1120 personer av 4000 spurte har liten eller ingen tillit til barnevernet, ifølge en undersøkelse Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) har bestilt om seg selv. Jeg er ikke blitt spurt, men ut fra personlige erfaringer er jeg enig med de 1120. Undersøkelsen var hovedoppslaget i Nyhetsmorgen på NRK P2 tirsdag. Ellers  har jeg

ikke sett den omtalt, og jeg mistenker at Bufdir har valgt tidspunktet for offentliggjørelse, tirsdag i den stille uken, med omhu. Samme undersøkelse er presentert på Bufdirs internettsider under overskriften Ny befolkningsundersøkelse: barnevernets omdømme bedre enn sitt rykte. Jeg har lest om igjen Elin Brodins kronikk fra 2009, Staten eier barna, og ser at lite har skjedd siden den ble skrevet.

Det store antallet uten tillit skulle selvsagt kommenteres da NRK presenterte nyheten. Til det hadde man valgt to representanter for

dem mistilliten retter seg mot. Den ene,  Bufdir-direktør Mari Trommald, valgte å bruke Facebook-kommentarer som sammenlikner Barnevernet med nazistene som eksempel på de 28 prosentene som har liten eller ingen tillit, deriblant meg. Den andre, Mimmi Kvisvik (leder for Fellesorganisasjonen, som organiserer bl.a. barnevernsansatte), ville ha mer penger. Dessuten var Vilde Adolfsen, leder for Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB), intervjuet, hun mente man måtte melde til Barnevernet selv om man ikke har tillit til det. Ingen som støttet kritikken mot barnevernet var intervjuet i løpet av tirsdagens nyhetsmorgen.

Mine personlige erfaringer med barnevernet har jeg fra én sak, der gode venner var sterkt involvert som støtte for en familie som ble rammet av etatens tiltak. De brukte meg som samtalepartner fordi de visste at jeg ikke ville bringe noe videre, og jeg kommer derfor ikke til å gå inn i detaljer i denne saken. Men jeg har sett alle dokumenter og kjenner saksbehandlingen etter i en periode å ha fulgt den nærmest daglig. Det jeg har sett, er gjentatte maktovergrep, ignorering fra barnevernets side om venners tilbud om hjelp til familien, besteforeldre som blir mistrodd. Det som sjokkerte meg mest, var kanskje at morens fastlege ble innkalt som Barnevernets vitne i Fylkesnemnda, der legens taushetsplikt var opphevet med loven i hånd. I løpet av den tiden det sto på, var mine venner i kontakt med mellom fem og ti barnevernsansatte i to kommuner, Én av dem fikk de tillit til, og hun sluttet før saken hadde fått sin avslutning, som dessverre var at moren ble fratatt omsorgen for barnet.

Med bakgrunn i denne saken var jeg for noen år siden tilstede på et møte i Fritt Ords lokaler, der en gruppe bekymrede personer med menneskerettighetsadvokat Gro Hillestad Thune i spissen ville belyse rettssikkerheten for barnevernsbarn (i NRK-innslaget fant man det ikke nødvendig å bringe inn slike synspunkter). Der ble det påpekt at Barnevernets to roller er uforenlige. Etaten skal hjelpe, samtidig som den også er anklagende og dømmende instans hvis hjelpen slår feil. Til behandling i Fylkesnemnda, som er laveste rettslige instans som kan frata foreldre omsorgen, har Barnevernet, som er den ene parten, all saksforberedelse. En kommentar i Resett sier det slik: “I norsk rettspraksis er du uskyldig til det motsatte er bevist. Innen barnevernet er du skyldig til du klarer (hvis du klarer) å bevise din uskyld.”

Ifølge boken Child Welfare Removals by the State, der professor Marit Skivenes er en av de tre forfatterne, ligger Norge høyt over sammenliknbare land når det gjelder tvangsplassering av barn (dette

fant man heller ikke interessant i NRK-innslaget). Ellers er det dessverre flere eksempler fra mediene på Barnevernets maktmisbruk. Her er noen:
¤ Fratatt omsorgen på grunn av barnets sykdom
¤ Barnevernet forsvarer egne feil.
¤ Fikk sønnen tlbake etter halvannet år.
¤ Hva nå, Høyesterett – har dommere ytringsfrihet?
Men det skal sterkt mot til for å stå opp mot de som truer med å ta fra deg barna dine, særlig når du vet du er den svake parten, derfor finnes det sikkert mange andre eksempler.

En gang ble et barns situasjon beskrevet for meg, og den som beskrev, spurte om saken burde meldes til Barnevernet.  Med min erfaring, som jeg beskrev så langt jeg kunne, var svaret at det kan være et sjansespill. Slik kommer jeg fortsatt til lå svare, inntil systemet er endret slik at det er mulig å ha tillit.

(Innlegget ble påbegynt 27.03.2018 og fullført 30.03.2018)

Se også:
Tilbakeblikk 06.04.2018
Tilbakeblikk 13.04.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
Tilbakeblikk 08.06.2018
Barn i krise (13.07.2018)
Tilbakeblikk 27.07.2018
Tilbakeblikk 17.08.2018
Tilbakeblikk 24.08.2018
Tilbakeblikk 07.09.2018
Tilbakeblikk 14.09.2018
Tilbakeblikk 21.09.2018
Tilbakeblikk 16.11.2018
Tilbakeblikk 21.12.2018
Tilbakeblikk 25.01.2019
Tilbakeblikk 15.02.2019
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no