Samme dag som Greta Thunberg heldigvis ikke fikk Nobels fredspris, sto et debattinnlegg i Aftenposten med tittel Fokus på frykt i klimadebatten skaper unødvendig angst. Der gjør Jonny Hesthammer og Sunniva Rose seg til talspersoner for en konstruktiv tilnærming til klimaendringene, med bl. a. atomkraft som en mulig del av løsningen. Innlegget er svar på en kronikk noen dager tidligere, der Morten Bremer Mærli og Halvor Kippe gir uttrykk for sin bekymring under tittelen Klima eller atomkrig.
Meningsutvekslingen er en ny vri på en annen kronikk med etterfølgende debatt i Aftenposten i juli. Da var kronikken av Hesthammer og Rose, som stilte spørsmålet Kan vi snart våge å snakke om kjernekraft?. De pekte på at FNs klimapanel (IPCC) anbefaler kjernekraft som ett av tiltakene for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Motforestillingene kom fra Daniella Slabinski i Natur og Ungdom. Nei, atomkraft er ingen løsning på klimakrisen skriver hun, med undertittel Hensikten helliger ikke middelet. Hun påpeker at IPCC-rapporten viser at fornybar energi vil måtte utgjøre en langt større andel av fremtidens energiproduksjon enn atomkraft, og sammenlikner levetidsutslipp av klimagasser fra et atomkraftverk og en vindmølle. Kronikkforfatterne svarer Jo, vi må faktisk ha kjernekraft og mener kjernekraft er det beste for klima og miljø .
Det ligger fagkunnskap bak alle argumentene i diskusjonene ovenfor, likevel er konklusjonene ulike. Om det finnes en nøytral “oppmann” som kan avgjøre saken, tviler jeg på. BBC-programmet Business daily gjorde et forsøk i juli med litt andre innfallsvinkler enn debattinleggene i Aftenposten.
Vindkraft var ett av alternativene til atomkraft for Slabinski i Natur og Ungdom. Det får hun ikke støtte for av Naturvernforbundets Silje Lundberg. Jens Ulltveit-Moe karakteriserte dette som et synspunkt av typen “skitt i Norge, leve Toten”.
Morgenbladet forteller at Grønn Ungdom (MDGs ungdomsparti) er forsiktig positiv til kjernekraft. Avisen har valgt overskriften Ett enkelt atomkraftverk kan erstatte alle de planlagte vindmøllene i Norge (bak betalingsmur, men innledningen sier mye).
Hva mener så klimaguruen Greta Thunberg om kjernekraft og vindkraft. Det eneste jeg finner på nettet, er referanser til en endret Facebook-post om kjernekraft, bl. a. omtalt på det tyske nettstedet Welt. Hun er god til å prate, men har, så vidt jeg kan huske, ikke kommet med konkrete innspill om hva som bør gjøres, bare kritikk over at ingenting er gjort. Denne mangelen på konstruktiv kritikk er bakgrunnen for min innledende lettelse over at hun ikke fikk Nobels fredspris. Fredsprisvinneren bør etter min mening ha knyttet noen handlinger til sine ord.
(Innlegget ble påbegynt 15.10.2019 og fullført 16.10.2019)
___________________________________________________________________________
Les også:
Klar tale fra Sunniva Rose (15.11.2019)
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Jonny Hesthammer har sendt denne e.posten:
Hei Torgeir,
Jeg har lest din blogg og synes du oppsummerer våre kronikker veldig fint. Sunniva og jeg er opptatt av klima og mener begge at fossilt på sikt skal fases ut. Ikke bare på grunn av klimaet, men også på grunn av luftforurensing som tar 8 millioner liv årlig. Men vi mener også at vi må forholde oss til Klimapanelets analyser som viser at det ikke er mulig å fase ut fossilt tidsnok til å nå 1,5 eller 2-gradersmålet. Da må vi nesten forholde oss til det og søke løsninger innenfor rammene av det Klimapanelets analyser viser. Det blir for enkelt å fokusere kun på en av løsningene. Gass er bedre enn kull fordi CO2-utslippene halveres samtidig som dødeligheten per 1000 TWh reduseres fra 100.000 til 4.000. Norge kan ha en viktig rolle både innen gassproduksjon og karbonlagring.
Denne kronikken tar for seg utfordringen med å elektrifisere verden med fornybart.