Gitar og trombone

«Hva skal dere med besøk av meg? Dere har jo Robert Normann,» sa den verdensberømte jazzgitaristen Django Reinhardt en gang. I dag er det 19 år siden Robert Normann døde, 81 år gammel. Han anerkjennes internasjonalt som en av jazzens gitarpionerer, men er mindre kjent for å stå bak Norges første musikkvideo. Der spiller han Harry Lime Theme, som i 2005 lå  på norsktoppen i ti uker – 44 år etter at Robert Normann spilte den inn.

Frode Thingnæs ville ha fylt 77 år i dag. Han er kanskje mest kjent som dirigent for Kampen Janitsjar, men var også jazztrombonist, komponist og arrangør. En av hans komposisjoner er Samba Loco, og når den spilles av Frode Thingnæs kvintett, er det vanskelig å sitte stille.

Den amerikanske skuespilleren James Stewart ville også fylt år i dag. Han var født i 1908, og hans musikalske tilknytning  for meg er gjennom rollen som Glenn Miller (også han trombonist) i filmen The Glenn Miller Story. Et av høydepunktene i filmen er scenen fra en

parade, der militærorkesteret som Glenn Miller dirigerer, spiller Saint Louis Blues March. Musikalsk foretrekker jeg innspillingen med The Army Air Force Band fra 1955.

Av de tre her omtalte, har jeg hilst på én, og det er pussig nok amerikaneren James Stewart. Det skjedde på speiderjamboreen i Idaho i USA i 1967, der jeg en kveld var leirbålsleder i min underleir. James Stewart var en av gjestene som opptrådte ved leirbålet. Som det fremgår av bildet, var jeg den gang ung og vakker, og dessuten

Ung og vakker leirbålsleder i underleir Marathon under verdensjamboreen i Farragut State Park, Idaho, USA i 1967.

kunnskapsløs om amerikanske filmhelter. Derfor ble jeg nokså overrasket over mine foreldres begeistring da de fikk høre at jeg hadde hilst på James Stewart.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Nasjonaldagen post festum

Årets 17. maifeiring ble stille og rolig for mitt vedkommende. Jeg ville nok blitt hjemme hele dagen, hadde det ikke vært for “terrorfaren” (en minimal fare sammenliknet med syklisten som passerte meg i 30 km/t med halvannen meters klaring da jeg gikk til Sandvika). Om noen hadde til hensikt å skremme folk til å holde seg hjemme, ville  ikke jeg være en av dem som lot seg skremme. Så jeg kastet glans over arrangementet i Løkkehaven, der jeg tilbrakte mesteparten av tiden i Sandvika museum Lofthe. Borgertoget deltok jeg ikke i, men fikk meg meg utmarsjen fra Løkkehaven med politiet til hest foran (har vi politihester i Bærum?) og Høvik janitsjar som spilte National Emblem så tonene fra USAs nasjonalsang ljomet over Leif Tronstads plass. Sikkert en hemmelig støtte til president Trump eller hans motstandere.

Også de voksne i borgertoget hadde flagg, om ikke i slike mengder som i barnetogene. Dagen før dagen hersket det uenighet mellom Aftenposten og Dagsavisen om hvilket ord man bruker om å løfte flagget og bevege det frem og tilbake. Dagsavisens Lars West Johnsen skriver i kommentaren Barnetog i terrorens tid? Vi har ikke noe valg: “Ingenting er mer verdt å rope tre ganger tre hurra for enn innvandrerunger iført det fineste i skapet, veivende det norske flagget.” I Aftenpostens kronikk skrevet av  Lorelou Desjardins (Til alle utlendinger: Her er de sosiale reglene du bør følge på 17. mai) står det: “For her er det ikke bare et par flagg som blir heist, det er bokstavelig talt titusenvis av flagg som blir viftet med, hengt opp, brukt som kakepynt og til og med malt i ansikter.” Personlig holder jeg en knapp på at man vifter med flagget. Veive tror jeg er påvirket av engelsk (wave the flag).

I den tiden jeg befant meg i Løkkehaven, ble Ja, vi elsker ikke sunget, men jeg tviler ikke på at de tilstedeværende ville klart det. Ifølge en spørreundersøkelse blant kontaktlærere er det imidlertid over en tredjedel av elevene på barnetrinnet som ikke kan første vers av nasjonalsangen. Langt færre klarer flere vers, heter det i omtalen av undersøkelsen. Hva betyr det? Ja, vi elsker har åtte vers, men de som synges, er vanligvis det første og de to siste. Det kan jo være til forvirring for oss (!) som kan alle åtte versene. Jeg husker en 17. mai i barndommen da Helge Seip holdt 17. maitalen ved Høvik skoles feiring av dagen. Han avsluttet med å be alle stemme i med “første og annet vers av Ja, vi elsker“. Mor, som kunne alle åtte versene, syntes det var litt rart, men fortsatte etter “… drømme på vår jord”, med “Dette landet Harald berget …”. Det var det ingen andre som gjorde. De eneste gangene jeg har vært med på å synge alle versene, var de årene jeg feiret nasjonaldagen i en liten bygd i Vest-Telemark. Vel, ikke absolutt alle. Der i bygda var nok de fleste motstandere av norsk EU-medlemskap, så verset med “Nu vi står tre brødre sammen” (Norge, Sverige og Danmark) var utelatt.

Med min beskjedne feiring fikk jeg heller ikke med meg noen syttendemaitale. Men to dager før dagen registrerte jeg hva Emanuela Walderhaug sa i Østlandssendingen, og det var syttendemaitale nok til å få meg til å oppsøke arrangementet i Løkkehaven.


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Elendig radio

Rettssaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen nærmer seg slutten, og NRK Alltid nyheter følger opp sin “prestasjon” fra åpningen av saken (se denne bloggens NRK Alltid nyheter? 14. januar)  ved å sende nærmest meningsløs radio i en times direkte overføring.

Redaksjonen oppfattet tydeligvis prosedyren i  rettssaken som så viktig at den ikke kunne vente på en journalistisk bearbeiding der hovedpunktene kom klart frem. Derfor var programleder Thor-Albert Frøsland (tror jeg – han presenterte seg ikke) rask til å sette over til Oslo tingrett, der “spennende” ting skjedde:

Etter dette fulgte et kvarters tid med aktor Kristine Schillings prosedyre, før det plutselig ble stille. Lyden kom igjen, men så fulgte ny stillhet. Etter hvert kom forklaringen, gjentatt flere ganger i løpet av den neste halvtimen:

Disse avbruddene og de til sammen tre-fire minuttene med total stillhet gjorde det umulig å følge tråden i prosedyren. Den NRK-medargbeideren som styrte hva som skulle sensureres, klarte heller ikke helt å følge opp dette.

NRK “Alltid nyheter” (anførselstegn kan brukes for å antyde at noe ikke er hva det gir seg ut for å være) valgte altså meningsløs overføring fra Oslo tingrett fremfor å følge opp journalistisk de andre sakene som var nevnt i nyhetsbulletinene fra 7 til 9 fredag morgen (nevnt her i den rekkefølgen de dukket opp i sendingene):

  • Bønder blokkerer utkjøring av varer til dagligvareforretninger.
  • Færre tar ekspressbuss.
  • Trump vil ha oppmerksomheten over på utenlandsturneen.
  • Lot IT-direktør får ny toppjobb i staten etter IT-blemme.
  • Lam og sauer tatt av ulv ved Solbergfoss, Askim, Østfold.
  • Jordmorforbundet: Følgetjenesten for fødende fungerer ikke.
  • Presidentvalg i Iran.
  • Togproblemer på Nordlandsbanen og Vestfoldbanen.
  • Filmen om Joshua French og Tjøstolv Moland.

Redaksjonens prioritering er helt ubegripelig.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 20

Om uttrykket alternative fakta (AF)

___________________________________________________________________________

AF-1: Språksløv aktor: At en NRK-journalist ikke vet forskjellen på årvåken og overvåkende (omtalt her 6. mai i innlegget Norsk(?) rikskringkasting), er flaut. At en så fremtredende jurist som Spesialenhetens aktor i Cappelen/Jensen-saken roter med dette, er mer skremmende. Det kan ikke være en forsnakkelse, hun leser fra et manuskript.

oooOOOooo

AF-2: Kriminelt dårlig håndverk: I rettssaken mot Gjermund Cappelen og Eirik Jensen har oppussingen av et bad vært en del av korrupsjonsanklagen. I Kristine Schillings prosedyre viser det seg at også kvaliteten av håndverkernes arbeid og hva badet kunne tåle, er et tema:

oooOOOooo

AF-3: Republikaner hyller kongehuset: Årets leder for 17. maikomiteen i Oslo var Bjørnar Moxnes, representant for Rødt i bystyret og motstander av kongedømme som statsform. At dilemmaet mellom politisk standpunkt og tildelt verv ble en påkjenning, fremgår tydelig av bildet og overskriften “Fri” på Aftenpostens forside 18. mai.

,

.

.

.

oooOOOooo

AF-4: Google anmelder: En ukjent bilist har påført skade på gjerdet her på bruket, og for å få reparasjonen dekket av forsikringen, måtte jeg anmelde skadeverket. På nettet kan det se ut som om Google har overtatt anmeldelsene fra det nedlagte Asker og Bærum politidistrikt.

oooOOOooo

AF-5: Gledelig tilbakevending: Dette sto i Budstikka for en uke siden:

Oppslaget må bety at Arne Bendiksen (1926-2009) planlegger å gjenoppstå fra de døde. Intet ville vært hyggeligere, og hvis det skjer, burde det markeres med en festforestilling i f. eks. Den norske opera.

___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 19,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 26. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

  • Debatten om russen fortsetter, utlendinger uttaler seg om norsk russerfeiring og en av bussene som var omtalt her forrige uke, er blitt frastjålet utstyr. Se kommentar under innlegget Russetid før og nå.
  • Kongeparet feiret sine 80-årsdager denne uken. NRK-programmet Torp 21. februar i år (kong Haralds fødselsdag) handlet om kong Harald, og er høyst severdig.

Melodi Grand Prix

I kveld er det finale i Eurovision Song Contest (ESC). Denne “musikk”-konkurransen var her til lands tidligere bare kjent som Melodi Grand Prix (MGP). Anførselstegnene rundt ordet musikk ovenfor står der fordi musikken har kommet mer og mer i bakgrunnen for show og annet – tror jeg. For jeg hører nok ikke til programmets målgruppe, og det er mange år siden jeg sluttet å se på MGP. Men selv jeg har registrert at programmet har frembrakt enkelte musikalske godbiter.

Den første norske finalevinneren jeg husker, er selvsagt Voi – voi med musikk og tekst av Georg Elgaaen. Nora Brockstedt sang den til delt fjerdeplass da Norge deltok i ESC for første gang i 1960. Hun fremførte den iført et samisk-inspirert kostyme. Men sangen hadde ikke noe med samer å gjøre ut over tekstfrasen “hørte jeg en samepike sang” og tittelen, som kan se samisk ut, men som er finsk.

Samepolitisk til gagns var derimot Sámiid ædnan (samisk jord) med musikk av Sverre Kjelsberg og tekst av Ragnar Olsen. Sangen vant den norske finalen i 1980. Dette var mens striden om utbygging av Alta-vassdraget sto på som verst, en strid som også ble preget av kamp for samiske rettigheter.

I 1965 het den norske vinnermelodien Karusell. Men melodien jeg husker fra det året, er Med lokk og lur (musikk: Toralf Tollefsen, tekst: Juul Hansen). Dette året skulle publikum stemme pr. post, og da tilhørte jeg nok programmets målgruppe, for jeg oppfordret min omgangskrets til å stemme på denne melodien. I versjonen med Nora Brockstedt og Egil Kapstads trio synes jeg fortsatt dette er en perle.

Min favoritt av de norske MGP/ESC-bidragene er uten tvil Intet er nytt under solen, (musikk og tekst av Arne Bendiksen), I den internasjonale finalen i 1966 fremførte Åse Kleveland den, dels til eget gitarakkompagnement, med Øivind Bergh som dirigent i Egil Monn-Iversens arrangement. Resultatet ble en tredjeplass, den beste norske plasseringen til da. Sangen går i 5/4 takt, noe som ikke akkurat er vanlig for musikk i denne genren. Når man hører den kanskje mest kjente låten i denne taktarten, Take five (musikk av Paul Desmond, innspilt av Dave Brubeck Quartet i 1959), er det liten tvil om hvor Arne Bendiksen har hentet sterk inspirasjon fra …

For 27 år siden i dag fikk Norge sin andre seier i den europeiske finalen med Nocturne (musikk: Rolf Løvland, tekst: Petter Skavlan) fremført av den irsk-norske duoen Secret Garden (Fionnuala Sherry og Rolf Løvland). Også her synes jeg inspirasjonen er lett å høre i irske Enyas Waterfall.

“Det er langt å gå,” sang Jahn Teigen i Mil etter mil (musikk og tekst av Kai Eide),, som vant den norske finalen i 1978. Og det er langt å gå fra de første norske MGP-sendingene på 1960-tallet til dagens ESC-finale i Kiev. Som nevnt innledningsvis har ikke jeg gått så langt. Jahn Teigen, derimot, oppnådde stor suksess med sangen, til tross for – eller egentlig på grunn av – at den fikk null poeng i den europeiske finalen. Det var nemlig første gang dette skjedde etter poengreglene fra 1975, noe Jahn Teigen var flink til å utnytte for alt det var verdt. Dessuten sang han bra.

Årets finale vet jeg lite om. Men jeg kan anbefale Geir Rakvaags kommentar Musikkens største mørke i Dagsavisen.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Neger før og nå

Uttrykket negerarbeid er ikke lenger i bruk om tungt, slitsomt arbeid. Men hva med andre uttrykk som har tilsvarende nedsettende valør? Synes man det som blir sagt, er uten fornuft, kan det kalles kjerringpreik. Gubbevelde er beslutninger gjort av menn som er eldre enn og gjerne har motsatt kjønn av den som uttaler seg. Felles for disse tre uttrykkene (det finnes flere av samme type) er at de bruker en gruppebetegnelse (neger, kjerring, gubbe) til å karakterisere noe med. Det fungerer bare hvis det er noenlunde enighet om hvilken karakteristikk som ligger i betegnelsen. Damene i syklubben Nålens hvile bruker neppe uttrykket kjerringpreik, og herrene i Rotaryklubben snakker neppe om gubbevelde.

Kjerring og gubbe som selvstendige ord har ikke noen spesielt negativ valør (kjerring kan ha det). Men hva med ordet neger? Som betegnelse på en mørkhudet person er det nå helt ute av bruk. Slik bør det nok fortsatt være, ettersom flertallet av de som ville falle inn under betegnelsen, visstnok oppfatter den som diskriminerende. Men jeg synes ikke dette bør få tilbakevirkende kraft. En mørkhudet USA-borger kalles ikke negro i dag. Men i Martin Luther Kings berømte tale 28. august 1963 (“I have a dream …”) er negro den eneste betegnelsen han bruker om det som i dag visstnok heter afro-american. Ingen ville vel av den grunn tenke på å utelate talen fra amerikansk historie, eller å erstatte ordet med pipelyd hver gang det dukket opp?

Tilsvarende har vi norske kulturuttrykk som bør få stå som de er, selv om ordet neger forekommer – i hvert fall når betegnelsen åpenbart er ment bare som et begrep for mørkhudet person. Lyrikeren Hans Børli skriver i sitt dikt Louis Armstrong (1962) om jazzmusikerens “skinnende tone av lys / som gjennomstråler negernatta”. Et annet av hans dikt heter Negerhender (1972). I begge diktene er neger brukt slik det var vanlig på Børlis tid, og uten snev av diskriminering. På 1950-tallet kom Thorbjørn Egners vise om Vesle Hoa: “Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa“. Ordet er ingen nedsettende betegnelse her heller, bare en opplysning om at denne gutten kommer fra Afrika. Tilsvarende bruker Arne Moslåtten det i Hellbillies-låten På Ål stasjon (1996).

Hvorfra kom ideen om neger som en diskriminerende betegnelse? Jeg har mistanke om at den kan være importert fra amerikansk-engelsk, eventuelt i kombinasjon med politisk korrekt norsk velmenthet. En annen “forbudt” betegnelse er sigøyner, som skulle erstattes av rom. Slik jeg oppfattet det, var bakgrunnen at sigøyner ble assosiert med småkriminell virksomhet. Første gang jeg hørte rom-betegnelsen brukt, var i et nyhetsoppslag om rom-kvinner som hadde svindlet det norske trygdesystemet …

Bakgrunnen for disse tankene om ord som er eller ikke er diskriminerende, er rettssaken fra Porsgrunn, der en kvinne fikk en bot på 10.000 kroner for å ha brukt ordet neger på en nedsettende måte (saken er anket). Dette var tema for et innslag i NRK Alltid nyheter tirsdag denne uken, med interessante betraktninger av førstelektor Kjell Terje Ringdal ved Høyskolen Kristiania.

På Aftenpostens ungdomsdebattside SiD skrev Live Levin i april om temaet fra en litt annen synsvinkel i innlegget Jeg er den eneste etnisk norske på trinnet, og jeg har hatt en fantastisk oppvekst. NRK-journalisten Finn Tokvams ytring Det farlege språket er også et innspill i denne sammenhengen.

Et nettsøk på neger gir lesestoff for flere timer. La meg avslutte med noe jeg synes er et godt råd i denne sammenhengen: Du skal være svært kritisk med hvem du lar deg fornærme av.

Se også Tilbakeblikk 25.12.2020.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Blir jeg mobbet av Bærum kommune?

Bærum  kommune har nok sett seg ut meg som mobbeoffer. Annen forklaring finner jeg ikke på at jeg stadig blir utsatt for “hendelser” som jeg isolert sett ville betraktet som uhell, men som samlet sett kan være noe annet.

Sist ute var Vann og avløp. Torsdag la de dreneringsrør bortenfor garasjen, noe jeg ikke så fordi garasjen stenger for utsikten. Men i sekstiden om ettermiddagen oppdaget jeg gravemaskinen, som sto to meter fra garasjeporten, slik at det var umulig å komme inn eller ut. På gravemaskinen var det ingen identifikasjon, men jeg så arbeidet som var gjort, og antok at maskinen tilhørte Vann og avløp eller noen som arbeidet for denne etaten.

Hvor  henvender man seg etter kontortid om et slikt problem? Jeg slo opp på “Parkering” på Bærum kommunes nettsider. Der sto det at ved slik parkering som jeg var utsatt for, måtte man henvende seg til politiet utenom kontortid. Det syntes jeg var litt drøyt i første omgang. I stedet fant jeg en døgnåpen vakttelefon for Vann og avløp (faktisk kommunens eneste døgnåpne vakttelefon). Som ventet visste ikke han som betjente denne telefonen noe om arbeidet ved min garasje. Jeg endte med å sende e-post og tekstmelding til tjenesteleder for Vann og avløp, før jeg måtte ut til en avtale. Men først låste jeg døren til gravemaskinens førerhus med en sykkellås med mitt telefonnummer på. Jeg ville gjerne snakke med den som hadde plassert maskinen foran min garasje.

Svar på e-posten kom mens jeg var ute, med beklagelse m.m.m.. En fra Vann og avløp hadde også ringt meg, men jeg hadde ikke hørt telefonen. Og om morgenen ringte han som hadde parkert gravemaskinen. Jeg spurte hvordan han hadde tenkt seg at jeg skulle kunne komme inn eller ut av garasjen. Han syntes visst det var et rart spørsmål, siden han ikke hadde sett noen aktivitet ved garasjen mens de holdt på med arbeidet. Min antydning om at han burde ha spurt før han sperret garasjen, ble møtt med at jeg kunne ha kommet ned og fortalt at han ikke måtte parkere slik at den ble sperret. Jeg kan ikke huske at han ba om unnskyldning.

Ovenfor lanserte jeg meg selv som mobbeoffer. Forrige “hendelse” skjedde riktignok i 2011, men den rammet bare meg og ingen andre i nabolaget.  Det kom en kommunal brosjyre med melding om at buskas som hindret sikt langs veien, ville bli fjernet maskinelt, og at de som ønsket pen beskjæring, måtte gjøre det i løpet av to uker. To dager senere hadde en traktor barbert trærne langs gjerdet hos meg så flisene føk.

Året før var det vårrengjøringen av veien som “rammet” meg. En av feiemaskinene hadde fått en oljelekkasje, og hadde sluppet ut rikelig med olje i en stripe nokså nøyaktig langs mitt gjerde, og bare der. Det regnet ganske kraftig den dagen, og mye av oljen rant inn på    gårdsplassen slik at jeg måtte legge ut lemmer så vi kunne gå inn uten å dra med oss olje. Så vidt jeg vet, ble det ikke gjort noe for å fjerne oljesølet i veien, f. eks. strø på absorberende middel. Og det ble i hvert fall ikke gjort noe for å varsle oss som var berørt av det.

Mange mener sikkert at jeg tar for hardt i når jeg kaller disse hendelsene for mobbing. Men det er et faktum at slike hendelser, og tilsvarende hendelser som jeg har hørt om fra andre, gjør at jeg raskt får piggene ut i kontakt med Bærum kommune. Det skjer ut fra praktisk erfaring, og da blir kommunens visjon “Sammen skaper vi fremtiden – mangfold, raushet, bærekraft” bare tomme ord til festbruk.
___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Alternative fakta – uke 19

Om uttrykket alternative fakta (AF)

___________________________________________________________________________

AF-1: Alternativ virksomhet: Denne bloggens trofaste følgere savnet kanskje forrige ukes Alternative fakta. De måtte utelates fordi mye tid gikk med til vårarbeid i hagen i det fine været den uken, og fordi innlegget Løkketangen, trebyen som kunne blitt Sandvikas “gamla stan” ble mer arbeidskrevende enn jeg hadde trodd. Forsømmelsen skal forhåpentligvis ikke gjenta seg.

oooOOOooo

AF-2: Endelig vinter: Snøen kom sent i år, det skjedde denne uken. Det er så sent at værvarsler Bente Marie Wahl har glemt den meteorologiske betegnelsen på dette frosne vannet som faller ned fra himmelen. Min betegnelse er “denne avskyelige substans som legger seg som en klam hånd over alt levende liv”.

oooOOOooo

AF-3: Ukens Gro Holm: I Alternative fakta for to uker siden kom det frem at Gro Holm har skjerpet seg på bakgrunn av innlegget Radiolyd på innpust. Nå har hun skjerpet seg  ytterligere.

oooOOOooo

AF-4: Det er vår! Forrige uke foran hovedbygningen: Forsytia i full blomst. Denne uken foran sidebygningen: Forsytia med blomster og blad, naboens kirsebærtre i begynnende blomstring – og Soria Moria-slottet borte på Nesoddlandet, omtrent der Sunnaas sykehus ligger.

Klikk på bildene for fullskjermvisning.

   

oooOOOooo

AF-5: Blogg-sponsing: “Det er ikke lenger plass til personen bak bloggen. Det er kun plass til sponset sminke.” Dette skriver Hege Kyte på SiD-sidene i Aftenposten. La meg understreke: Denne bloggen inneholder ikke noe om sponset sminke!! Ikke noe sponset i det hele tatt, egentlig. Men hvis noen har lyst til å sponse, er jeg villig til å diskutere det.

oooOOOooo

AF-6: Rakler er noe herk: Astma- og allergiforbundet advarte nylig mot kraftig spredning av bjerkepollen. Heldigvis har ikke mine luftveier anlegg for å bli plaget av det. Men siden jeg bor under et bjerketre, plages jeg av det på andre måter, f. eks. ved at jeg er allergisk mot gulvvask.


___________________________________________________________________________

Share
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 18,   årgang 2

___________________________________________________________________________

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Dette er 25. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________

SIDEN SIST:

Venter fortsatt på at Expert skal komme med en utredning. Tålmodigheten er snart slutt.