Kategoriarkiv: Språk

Godbiter for språknerder

26. januar 2018 Torgeir Oma

Som språknerd er jeg avhengig av flere kilder til opplysning. En viktig egenskap for en språknerd er nemlig å tvile på egne kunnskaper og ferdigheter. Ved den minste usikkerhet må teksten kontrolleres mot sikre kilder. Her er noe av det jeg bruker, dels oppslagsverk, dels kilder som tilfører meg generell kunnskap.

Det Norske Akademis ordbok (NAOB)
Denne nettbaserte videreutviklingen av Norsk Riksmålsordbok har vært tilgjengelig på nettet siden november, og ble offisielt åpnet denne uken. NAOB er mitt hovedoppslagsverk (har erstattet Bokmålsordboka) når det gjelder rettskrivning og riktig bruk av ord. Alle viktige opplysninger står i det skjermbildet som kommer opp når man har søkt på et ord: skrivemåte, bøyning, uttale, betydning og bruk. Det siste inkluderer eksempler, helt fra gamle litterære tekster til moderne avisspråk.

Nynorskordboka
Når jeg skriver nynorsk, er Nynorskordboka et nødvendig oppslagsverk. Her er bøyningsformer det viktigste for meg. Til en viss grad gir Nynorskordboka også eksempler på bruk av ord og uttrykk.

Språket vårt
I Aftenposten har Per Egil Hegges faste spalte Språket vårt vært et daglig innslag siden en gang i 2005 (jeg tror ikke den har uteblitt én eneste dag). Hegge har sitt spesielle skråblikk på språklige fenomener, og spalten er en daglig kilde til ny kunnskap.

Det er vel i tråd med NRKs retningslinjer at det som fyller mest plass øverst på Språkteigens Facebookside, er et bilde av programlederen. Klikk på bildet for å lese min rettelse til et svar av Sylfest Lomheim.

NRK Språkteigen
Radioprogrammet Språkteigen på NRK P2 tar opp alle slags temaer som har med språk å gjøre, og kan derfor bli litt “løst i fisken”. Lytterspørsmål er et fast innslag, men jeg har aldri fått svar på noe innsendt spørsmål. Til gjengjeld har jeg korrigert et svar ganske nylig. Det gjorde jeg med et innlegg på programmets Facebook-side, men så vidt jeg vet er korreksjonen ikke blitt videreformidlet til lytterne.

Den opprinnelige korrekturlakken for stensil. Skrivemaskinens bokstaver slo hull i det voksbelagte papiret på stensilen, slik at trykksverte kunne presses gjennom og ut på arkene som skulle trykkes. Skrev man feil, kunne hullet tettes med korrekturlakk, og man kunne skrive på nytt.

I Budstikka sto det nylig en artikkel om Jens Barland, som har samlet ord som har gått ut av bruk. I kommentarfeltet skriver Ivar Nielsen om ordet korrekturlakk:
___“Tips for korrekturlakk.Når det er mørkt og du har glemt å ___skru på utelyset kan du se nøkkelhullet som en hvit prikk mal ___kun selve nøkkelhullskiven den som roterer, Muligens et ___gammelt råd fra blendingstiden under krigen?”
Jeg tror Iver Nielsen er født på 1960-tallet, eller kanskje har han ikke hatt nærkontakt med kontorlivet slik det artet seg før 1970? For vi gamle vet at korrekturlakk er en rød, tyntflytende væske som ble brukt for å rette feil på en svertestensil (alle vet hva det er?). Hvit korrekturlakk kom mye senere, og fantes neppe under krigen, enten vi nå snakker om siste verdenskrig eller Vietnam-krigen.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 25.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Språk

Språkfeil som morer nerder – og kanskje flere?

15. desember 2017 Torgeir Oma

A-magasinet i Aftenposten kommer hver fredag med en kryssordoppgave som er morsom på to måter. Det viktigste er selvsagt at den er morsom som kryssord, med passe vanskelighetsgrad for meg, og med måter å gi stikkord på som er litt annerledes enn andre kryssordoppgaver jeg løser. Men så er den også morsom fordi stikkordene av og til har en orddeling som tar hensyn til alt annet enn norske orddelingsregler.

Man kunne jo håpe at eksemplene ovenfor viser unntak, men det er systematisk. Her er et lite utvalg fra et par andre kryssordoppgaver:

De som har som yrke å snakke inn i en mikrofon, stiller seg lagelig til for hugg når det gjelder språkfeil – eller kanskje mangel på allmennkunnskap. Ole Bull skrev i sin tid melodien Seterjentens søndag, og brukte trolig formen “seterjenten” fordi han var fra Bergen, der dialekten har intetkjønn og felleskjønn (huset, gutten/jenten). Slik ble det ikke da Martin Fjørtoft skulle fortelle om de nye tikronemyntene i februar 2010:

Og så er ordvalget viktig, særlig for folk i høye posisjoner. “Det hjertet er fylt av, renner munnen over med,” heter det i et gammelt ordtak med opphav i Bibelen (Matt. 12.34). Det slo kanskje til da kronprinsesse Mette Marit ble intevjuet på direkten da kronsprinsfamilien for noen år siden dro på langtidsreise til utlandet. Men noen i NRK hørte intervjuet i formiddagssendingen, og fikk forbedret det til ettermiddagssendingen. I mitt arkiv har jeg begge versjoner, så her er først originalen (svak lyd!) , så den forbedrede utgaven:

Klikk på bildet for å lese Halvor Hegtuns petit (Aftenposten 02.12.2017).

Nytale er et begrep hentet fra den norske oversettelsen av George Orwells fremtidsroman 1984 (det året var fremtid da romanen utkom i 1949). I en petit som sto i Aftenposten for et par uker siden, harsellerer Halvor Hegtun over dagens variant av begrepet.

Siden jeg er språknerd, avslutter jeg med en vits som forutsetter kunnskap om minst tre språk: dansk (eller norsk), fransk og tysk. Min kilde er den danske entertaineren Eddie Skoller, og jeg tror han også er opphavsmann:
Warum sagen die Franzosen immer “et toi”?. Es heisst ja Futteral!

(Innlegget ble påbegynt 13.12.2017 og fullført15.12.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Språk

Norske ord med engelsk betydning

4. november 2017 Torgeir Oma

Klikk på bildet for å høre innslaget i Språkteigen om å pause.

Dette innlegget ble påbegynt i mitt hode etter at jeg sist søndag hørte Språkteigen på NRK. Lytteren Unn Simonsen spurte om å pause er blitt et nytt verb, og mot slutten av svaret sa språkforsker Toril Opsahl at i den grad det har skjedd, har overgangen fra substantiv til verb fått god hjelp fra engelsk. Påvirkning fra engelsk på norsk språk er et tema som kunne fylt mange utgaver av språkteigen.

I tidligere utgaver av bloggen har jeg påpekt den utstrakte bruken av engelske uttrykk i norsk dagligtale (Norwenglish 1) og skrift (Språklig jåleri). Eksempelet fra Språkteigen dreier seg mer om hvordan ord og uttrykk på norsk blir påvirket av den engelske betydningen av likelydende eller liknende ord. Inntil for noen år siden var pause noe som forekom bl. a. i fotballkamper. Nå omtales det stadig oftere som hvile, som jeg tror kommer fra det engelske rest, som betyr hvile eller pause. I august skrev Olivia Knudsen i Budstikka om planene for en skulpturpark under vann ved Sjøholmen, der det skulle plasseres “300 figurer man kun kan spotte om man tar på seg dykkermaske og svømmer ned til 12 meters dyp”. Å spotte betyr på norsk å håne, gjøre narr av e.l., og man skal være kunsthater av rang for å gjøre som journalisten antyder. Jeg tror hun mente se, betrakte, få øye på e.l. Sysselmann Kjerstin Askholt (mis)brukte samme ord i forbindelse med letingen etter det russiske helikopteret som styrtet på Svalbard:

Samme fenomen finner vi i to aviseksempler fra henholdsvis Dagsavisens reiselivsjournalist Christine Baglo og Aftenpostens tegneserie Skarpe kanter av Vebjørn Verlo og Audun Røberg jr.. Jeg overlater til leseren å finne den skjulte engelsken (klikk på illustrasjonene for en mer leselig versjon) – den norske betydningen av ordene står i billedteksten.

På Sri Lanka gror kanel … Norsk: vokser. (Dagsavisen 18.10. 2017).

Høyre taleboble: Jeg vet. Norsk: Jeg vet det. (Aftenposten 16.10.2017).

Også i språkstrukturen finner vi tendenser til anglifisering, og det er ikke noe nytt fenomen. Første gang jeg la merke til det, var da TV2 innførte “værdamer” til forskjell fra de trauste, mannlige meteorologene som NRK holdt seg med. Værdamene fra Storm Weather Center (engelske navn er tryggest for norske seere) meldte at det “vil blåse frisk bris”, slik det på engelsk må hete “will blow” når man bruker futurum. Herrene fra Meteorologisk Institutt sa “det blir frisk bris”, slik norsk også kan uttrykke futurum. Lillebjørn Nilsen skrev visa Bysommer i 1979 med bl, a. disse linjene:
___“Det er sommer i Studenterlunden,
___Der går jentene med smil om munnen.”
Skulle han “modernisert” teksten til dagens norsk (vi ser bort fra det rytmiske), ville siste linje sluttet med munnene sine, slik det på engelsk heter their mouths. .

I Språkrådets tilstandsrapport om norsk språk (fremlagt tidligere i høst) er hovedtendensen at engelsk vinner frem på mange samfunnsområder. Derfor har Språkrådet nedsatt (eller “satt ned”, som Språkteigen sier) et ekspertutvalg som skal peke ut de samfunnsområdene der det i det kommende tiåret blir viktig (eller “vil være viktig”, som Språkteigen sier) å sette inn språkpolitiske tiltak. Jeg blir litt skeptisk til ekspertisen når jeg hører at et av medlemmene i utvalget, lingvistikkprofessor Terje Lohndal, åpenbart ikke kjenner til forskjellen på ordene ovenfor (= høyere enn) og overfor (= midt i mot, ansikt til ansikt med):

Saken ble belyst i NRKs Språkteigen i begynnelsen av september, og til utvalget kan vi jo si: Good luck!.

(Innlegget ble påbegynt 30.10.2017 og fullført 02.11.2017)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Språk

Språkfeil som går i reprise

28. oktober 2017 Torgeir Oma

Kalibrer språkøret, og hør på dette lille klippet fra NRK-programmet Her og nå tirsdag 20. juni:

Den som ikke skvatt litt ca. 4 sekunder ut i klippet, hørte enten ikke godt nok etter, eller har en feil på språkøret.

Som den språknerd jeg er, har jeg lagd en liten film med utgangspunkt i dette klippet. Hun som snakker i klippet, er NRKs reporter Aina Indreiten.

Språkfeilen i det lille klippet er av liten betydning for norsk språkhistorie. Men den er et eksempel på hvordan en feil blir gjentatt flere ganger i et riksdekkende medium som påvirker norsk språk. Innslaget ble trolig sendt første gang i Østafjells, NRKs distriktssending for Telemark, Buskerud og Vestfold. Så ble det sendt i Her og nå om ettermiddagen, og gjentatt i reprisen av programmet på NRK Alltid nyheter om kvelden. Siste gjentakelse var søndag, i høydepunktene fra ukens Her og nå. Når mange språkfeil – for de er mange – blir gjentatt på tilsvarende måte, kan det få betydning for norsk språkhistorie.

NRK har språkregler som ble vedtatt for syv år siden. I reglene står det ingenting om at medarbeidere som begår språkfeil, skal gjøres oppmerksom på det. Så Aina Indreiten lever trolig i uvitenhet om sin irregulære uttale til hun eventuelt leser dette.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Medier, Språk

Sommerradio i NRK

5. august 2017 Torgeir Oma

Klikk på bildet for å se det i leselig størrelse.

“I Alltid nyheter i sommar er det eit litt endra sendeskjema”. Denne meldingen sender NRK Alltid nyheter etter dagsnyttsendingen kl. 9 på hverdager. Hva “litt endra” betyr, kan du se på illustrasjonen til høyre. Sendeskjemaet lengst til venstre er fra en tilfeldig valgt hverdag i mars. I midten står sommerens sendeskjema med alle NRK-produserte innslag – da blir det mange hull. Lengst til høyre står sendeskjemaet med alle innslagene som er unike for Alltid nyheter, altså ikke produsert sammen med andre NRK-kanaler – da er det helt tomt. Her kan man ikke betegne “litt endra” som en underdrivelse, uttrykket har fått en helt ny betydning.

Men NRKs nyhetsredaksjon lager i hvert fall Nyhetsmorgen, en to timers sending fra syv til ni alle hverdager? Ja … men. De to timene er i realiteteten en drøy halvtime med originalstoff som blir gjentatt én gang senere i Nyhetsmorgen og én gang i Dagsnytts hovedsending kl. 07.30. Etter denne dagsnyttsendingen kommer et utenriksinnslag som først ble sendt i Urix på lørdag, deretter et kvarter med et politikerportrett som blir sendt i reprise en time senere. Halvtimen med originalstoff inkluderer også presserunde to ganger og nyhetsoppsummering kvart på og kvart over hver time. Og alt som er sendt fra syv til ni, både nytt stoff og repriser, går altså i reprise fra ni til elleve.

Sommervikarer betjener tydeligvis mange funksjoner både i Alltid nyheter og andre NRK-kanaler. Derfor blir man ikke overrasket når ni-nyhetene blir etterfulgt av først to minutter total stillhet, deretter to minutter BBC World (som begynner og slutter midt i en setning) før reprisen på nyhetsmorgen begynner – uten noen kommentar til det foregående. Eller når det

Klikk på bildet for å høre “Alltid nyheter” (anførselstegenene er bevisst valgt) etter ni-nyhetene 3. juli 2017.

i stedet for Dagsnytt blir helt taust på NRK Jazz – og ingen forklaring.

NRK har 16 forskjellige radiokanaler. Jeg hører på Alltid nyheter om morgenen og NRK Jazz om kvelden. Hvis de er representative for resten av kanaltilbudet, er det et spørsmål om NRK burde redusere kvantiteten og øke kvaliteten.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!

Kultur, Medier, Språk

Språklig jåleri

5. august 2017 Torgeir Oma

De tre brosjyrene til høyre lå i postkassen en dag i forrige uke. Det er håndverkere som tilbyr tjenester en villaeier kan ha bruk for. Innehavernes navn slik de er oppgitt i Brønnøysundregisteret, kan tyde på et opphav i Polen eller et av de baltiske landene. Derfor er det kanskje ikke så rart at brosjyrene er forfattet på engelsk, bortsett fra at de er laget for det norske markedet, der gjengs språk fortsatt er norsk. Eller …?

Et par dager etter håndverkerbrosjyrene kom de første reklameavisene knyttet til at skolestart nærmer seg. “Back to school” heter det hos Elkjøp. Av de ti (!) reklametrykksakene denne dagen, var tre (Coop Extra, Coop Mega og Lefdal) uten språklig jåleri. De øvrige hadde “pyntet” seg med engelske uttrykk for å vise – ja, hva vil de vise med det?
– Elkjøp: Back to school
– XXL: All sports united
– Jysk: Scandinavian Sleeping & Living
– Staples: Make More Happen
– Princess: Better cotton initative
– Power: Kick start
Det er kanskje ikke så rart at utenlandskfødte håndverkere lager reklamebrosjyrer på engelsk?

I en tidligere blogg viste jeg en liste over engelske uttrykk brukt i norsk og kalte det “norwenglish”. Av de podcastene jeg hører på, er det særlig i Aftenpodden jeg legger merke til slik bruk av engelsk. Det grafiske bildet nedenfor av podcasten viser at særlig kulturredaktør Sarah Sørheim utmerker seg i så måte. De andre to podcastdeltakerne, politisk redaktør Trine Eilertsen og politisk journalist Lars Glomnes, er på et mer “vanlig” engelsknivå. Jeg har ikke registrert samme bruk av engelsk hos noen av de tre når de skriver. Kanskje er engelsken i Aftenpodden et resultat av at podcasten har en uhøytidelig form som gjør deltakerne mindre bevisst på språket enn når de skriver.

Lydgraf av Aftenpodden 6. juli 2017. Klikk på bildet for å se listen over de engelske uttrykkene og høre podcasten.

Men også i skrift er dette “engelsk i norsk”-fenomenet å finne. Professor Dag O. Hessen har jeg hørt i forskjellige radio- og TV-programmer, der jeg husker ham som klar og velformulert. Det er han også i kronikken Sannhet til salgs, som sto i Dagsavisen og Agenda Magasin i juni. Men i hvert avsnitt unntatt det siste står ett eller to engelske uttrykk brukt som om de var norske.

Nå er ikke dette noe nytt fenomen. Det som i dag kalles tenåringer, ble av mange kalt teenagere i min oppvekst, og lenge før det var betegnelsen backfish. Under vinterolympiaden i Oslo i 1952 tror jeg det ble sunget “Seier’n er vår”, men da Norge vant VM-finalen i håndball (Kristins hall på Lillehammer 1999), var dette hva man hørte i reportasjen:

For meg signaliserer overdreven bruk av motespråk (for tiden engelsk) en form for mindreverdighetskompleks. Det er ikke noe særnorsk fenomen, jeg tror det forekommer i mange små land. Dansken Christian Wilster (1797-1840) hyllet i et minnedikt Ludvig Holberg for hans arbeid for å fremme dansk språk. Noen linjer sto i en av mine skolebøker i folkeskolen:
_____“Hver Mand, som med Kløgt gik i Lærdom til Bund,
_____Latin paa Papiret kun malte,
_____med Fruerne Fransk, og Tydsk med sin Hund
_____og Dansk med sin Tjener han talte.”
Kanskje vi trenger en ny Holberg, som kan ironisere over og latterliggjøre jålespråket “norwenglish”. Men det ligger nok langt frem i tid at Norge får en språklov på linje med den Frankrike fikk i 1994, der det står at fransk skal være «språk for utdanning, arbeidsliv, handel og offentlige tjenester (…) og for skrevet, talt og audiovisuell reklame.»

I rest my case.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Musikk, Språk

Neger før og nå

13. mai 2017 Torgeir Oma

Uttrykket negerarbeid er ikke lenger i bruk om tungt, slitsomt arbeid. Men hva med andre uttrykk som har tilsvarende nedsettende valør? Synes man det som blir sagt, er uten fornuft, kan det kalles kjerringpreik. Gubbevelde er beslutninger gjort av menn som er eldre enn og gjerne har motsatt kjønn av den som uttaler seg. Felles for disse tre uttrykkene (det finnes flere av samme type) er at de bruker en gruppebetegnelse (neger, kjerring, gubbe) til å karakterisere noe med. Det fungerer bare hvis det er noenlunde enighet om hvilken karakteristikk som ligger i betegnelsen. Damene i syklubben Nålens hvile bruker neppe uttrykket kjerringpreik, og herrene i Rotaryklubben snakker neppe om gubbevelde.

Kjerring og gubbe som selvstendige ord har ikke noen spesielt negativ valør (kjerring kan ha det). Men hva med ordet neger? Som betegnelse på en mørkhudet person er det nå helt ute av bruk. Slik bør det nok fortsatt være, ettersom flertallet av de som ville falle inn under betegnelsen, visstnok oppfatter den som diskriminerende. Men jeg synes ikke dette bør få tilbakevirkende kraft. En mørkhudet USA-borger kalles ikke negro i dag. Men i Martin Luther Kings berømte tale 28. august 1963 (“I have a dream …”) er negro den eneste betegnelsen han bruker om det som i dag visstnok heter afro-american. Ingen ville vel av den grunn tenke på å utelate talen fra amerikansk historie, eller å erstatte ordet med pipelyd hver gang det dukket opp?

Tilsvarende har vi norske kulturuttrykk som bør få stå som de er, selv om ordet neger forekommer – i hvert fall når betegnelsen åpenbart er ment bare som et begrep for mørkhudet person. Lyrikeren Hans Børli skriver i sitt dikt Louis Armstrong (1962) om jazzmusikerens “skinnende tone av lys / som gjennomstråler negernatta”. Et annet av hans dikt heter Negerhender (1972). I begge diktene er neger brukt slik det var vanlig på Børlis tid, og uten snev av diskriminering. På 1950-tallet kom Thorbjørn Egners vise om Vesle Hoa: “Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa“. Ordet er ingen nedsettende betegnelse her heller, bare en opplysning om at denne gutten kommer fra Afrika. Tilsvarende bruker Arne Moslåtten det i Hellbillies-låten På Ål stasjon (1996).

Hvorfra kom ideen om neger som en diskriminerende betegnelse? Jeg har mistanke om at den kan være importert fra amerikansk-engelsk, eventuelt i kombinasjon med politisk korrekt norsk velmenthet. En annen “forbudt” betegnelse er sigøyner, som skulle erstattes av rom. Slik jeg oppfattet det, var bakgrunnen at sigøyner ble assosiert med småkriminell virksomhet. Første gang jeg hørte rom-betegnelsen brukt, var i et nyhetsoppslag om rom-kvinner som hadde svindlet det norske trygdesystemet …

Bakgrunnen for disse tankene om ord som er eller ikke er diskriminerende, er rettssaken fra Porsgrunn, der en kvinne fikk en bot på 10.000 kroner for å ha brukt ordet neger på en nedsettende måte (saken er anket). Dette var tema for et innslag i NRK Alltid nyheter tirsdag denne uken, med interessante betraktninger av førstelektor Kjell Terje Ringdal ved Høyskolen Kristiania.

På Aftenpostens ungdomsdebattside SiD skrev Live Levin i april om temaet fra en litt annen synsvinkel i innlegget Jeg er den eneste etnisk norske på trinnet, og jeg har hatt en fantastisk oppvekst. NRK-journalisten Finn Tokvams ytring Det farlege språket er også et innspill i denne sammenhengen.

Et nettsøk på neger gir lesestoff for flere timer. La meg avslutte med noe jeg synes er et godt råd i denne sammenhengen: Du skal være svært kritisk med hvem du lar deg fornærme av.

Se også Tilbakeblikk 25.12.2020.
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Medier, Språk

Norsk(?) rikskringkasting

6. mai 2017 Torgeir Oma

Godt norsk talemål – bokmål eller nynorsk – hvor hører man det? I hvert fall ikke i NRK.

I teorien er alt på stell. NRKs språkregler omfatter fem regler, fem retningslinjer og åtte råd, og plasserer ansvaret for at reglene blir overholdt, hos redaktørene. Institusjonen har et språkstyre, en språksjef, en språkkonsulent og flere språkkontakter.

I praksis er det ikke helt etter boka. Det kan man høre ganske ofte, og det kan gjøre at en språknerd som jeg får både frysninger og latteranfall. Det jeg stusser mest over, er at åpenbare språkfeil kan gå igjen i sending etter sending, av og til med flere forskjellige personer, fordi feilen står i et manus som ikke blir rettet. Dette kan også avsløre manglende allmennkunnskap hos manusforfatter og/eller oppleser, så for ikke å støte noen har jeg utelatt navn i de fire korte klippene nedenfor.

De faste leserne av denne bloggen hørte selvsagt hvor problemene lå. For andre, mer uvitende lesere har jeg laget en fasit.

I teorien skal programinformasjon og nyheter presenteres på “offisielt bokmål eller nynorsk”. I praksis kan NRK-ansatte snakke som de vil. Klippet nedenfor er fra Østlandssendingen, og inneholder mangfoldig språk, som jeg har kommentert med tekst underveis.

Er det så nøye? Jeg synes det. Hvis ikke Norges statseide radio- og TV-kanal tar vare på norsk språk – hvem skal da gjøre det?
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Språk

Du ju spik nårvidsjen?

25. mars 2017 Torgeir Oma 1 kommentar

En bussholdeplass nederst i Lommedalen var tema i Budstikka denne uken.

Spørsmålet har to svar, Ruters og Bokmålordbokas.

Ruters kommunikasjonssjef, Sofie Bruun, skriver i et innlegg i Budstikka mye om problemet med å rette opp språkfeilen, men ingenting om det mest sentrale: hvorfor dukket den i det hele tatt opp på et skilt? At det skrives feil i tekster som haster og der det er lett å rette, er forståelig. Men på et skilt? Ruter har åpenbart ingen rutiner for å korrekturlese og kvalitetssikre skiltingen.

Under skiltet med stoppestedets navn er en reklameplakat. Den står på en bussholdeplass i Lommedalen, og henvender seg formodentlig til Lommedøler. Teksten er: “Billions. Season 2 available now. HBO Nordic.” Lommedøler som andre nordmenn forstår engelsk, men hvorfor velger HBO Nordic å kommunisere med sine mulige kunder på et fremmedspråk?

Rema synes også engelsk er et godt valg når de lanserer nye produkter:

Øverste linje på de fire plakatene inneholder ett norsk ord: boller. Kanskje de ikke vet hva det heter på engelsk? Men de regner tydeligvis med at kundene vet hva meatish betyr. Og matretter som nuggets og bits er sikkert dagligdags på plakatlagernes kjøkken – men hos kundene? På meg virker dette jålete.

Plakaten i buss-skuret inneholder en forkortelse, HBO, som er navnet på en amerikansk TV-kanal. I etermediene er det sjelden å høre forkortelsen uttalt på norsk, “Hå-Be-O”. Det virker som om det faller norske journalister enklere å si det på engelsk: “Eidsj-Bi-Ou”. Det samme gjelder flere andre forkortelser, f.eks. JFK (John F. Kennedy), LA (Los Angeles) – og selvsagt BBC, som fikk den engelske uttalen innarbeidet allerede under siste verdenskrig. Dette er helt i stil med blogginnleggene Norwenglish 1 og Norwenglish 2 i desember i fjor.

Det er vanskelig å spå – især om fremtiden, heter det. Jeg spår likevel at norsk språk på lengre sikt har dårlige utsikter. Det er et massivt press fra engelsk på internett. Store firmaer mangler rutiner for språkkontroll (Ruter) eller er bevisstløse i sin bruk av engelsk (HBO, Rema). Journalister høres ut til å være lite språklig bevisste. Holdningen “er’e så nøye ‘a” er utbredt blant folk flest når det gjelder språk, Jeg tror vi bare må belage oss på at norsk etter hvert blir skjøvet til side.
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Språk

Og eller å?

7. januar 2017 Torgeir Oma

Per-Egil Hegges daglige Aftenposten-kommentar Språket vårt handlet en dag i romjulen om det evige problemet med å velge riktig ord når uttalen er “å”. Kiwi-butikken på Kjørbo viser at og-/å-problemet trolig kommer til å bestå.

Kiwi-butikken på Kjørbo strides med parkeringsselskapet om og-/å-reglene.

Utenfor butikken kom først den store plakaten – med og-/å-feil (da jeg forsiktig antydet feilen for en av de ansatte, svarte hun: “Åh, har vi skrivd feil?”). Senere kom også to mindre, grå plakater i vinduet. Disse var lagd av parkeringsselskapet, og var uten feil. “Språkstriden” ble løst ved at butikken etter noen måneder dekket over parkeringsselskapets plakater med egenproduserte – med feil. Nå er situasjonen tilbake til utgangspunktet.

Som mor sa: Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men vi uttaler det bikkje.

___________________________________________________________________________

Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven