Kategoriarkiv: Språk

Skrift og tale

20. november 2020 Torgeir Oma

Biting, kategorien som dette innlegget er plassert i, står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Dagsavisen skriver om vin hver lørdag. Siden avisen har en navne-fortid som Arbeiderbladet, er det sikkert snakk om “arbeidervin”, som Rudolf Nilsen skriver om i diktet Nr. 13 (strofe 17, men da handler det om fredagskvelden, ikke lørdag). Uansett tror jeg vinjournalisten vet mer om vin enn om hvordan vestnorske dialektord staves. Gysla var nøtten i en konkurranse i Vestlandsrevyens språkspalte 16. oktober 2003, og der kom også en forklaring av ordet (jeg er litt i tvil om hvorvidt NRK er en pålitelig kilde for korrekt språk).

Når det gjelder skrivemåten for et aktuelt virus, er visst denne bloggen en språklig avviker, for her skrives corona med “c”. De fleste andre medier har “k” som første bokstav i virusbetegnelsen, og begrunnelsen jeg mener å ha hørt, er at det er i tråd med norsk skrivetradisjon. Da må noen forklare meg hvorfor sykdommen som viruset gir, heter covid – med “c”.

Ikke bare skrivemåte, men også uttale, kan gi grunn til undring. De som husker tilbake til slutten av forrige årtusen, har trolig hørt om videospiller og videokassett, og vet hvordan første ledd i disse ordene uttales. Det er neppe slik de uttaler siste ledd i navnet på hovedstaden i Uruguay, Montevideo. Eller?

Plakat i Sandvika Storsenter – se nederste punkt.

I Sandvika storsenter har det siden før sommeren stått plakater der man oppfordres til å betale kontaktløst, f.eks. ved å “tæppe” (skrevet slik, skrivemåten er også observert på Vinmonpolet). Jeg har ikke undersøkt, men er nokså sikker på at hvis samme storsenter har f.eks. en butikk-oversikt e.l. som kan lastes ned til mobiltelefon, omtales den i skrift som en app, et ord som alle(?) andre enn jeg uttaler på engelsk (“æpp”).

Språk er, som det fremgår av det foregående, ikke logisk. Eller, som tidligere sitert her i bloggen: “Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men uttaler det bikkje.”

(Innlegget ble påbegynt 12.11.2020 og fullført 17.11.2020)
Se også Tilbakeblikk 22.01.2021.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

. Biting, Språk

Flerkulturell?

25. september 2020 Torgeir Oma

Det er lenge siden TV-serier var noe jeg fulgte med på. Derfor har jeg heller ikke sett det som hittil er sendt av NRK-serien Norsk-ish. Men jeg har lagt merke til serien av et par grunner. For det første har NRK selv – både i fjernsyn og radio – understreket at serien har fått svært gode kritikker (selvros skal man lytte til, det er ærlig ment!). Og så er det navnet.

Tillegget etter “norsk” i programtittelen Norsk-ish er ikke en feilstaving eller engelskgjøring av det norske ordet isj. Vi som er gamle nok, husker den norske endelsen -aktig (=som likner på, f.eks. narraktig, fiskeaktig – eller norskaktig). Den nye bruken av det engelskspråklige -ish skrev jeg om her i bloggen i Engelsk (p)syke i mai 2018.

I overskriften til dette innlegget har jeg antydet en måte som kan få frem tvilen som ligger i serietittelen Norsk-ish, uten at man må ty til “gammeldagse” endelser som -aktig. Men med spørsmålstegn får tittelen et nokså skriftlig preg (den blir skriftlig-aktig …) og tvilsinnholdet blir vanskelig å gjengi i tale. Jeg er usikker på om bruken av -ish er noe bedre; alle jeg har hørt uttale tittelen Norsk-ish, har tatt en markert pause før -ish, og da hører jeg “norsk – isj!”. Kanskje det er hensikten?

Ordet flerkulturell i overskriften er forklart i NRKs flerkulturelle ordliste, Ordet gir meg assosiasjoner til uttrykket fargerikt fellesskap, som også står i denne ordlisten, men under overskriften “Bør ikke brukes”. Etter min mening er de fleste nokså én-kulturelle, kanskje med kontakt til flere kulturer. Men når det gjelder bruk av begrepet kultur, skal man trå varsomt, hvis Wikipedias artikkel om rasisme er til å stole på (avnsittene om nyrasisme under overskriften Ordet og idéen «rase». Siden dette innlegget handler mye om språk, kan jeg kanskje avslutningsvis bringe inn det norske ordet fordom? Jeg tror det er dette ordet mange fagfolk innen samfunnsvitenskap ikke kjenner når de i stedet bruker varianter (substantiv, verb) av det engelske ordet bias. Fortell meg nå ikke at jeg er biased når det gjelder engelske uttrykk brukt i norsk tekst!

(Innlegget ble påbegynt 23.09.2020 og fullført 23.09.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Språk

Engelsk med norsk lydskrift

21. august 2020 Torgeir Oma

I begynnelsen av corona-unntakstilstanden kom det opp et skilt ved inngangen til Sandvika Storsenter der man bl.a. ble oppfordret til å handle kontaktløst ved f. eks. “tæpping” (omtalt i Alternative fakta 26/20). Det er forståelig at Storsenteret helst ikke skriver “tapping” når det gjelder bankkort.

Nylig fulgte Aftenposten opp den nye lydskrift-tendensen i denne overskriften:

Et søk i Aftenpostens nett-arkiv tyder ikke på at avisen har lagt seg på en ny linje når det gjelder staving av engelske ord. Jeg søkte på “pøbb” de siste 20 årene og fikk bare 2-3 treff gjennomsnittlig pr. år; de fleste var artikler og debattinnlegg knyttet til Språkrådets forslag om å innføre norsk skrivemåte for det engelske pub (sammen med “beiken” for bacon). Men kanskje kommer tegneseriene “Bættmæn” og “Mændreik” i Aftenposten snart? De står ikke i andre aviser …

En familie jeg kjenner, brukte norsk uttale av navnet på spillet Scrabble – med tydelig a (som i labbe). Så vidt jeg vet, har familien ikke begynt med tilsvarende spill på nettet, i så fall er Vørd Fjud et norskutviklet tilbud, som (selvsagt) har fått et engelsk navn som må skrives i lydskrift for å få “riktig” uttale.

Med få unntak kommer denne bloggen til å holde seg til tradisjonell skrivemåte.

(Innlegget ble påbegynt 17.08.2020 og fullført 21.08.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Språk

Aftenposten skal slutte med språkside?

17. juli 2020 Torgeir Oma 1 kommentar

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her skrives.
___________________________________________________________________________

Aftenpostens språkside første halvår 2020. Grønt=skrevet av Helene Uri. Gult=Ingen språkside. Klikk på bildet for å se detaljer.

Det er snart to og et halvt år siden overskriften ovenfor sto i Aftenposten, sammen med et bilde av Per Egil Hegge og Helene Uri, som skulle overta stafettpinnen (omtalt i Tilbakeblikk 02.02.2018). Da hadde Hegges språkspalte stått på trykk daglig (også søndager) i 14 år. Avisens nye versjon, med Helene Uri, viste seg å være en ukentlig side. Eller? De siste 28 lørdagene (siden årsskiftet) har åtte språkrelaterte artikler av henne stått på trykk, mens Aftenposten-journalistene Are Møster Ottesen, Kristin Storrusten og Eiolf Solvang har gitt innhold til avisens språkside de fleste andre lørdagene. At to lørdager i tillegg til påskeaften har vært uten språkside, tar jeg som et tegn på at Aftenposten ser på språkstoff som noe avisen mener leserne kan unnvære, og at språksiden er på vei ut.

Aftenposten mener kanskje at språkstoffet er ivaretatt med den nye podcasten Språktalk (en tittel som er bedre når den høres enn når den leses). Men den kan jeg høre gratis (har ikke prøvd), mens jeg betaler for å få Aftenpostens papiravis levert i min postkasse,

Av det jeg nevnte i blogginnlegget Godbiter for språknerder er det sant å si lite igjen. Selv Det Norske Akademis ordbok har jeg kommet i tvil om etter at jeg oppdaget at spotte i betydningen “oppdage” var blitt et eget oppslagsord. Eller, som Ole Paus synger sist i første vers av Alt var mye bedre under krigen: “Alt var bedre før”.

(Innlegget ble påbegynt 14.07.2020 og fullført 14.07.2020)

Se også
Tilbakeblikk 16.10.2020
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Språk

En yrkestittel må man ha

13. mars 2020 Torgeir Oma 2 kommentarer

Flere har hatt liknende problemer som overskriften ovenfor beskriver. Rolv Wesenlund ville bruke yrkestittelen “klovn” i telefonkatalogen, men fikk avslag fra Televerket.

Visittkort var en gang noe jeg (også) hadde ansvar for å sørge for at nye kolleger fikk. Der skulle selvsagt vedkommendes tittel stå. I teorien burde det være enkelt, for den nyansatte var jo ansatt som “noe”. Men så var det skrivemåten. Det tok en del tid og noen e-poster, bl. a. én til Språkrådet(!), før jeg fikk overbevist den nyansatte sjefkonservator om at det var det han var – ikke sjefskonservator, som betegner en som arbeider med å konservere sjefer.

Mange yrkestitler kommer, som konservator, opprinnelig fra latin. Konsulent er én av dem, og holder man ut lenge nok, blir man førstekonsulent, en tittel som er mye brukt i offentlig administrasjon. Et forlag som satset tidlig på autokorrektur, skal ifølge anekdoten ha gitt ut en bok om Napoleon, som hadde tittelen førstekonsul før han ble keiser. Autokorrekturen rettet dette konsekvent til førstekonsulent. Det skal ellers ikke være uvanlig å bruke den litt omskrevne tittelen førstekorpulent.

E24 brukte denne illustrasjonen da de skrev om “silikontitler”.

Noen “moderne” (les jålete) firmaer foretrekker selvsagt engelske titler – det er viktigere at tittelen er “imponerende” enn at man forstår hva slags arbeid den beskriver. Controller, Key Account Manager, Area Sales Manager, Assistant Account Executive – “you name it”, som det heter på nynorsk. Det har til og med vært avertert etter skilled worker.

Engelske yrkestitler bringer oss raskt over til titler som får en til å trekke på smilebåndet. Hva er det egentlig en junior designer gir form til? Og når man skal oversette trebåtbygger til engelsk: heter det da Wooden Boatbuilder, eller betyr det en trebåtbygger av tre? Underverksmester kan lett oppfattes som hentet fra en predikants beskrivelse av Jesus, men er en yrkestittel som bl. a. brukes i fengselsvesenet. Det som før het kontorist, har etter hver fått mange avleggere som ikke skal undervurdere den ansatte. Det var bakgrunnen for at Trygve Hegnar (tror jeg) for mange år siden proklamerte at det ikke lenger skulle hete underleppe, men assisterende overleppe. Som konferansier under jazzfestivalen i Molde brukte Knut Borge betegnelsen saksbehandlere om saxofongruppen i et storband.

Formann har blitt endret til leder i alle de store politiske partiene. I kommunene er tittelen rådmann i ferd med å bli erstattet av kommunedirektør. Nylig jublet kulturminister Abid Raja over at alle statlige titler som ender på -mann eller -mor skal gjøres kjønnsnøytrale. At det var ham som offentliggjorde dette, skyldes trolig at han også er likestillingsminister. Arbeidslivet i Norge er i prinsippet likestilt mellom menn og kvinner, og det er naturlig at yrkestitlene følger dette. Men i folkelig tale tar det nok noen år før barnehagetante og visergutt forsvinner ut av språket. Språkrådet anbefaler at man bruker tittelen dekan i stedet for dekanus, fordi det siste kan antyde at man mener en mann. Det må skyldes at ordet ender på -us, som i latin betegner grammatikalsk hankjønn. Etter dette resonnementet skal det hete professs, og lekt, fordi ord som ender på -or også er hankjønn.

Titlene er poenget, derfor er navn og bilde sladdet.

Jeg ser at folk som skriver innlegg i avisen, oftest har et påheng til navnet, der det står hva de driver med. Dette er vanligvis nokså begripelig, men jeg lurer på om kronikken jeg nylig leste, var skrevet av den det var bilde av, eller om det virkelig var en robotprofessor som sto bak. Vitenskapsentusiast og tidligere kjønnsstudent er en annen tittel jeg har merket meg. Kan man leve av det, eller av å være konseptutvikler eller influenser og TV-profil? Og har avisen laget titlene, eller kommer de fra innsenderen selv? For mitt eget vedkommende har jeg vurdert flere muligheter for hva jeg skal kalle meg. Pensjonist synes jeg blir litt passivt. Vaktmester er på mange måter riktig, men mine håndverkerkunnskaper er noe mangelfulle. Tittelen må høres fin ut og gi en riktig beskrivelse. Foreløpig har jeg kommet frem til blogger og prokrastinatør.

(Innlegget ble påbegynt 11.03.2020 og fullført 11.03.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Språk

“We prefer English-speaking customers”

21. februar 2020 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

Sitatet i overskriften er ikke ekte. Og skiltet på bildet ovenfor står ikke der, men burde kanskje gjort det?

Navnet Stayclassy over forretningen i Städegården varsler hva som er i vente videre bortover mot Sandvika sentrum. Dette firmaet er norskregistert, og henvender seg åpenbart bare til norske kunder, siden firmaets nettside bare er på norsk. Men navnet må være engelsk!

Malmskrivergården har en tavle med navn på firmaene som holder til der. Flertallet (tre av fem) har norsk navn. De to andre, KOlight AS og Eroom Consult AS er begge norskregistrerte, og retter sin virksomhet mot norske kunder, så vidt jeg kan forstå av Brønnøysundregisteret. Jeg overlater til bloggens lesere å gjette hva de to firmaene driver med – firmanavnene kan neppe være valgt for å informere om det.

Finstadgården er så godt som enerådende engelsk, etter at det norskregistrerte firmaet The BBQ shop overtok lokalene som opprinnelig var bensinstasjon. I tillegg til det engelske (eller kanskje helst amerikanske) firmanavnet gir de meldinger til kundene på engelsk. Over hovedinnkjørselen og på veggen over inngangsdøren står det: “The home of fire and smoke”. Og med lysende skrift i vinduet ved siden av inngangsdøren er meldingen: “BBQ is not a sauce”.

The BBQ shop tror de når best frem til kunder i Bærum ved å henvende seg til dem på engelsk. Er vi bæringer virkelig så jålete?

På veggen over grillfirmaet har et annet firmanavn fått plass, eller er det reklame for noe? Det står i hvert fall “onvisit by adaptive”, og teksten er såpass usynlig at det kanskje ikke er meningen at noen skal lese den.

Tre firmaer, fem englske uttrykk på veggen.

Fasaden mot vest er helt norwenglish. San Marino Take Away er på bildet “Open” (det kan være nynorsk …), og på veggen ved inngangen står et skilt med teksten “Just eat”. Ut fra plasseringen henvender skiltet seg mest til de som besøker Refresh massasje & spa, men det passer vel ikke helt. Bella frisørsalong er nesten norskspråklig, men velger å skrive “dropp inn” (engelsk er vel egentlig “drop in”) i stedet for “stikk innom”. Rundt hjørnet ligger en filial av det som med firmaets egne ord var “den første fastfit-kjeden i Norge”. For ytterligere å understeke at man helst ikke vil ha norsktalende kunder, valgte firmaet å kalle seg Snap Drive.

Engelsk brukt som beskrevet ovenfor, synes jeg er noe jåleri. Det er ikke noe nytt synspunkt. Sketsjen Få se på ticketen Deres fra 1966 ble neppe skrevet for å rose bruken av engelske uttrykk. Teksten er av Alfred Næss, Bjørn Sand og Dag Frøland, og flypassasjer Arve Opsahl får kundebehandling av Torhild Lindal i skranken.

(Innlegget ble påbegynt 20.02.2020 og fullført 20.02.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Musikk, Språk

Ord? Som verden saa foragter?

17. januar 2020 Torgeir Oma

Tittelen er første strofe i Henrik Wergelands dikt Sandhedens Armée. Han ser på ordene som soldater i kamp for rettferdighet. De er like viktige i forsøk på å få frem smilet i hverdagen. Gruppen KLM (Kirkvaag, Lystad, Mjøen) var spesialister på dette. De hadde til og med en radiosketsj om en butikk som selger ord:

Det finnes nok av profesjonelle “snakkere” i dagens samfunn. Forbausende mange av dem tar det ikke så nøye med ordene, og bruker “nytale”. Da heter det ikke vanskelig, men krevende. De man ikke kan se, holder til der ute, og det som tidligere gikk hus forbi, går nå under radaren. Linda Eide snakket om et av de viktigste ordene i “nytale” i sitt første Språksjov i januar 2017:

“Nytale” inneholder ikke nye ord, den bruker gamle ord for å kamuflere noe. De ekte nyordene er knyttet til nye fenomener, og i norsk “nytale” blir de ofte brukt i sin opprinnelige språkform, som oftest er engelsk. I Bjørvika i Oslo finnes f. eks. et rekke med høyhus som kalles Barcode. Navnet har den fått fordi vindusradene på disse kassene gjør at bygningene på avstand ser ut som om de er merket med strekkoder. Men å kalle en husrekke for Strekkode var åpenbart ikke fint nok. Det ville ikke forbause meg om mange tror at husene har navn etter en eller annen bar, altså et sted der man får kjøpt drikkevarer – for øvrig også et ord som kommer fra engelsk. Selv har jeg deltatt i et forsøk på å fornorske den engelske betegnelsen walkie-talkie. På slutten av min speiderkarriere het det traskesnakker, som jeg synes er en framifrå oversettelse, men som ikke ble tatt i bruk ut over det lokale miljøet.

“Ord i Digt? Endnu mer foragteligt!” er andre strofe i Sandhetens Armée. Om det er noe sted ordene har tyngde, må det være i lyrikken, der ett enkelt kan ord si like mye som en hel setning. Diktet En ballad om franske kungens spelmän av Frans G. Bengtsson (1894-1954) er riktignok en fortelling med mange ord. Men utgangspunkt for diktet er ett ord i siste linje i det siste av de seks versene – det sies at Bengtsson skrev diktet for å vise at dette ordet også kunne brukes i dikt. Det lar seg gjøre, som man hører:

Nye ord kommer, og gamle ord forsvinner. I en overgangsperiode kan slike gamle ord frembringe munterhet eller vemod, slik Povel Ramel og Wenche Myhre viser i Orden bruker komma när man sjunger.

For den som ikke er helt sikker på betydningen av de mest ukjente ordene ovenfor, har jeg googlet fire av dem for å finne forklaring.

(Innlegget ble påbegynt 15.01.2020 og fullført 15.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Språk

Maritimt språk har blitt fremmedspråk

10. januar 2020 Torgeir Oma

Det er lenge siden folk flest hadde et så nært forhold til sjø og sjøfart at uttrykk knyttet til dette området var en del av dagligtalen. Dette slo meg da jeg hørte marinens MTB’er omtalt som “MTB-båter” i NRK-serien Den kalde krigen på slutten av fjoråret. Ettersom verneplikten i praksis er nedlagt, er vel heller ikke uttrykk knyttet til det militære en del av dagligtalen, men MTB var altså en forkortelse for motortorpedobåt (nå missiltorpedobåt, med samme forkortelse). I en tekst som må antas å være gjennomarbeidet, er slikt rart å høre. Det er forresten like rart å høre at Australia skal sette inn “militærskip” for å hjelpe de som er rammet av brannkatastrofen der. Trolig er utgangspunktet det engelske navy vessel, som jeg ville kalle marinefartøy.

I arkivet har jeg samlet opp en del pussigheter jeg har hørt om vanlige maritime forhold. På topp kommer et opptak fra Østlandssendingen i 2008. Ubehjelpeligheten i reportasjen kan forklares ved at reporter Håkon Løtveit var 21 år og trolig uten særlig erfaring hverken med direktereportasje eller maritim terminologi:

Men han er i godt selskap. Også Martin Jahr i NRK Ekko påstår – både skriftlig og muntlig – i en introduksjon om ubemannede skip at skipets kaptein har sin plass på broen. I en Dagsrevy-introduksjon om samme sak sier Tom Nilsen at det ikke er noen “bak roret”. Der er det farlig å oppholde seg! Men i en mindre båt kan man befinne seg ved roret. Nilsen har kanskje hørt for mye på Vazelina Bilopphøggers Tel våren skar je sjøsetta båt, der Eldar Vågan har lagt inn denne frasen i refrenget: “Bakom roret sit je, dreg snøret opp og ned …”. Det må da være veldig vått og ubehagelig?

Begrepet å gå ombord klarer de fleste (selv føler jeg mest for å skrive “om bord” i to ord). Men når noen border et skip, får enkelte det for seg at dette må uttales “bårder“. Det bringer tankene til Erik Byes sagnomsuste program Vi går ombord på 1960-tallet. Det åpnet med at det ble slått åtte glass (fire dobbeltslag, som markerer full vakt og at klokken er tolv, fire eller åtte) på skipsklokken fra Skomvær. Slik presenteres det ikke i NRKs historiske opptak.

Land og sjø er ulike elementer, derfor brukes også ulike ord om nesten samme tilstand. Bussen står på holdeplassen, toget står på stasjonen, men skipet ligger ved kaien. Den som kjører bussen, er sjåfør, mens toget styres av en togfører. Parallelt med det siste manøvreres en båt eller et skip av en båt– eller skipsfører. Og båten kjører ikke gjennom vannet, den seiler, også om den har motor. For sjøfart er mye eldre og mer knyttet til tradisjoner enn moderne transport på vei eller skinner (for ikke å snakke om i luften). Derfor har Karl Erik Harrs maleri av fire motordrevne skøyter med støtteseil tittelen Utror fra Stamsund, for Harr har vokst opp i Harstad, der det “alltid” har hett å ro fiske.

Karl Erik Harr: Utror fra Stamsund (1978).

I NRK-programmet Språkteigen har det av og til dukket opp spørsmål om maritime uttrykk, og svarene har ikke alltid vært helt presise. Her er ett eksempel:

Min forklaring sendte jeg til Språkteigens Facebookside, der den kom inn. Men i radioprogrammet ble den aldri referert:

En klok femåring spurte i Språkteigen 3. desember om hvorfor det heter “bro” på et skip når det ikke er noe vann under. Jeg synes Sylfest Lomheims forklaring ble litt svevende (og det kan jo passe bra for en bro …), for så vidt jeg vet, har betegnelsen sitt opphav før moderne motorskip fikk sin utforming.

Til å begynne med så skipsbroen ut som en bro. Jeg har funnet bilder av polarskuta FRAM (ombygd til nåværende utseende i 1898) og fregatten KONG SVERRE (sjøsatt 1860), som begge har en slik bro. Den gikk fra den ene skutesiden til den andre, og var plassert i nærheten av skipsrattet, som sto på akterdekket der overføring med tau og kjettinger til roret var enklest. Fra denne broen fikk vakthavende offiser litt bedre utsikt forover, og kunne i trange farvann lettere avgjøre hvilke ordrer rormannen skulle få.

Da den tekniske utviklingen gjorde at skipsrattet kunne flyttes fremover, beholdt man betegnelsen “bro”. Først fikk bare rormannen et rorhus som beskyttet mot vind og vær, mens vakthavende offiser fortsatt måtte ut på den åpne broen på hver side for å gjøre sine observasjoner. En slik bro ser vi på et bilde av DS KRISTIANIAFJORD (sjøsatt 1913). Etter hvert ble hele broen bygd inn, men beholdt altså sin opprinnelige betegnelse.

Til venstre skipsbroen på fregatten KONG SVERRE (foto av nøyaktig modell i Norsk Sjøfartsmuseum). Til høyre den åpne broen og rorhuset på KRISTIANIAFJORD. Klikk på bildene for å se dem i fullskjerm.

(Innlegget ble påbegynt 08.01.2020 og fullført 09.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Medier, Språk

Jeg trodde NRK-programmet Språkteigen var nedlagt

10. januar 2020 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

NRK-programmet Språkteigen, som jeg pleier å høre søndag morgen, har siden slutten av november i fjor bare sendt repriser, gjerne uten at det blir opplyst på forhånd at det kommer en reprise. Et spørsmål pr. e-post til programmet om hvorvidt det var nedlagt, resulterte i dette svaret (klikk på teksten for å få den i full størrelse):

Den som har skrevet teksten, vet åpenbart ikke forskjell på tallordet én og artikkelen en (“redaksjon med bare en medarbeider”), ellers fikk jeg egentlig ikke noe svar. Derfor sendte jeg ny e-post til NRKs Publikumsservice, der jeg skrev at svaret jeg hadde fått fra Språkteigen, kunne tyde på at programmet faktisk var nedlagt. Jeg fikk denne tilbakemeldingen fra Per (de er på fornavn i NRK):

Etter en så grundig redegjørelse fra NRKs Publikumsservice om Språkteigens fremtid, var det med spenning jeg satte på NRK P2 litt før halv ti sist søndag:

Etter å ha skrevet det foregående, fikk jeg e-post fra Myhres redaksjonssjef, som kunne fortelle at reprisene skyldes at Myhre, programmets eneste medarbeider, er sykmeldt. Målet er å komme med nyinnspilte program fra februar. Det er forhåpentlig med en friskmeldt Torunn Myhre, som herved ønskes god bedring. Men jeg synes Per i NRKs publikumsservice kunne vært litt grundigere i sitt svar.

(Innlegget ble påbegynt 05.01.2020 og fullført 08.01.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Biting, Språk

Norwenglish – igjen

8. november 2019 Torgeir Oma

Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

En Språkteigen-lytter spurte nylig om vi trenger det engelske lydordet wow på norsk. Her er spørsmålet fra Per Morten Svendsen og Toril Opsahls svar:

Det er litt skuffende at Toril Opsahl ikke klarer å finne et kort, vokalbasert, norsk ord til erstatning for wow. Hva med dette:

I NRK Dagsrevyen sliter de med hvordan de skal uttale navnet på norske institusjoner:

Det skulle vært interessant å vite hvem som har satt navn på denne institusjonen, og hvorfor man har valgt et engelsk førsteledd. Både NTNU i Trondheim og Universitetet i Sørøst-Norge holder seg til fremmedordet kyber- med norsk skrivemåte. For lenge siden skrev Jon Bing novellen Kyborg om et fremtids-“menneske”. Og i en podcast fra Nasjonalbiblioteket for et års tid siden snakket den danske hjerneforskeren Lone Frank og nevrolog Lasse Pihlstrøm sammen om hjerneforskning under tittelen Kyborgarane kjem.

(Innlegget ble påbegynt 06.11.2019 og fullført 06.11.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven