Det viktigste som har skjedd under fotball-VM, er at hele det thailandske fotball-laget som ble innesperret av flom i en grotte, er funnet i live.

Ellers anbefaler jeg nok en gang Dagsavisens Midtøsten-korrespondent Roger Hercz, denne gang med artikkelen Fotball-skuffelsene får følger, der han legger til noen perspektiver ut over det som skjer på banen,

For øvrig ønsker jeg det norske landslaget lykke til i kvalifiseringen for neste internasjonale mesterskap. Men jeg tror det blir litt av en jobb for Tor Røste Fossen, som treneren het sist jeg fulgte med.

(Innlegget ble påbegynt 06.07.2018 og fullført 06.07.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Det norske herrelandslaget i fotball har spilt to kamper sist uke, der laget scoret i alt to mål. Tilsammen to mål ble det også på motstanderne, Tsjekkia på lørdag og Sverige på tirsdag. Jeg skal absolutt ikke påta meg noen rolle som fotballekspert, men mener å ha observert at det for dette landslaget er en prestasjon å score mål, selv om resultatet blir uavgjort.

Min fotballinteresse ble effektivt fjernet før jeg begynte på skolen. Jeg gikk i barnepark rett oppe i veien, der vi holdt til noen timer hver dag på den nedlagte tennisbanen og under tilsyn av tante Ruth. Der kom jeg over en blikkboks, kanskje kastet inn fra veien. Den ville jeg leke fotball med, og ga den et spark. Mens den fløy gjennom luften, kom naboens datter Kirsten på kryssende kurs, ble truffet av boksen og måtte på legevakten. Da jeg kom hjem, hadde mor fått beskjed om at jeg hadde slått Kirsten i hodet med en spade så hun måtte sy åtte sting. Jeg kan ikke huske at jeg fikk noen straff, men jeg fikk i hvert fall høre nok til at fotball deretter var uten interesse for meg.

Pave Johannes Paul II skal ha sagt at av alle uviktige ting i verden er fotball den viktigste. Det har andre ment også, f.eks. politikerne i Honduras og El Salvador. På slutten av 1960-tallet var de to landene ikke akkurat vennskapsnasjoner, men de skulle nå spille semifinale i VM-kvalifiseringen for Mellom-Amerika i 1969, én kamp i hvert av landene. De vant hver sin kamp, som etter datidens regler betydde uavgjort. Den avgjørende kampen, spilt i Mexico City, ble vunnet av El Salvador. Da brøt det ut krig mellom de to landene. OAS (Organisasjonen av amerikanske stater) klarte å fremforhandle en våpenhvile etter fire dager, og krigen endte omtrent uavgjort.

Jan Erik Vold har interessert seg for fotball i diktet Nåja (Kykelipi, 1969). Dette diktet kan også høres på Spotify (forfatteren leser), for den som har adgang der. Og selvsagt er fotball tema i forskjellige kommentarer i dagspressen. Jeg har merket meg Boikott FIFA og VM av Lars Erik Schou (Vålerenga-tilhenger) og Arne Holes kommentar i Aftenposten-spalten Hole in one sist lørdag.

Som rojalist har jeg også fått med meg at kongefamiliens lag gikk seirende ut av en fotballkamp mot LSK United denne uken. Jeg tror Vålerenga kaller LSK for bønder, men med disse to lagene kan betegnelsen kanskje passe på begge, siden kampen gikk på Skaugum.
___________________________________________________________________________

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.

Onsdag og torsdag denne uken var hovedoppslaget i radio- og TV-sporten “Johaug-saken”, dvs. de muntlige forhandlingene mellom Antidoping Norge og Therese Johaug. Hun har som kjent vært uforsiktig og har fått i seg det anabole steroidet clostebol. Andre idrettsutøvere er blitt straffet for tilsvarende uforsiktighet. Johaug mener hun ikke bør bli straffet.

Jeg benytter Johaug-saken som en unnskyldning for å se tilbake på mer minneverdige sportsbegivenheter. Minnene for min del knytter seg til sport i radio, selv om sportsreportasjer aldri har interessert meg.

Men radioen sto på, derfor fikk jeg med meg 10.000-meteren på skøyter under 1960-OL i Squaw Valley. Knut Johannesen (fra Kampen i Oslo, som min mor) satte verdensrekord, og jeg bestemte meg for å huske tiden. 15.46.6 er fortsatt omtrent det eneste sportsresultatet jeg husker. Jeg husker også at jeg sto på kjøkkenet hjemme, der det var en ekstra høyttaler koblet til radioen i stuen. Så spør meg gjerne om hvor jeg var da Kupper’n satte verdensrekord.

Fotball referert av Bjørge Lillelien var verdt å høre på, også for meg. Men typisk nok knytter mitt minne seg til noe som ikke har med fotball å gjøre. Som avslutning av sendingen fra en cupfinale sa Lillelien: “Og så er det hjem til fårikål og øl.” Utsagnet vakte et ramaskrik hos avholdsfolk, og jeg lurer på om det til og med ble tatt opp i Stortingets spørretime. Året etter var det cupfinale igjen, også den referert av Bjørge Lillelien. Denne gangen avsluttet han slik: “Og så er det hjem til fårikål – og bare fårikål.”

Halfdan Hegtuns reportasje fra spydkastfinalen under Melbourne-OL i 1956 hørte jeg kanskje, selv om jeg ikke husker det, men jeg har “alltid” visst at Egil Danielsen satte verdensrekord. I dag er det mest interessant å høre den radiotekniske siden av reportasjen, som visstnok ble overført på kortbølge fra Australia.

Sport på TV tror jeg aldri jeg har sett på frivillig. Men da fjernsyn var nytt og i sort/hvitt (familien vant et TV-apparat i 1957), fattet jeg interesse for ishockey fordi det ofte ble sendt tegnefilm i pausen …

oooOOOooo

Etter at ovenstående ble skrevet, har jeg registrert at det norske herrelandslaget har kvalifisert seg for finalen i håndball-VM. De som spiller på laget, er sikkert like store egoister som jeg. Men de presterer som et lag, og det tror jeg er deres styrke. Lykke til i finalen!

___________________________________________________________________________

Skriv kommentar til dette innlegget Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk. Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven