Onsdag og torsdag denne uken var hovedoppslaget i radio- og TV-sporten “Johaug-saken”, dvs. de muntlige forhandlingene mellom Antidoping Norge og Therese Johaug. Hun har som kjent vært uforsiktig og har fått i seg det anabole steroidet clostebol. Andre idrettsutøvere er blitt straffet for tilsvarende uforsiktighet. Johaug mener hun ikke bør bli straffet.
Jeg benytter Johaug-saken som en unnskyldning for å se tilbake på mer minneverdige sportsbegivenheter. Minnene for min del knytter seg til sport i radio, selv om sportsreportasjer aldri har interessert meg.
Men radioen sto på, derfor fikk jeg med meg 10.000-meteren på skøyter under 1960-OL i Squaw Valley. Knut Johannesen (fra Kampen i Oslo, som min mor) satte verdensrekord, og jeg bestemte meg for å huske tiden. 15.46.6 er fortsatt omtrent det eneste sportsresultatet jeg husker. Jeg husker også at jeg sto på kjøkkenet hjemme, der det var en ekstra høyttaler koblet til radioen i stuen. Så spør meg gjerne om hvor jeg var da Kupper’n satte verdensrekord.
Fotball referert av Bjørge Lillelien var verdt å høre på, også for meg. Men typisk nok knytter mitt minne seg til noe som ikke har med fotball å gjøre. Som avslutning av sendingen fra en cupfinale sa Lillelien: “Og så er det hjem til fårikål og øl.” Utsagnet vakte et ramaskrik hos avholdsfolk, og jeg lurer på om det til og med ble tatt opp i Stortingets spørretime. Året etter var det cupfinale igjen, også den referert av Bjørge Lillelien. Denne gangen avsluttet han slik: “Og så er det hjem til fårikål – og bare fårikål.”
Halfdan Hegtuns reportasje fra spydkastfinalen under Melbourne-OL i 1956 hørte jeg kanskje, selv om jeg ikke husker det, men jeg har “alltid” visst at Egil Danielsen satte verdensrekord. I dag er det mest interessant å høre den radiotekniske siden av reportasjen, som visstnok ble overført på kortbølge fra Australia.
Sport på TV tror jeg aldri jeg har sett på frivillig. Men da fjernsyn var nytt og i sort/hvitt (familien vant et TV-apparat i 1957), fattet jeg interesse for ishockey fordi det ofte ble sendt tegnefilm i pausen …
oooOOOooo
Etter at ovenstående ble skrevet, har jeg registrert at det norske herrelandslaget har kvalifisert seg for finalen i håndball-VM. De som spiller på laget, er sikkert like store egoister som jeg. Men de presterer som et lag, og det tror jeg er deres styrke. Lykke til i finalen!
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
