På telefonen min har jeg en mappe med tekster jeg hqr lært utenat, og slår av og til opp der for å repetere. Der står også Hokusai, den gamle mester av Jan Erik Vold, med undertittel “som tegnet en bølge slik ingen før ham hadde tegnet en bølge”. Den teksten har vært til stor oppmuntring de siste par ukene på sykehus og opptrening, og nå prøver jeg å lære også den utenat,
Hokusai, den gamle mester
SOM TEGNET EN BØLGE SLIK INGEN
FØR HAM HADDE TEGNET EN BØLGE
Hokusai
ble
nærpå 90.
Da han var 75
år gammel, sa han
om bildene sine: Jeg begynte å tegne
ting da jeg var
6. Det jeg fikk til
før jeg var 50, er ingenting
tess. Da jeg var 70
hadde jeg ennå
ikke gjort
noe bra. I 73 års alder
begynte jeg å forstå
dyr og planters
grunnleggende
former. Når jeg blir 80, vil jeg
ha forstått mer, og når jeg blir 90
vil jeg kjenne
kunstens
hemmeligheter
til bunns – så når jeg blir 100 vil jeg
lage
rosverdige
ting. For ikke å snakke
om årene
deretter.
Nå gjelder det bare
å holde det gående.
Jan Erik Vold (1979)
(Innlegget ble påbegynt 30.03.2020 og fullført 30.03.2020)
__________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I midten av mars ble jeg plutselig pasient på Bærum sykehus, GSR-avdelingen (Geriatri, Slag, Rehabilitering) og var deretter en ukes tid beboer på Lønnås bo- og behandlingssenter. Begge steder anbefales for de av bloggens lesere som eventuelt råker ut for det samme som jeg: et lite drypp som trengte kyndig behandling etterfulgt av trening. Jeg ville gjort det enklere for helsevesenet om jeg ikke hadde henlagt mitt uhell til perioden med corona-unntakstilstand , og siden jeg hadde vært forkjølet et par uker før dryppet og hostet under en av undersøkelsene, fikk jeg med på kjøpet en tur innom sykehusets infeksjonsavdeling, der jeg ble testet og erklært fri for corona-virus pr. 19. mars før jeg havnet der jeg rettelig hørte hjemme (geriatri). Siden jeg nå har vendt hjem og klarer meg bra på egen hånd, anser jeg meg som eks-pasient. Men jeg har fritatt meg selv fra vaktmesterarbeid på eiendommen inntil videre… Opphold på sykehus og sykehjem avføder mange tanker hos en gammel mann.Andre blogginnlegg knyttet til dette: Tillit til helsevesenet? (06.03.2020) Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT (26.03.2020) Jag trodde änglarna fanns … (03.04.2020) Ekspasient-journal 1 (10.04.2020) Ekspasient-journal 2 (17.04.2020)
_______________________________________________________________________
Da jeg forlot Bærum sykehus, fikk jeg med meg min epikrise. Der står det mye morsomt, bl. a. dette: “Synger tenor med tre kvinner som kommer til ham en gang per uke”. I og for seg riktig, men en pussig beskrivelse av den lille sanggruppen som har holdt på siden 1984, tidligere med større besetning, bl.a. to basser og en tenor/pianist.
Ellers har jeg i stor grad etterfulgt Margrethe Munthes ord
og jeg gjentar gjerne takken til alle som har sendt meldinger og på annen måte kommet med “oppmuntrende tilrop” etter at jeg ble pasient.
Skulle noen av bloggens lesere være så uheldige å bli utsatt for det samme som meg, et “drypp”, kan jeg på det varmeste anbefale behandling på Bærum sykehus, GSR-avdelingen, og trening på Lønnås bo- og behandlingssenter. Men ring 113 straks skaden har oppstått!
(Innlegget ble påbegynt 03.04-2020 og fullført 03.04-2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
En yrkestittel må man ha (13.03.2020)
En kommentar til innlegget har blitt liggende upublisert p.g.a. de siste par ukers vanskelige arbeidsfohold for blogging. Kommentaren fra N.N Jammerlundh (psevdonym – bloggeren kjenner avsenders identitet) med mitt svar står nå under innlegget.
Armbåndsur fra Jula (02.08.2019)
Batteriet er skiftet! Den eneste i Jula-kjeden som vet hvordan man gjør det, betjente kunde-informasjonen hos Jula i Sandvika fredag 3. april i tolvtiden. Han bør få lønnspålegg!
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 175. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
"Dette innlegget er skrevet på Chromebook fra seng 826-1 på Bærum sykehus (for det meste) og rom 117 på Lønnås bo- og brehandlingssenter. Stor takk til Marita på sykehusets GSR-avdeling og Marthe på Lønnås,som fikk meg på nett slik at jeg fikk kontakt med WordPress og bloggen! Men arbeidsforholdene for blogging er vanskelige, bl.a mangler jeg utstyr for å overføre bilder fra telefonen, og tastaturet er uvant, så det blir mange skrivefeil, som det går lang tid til å rette. Men bloggens forbildekrever at bloggen utkommer, uansett hindringer .
Som meldt i eget innlegg er denne utgaven av bloggen forsinket fordi jeg kom på sykehus. Etter å ha fått synsforstyrrelser mens jeg satt ved min PC og skrev , fikk jeg ordnet transport fil legevakten. Der slapp jeg inn etter litt forhandling med en Securitas-vakt (jeg trodde det sto væpnet HV-vakt ved alle vitale installajoner, klar til å skyte ned corona-virus) . Etter noen timer på akuttmottak og deretter på infekfeksjonsavdeling havnet jeg der jeg rettelig hører hjemme: på geriatrisk. Der ville de ikke gi slipp på meg, så jeg var tvangsinnlqgt – formodentlig helsevesenets svar på blogginnlegget Tillit til helsevesenet? for et par uke siden.
I håp om snarlig løslatelse iler jeg til med å bekjentgjøre at jeg er svært fornøyd med behandlingen jeg fikk som tvangsinnlagt. Egentlig har jeg fått bekreftet det jeg prøvde å få frem i innlegget nevnt ovenfor: eventuelle svakheter i helsevesenet ligger i systemet, ikke hos de som har pasientkontakt. Pasient GSR 826-1 sier takk til Silje, Glenn, Venke og alle de andre som har holdt ut med meg den siste uken! Jeg har følt meg som eneste pasient på avdelingen, men jeg vet det har vært flere.
En del av behandlingen var “trening”, som besto i å gå til enden av korridoren og tilbake. “Gymsalen er stengt p.g.a. smittefaren,” sa fysioterapeuten.”Takk og pris!” var mitt spontane svar; jeg har vært allergisk mot gymsaler siden jeg gikk på Valler gymnas, som jeg forresten kunne se fra 8. etasje.
Foreløpig illustrasjon (jfr. ingressen til dette innlegget). Ut;tsikter fra rom 821.
Ellers fikk jeg et batteri med piller til hvert måltid. Jeg kom visst opp i åtte ulike medisiner. Den siste skulle, tankevekkende nok, motvirke bivirkninger fra enkelte av de andre. Og sykehuset er blodtørstig. En dråpe blod før hvert måltid (for å måle blodsukkeret) måtte jeg avgi for å få mat.
Det er listig, men streng overvåkning på sykehuset. Etter EKG ble jeg koblet over på “telemetri”, en anordning som sender EKG-signalene trådløst til sykehusets overervåkningssentral som straks melder fra hvis jeg beveger meg utenfor rekkevidde (= utenfor avdelingen) eller kobler fra en ledning. “Telemetri” er sykehusspråk for fotlenke, og gjør det er helt umulig å rømme.
Men oppholdet på GSR tok slutt, jeg lyktes m.a.o. med å være en vanskelig pasient. Det skjønte jeg da en av legene i sa: “Vi har håp om å få deg til Lønnås (=opptrening) i morgen.” Og “fotlenken” ble fjernet – jeg kunne rømme!
Onsdag 25. mars kl. 14: jeg blir løslatt! Neste stasjon er Lønnås, der jeg skal være i helsevesenets “varetrekk” (mye morsommere enn varetekt) og til opptrening på ubestemt tid. Søknad om permisjon er levert.
I midten av mars ble jeg plutselig pasient på Bærum sykehus, GSR-avdelingen (Geriatri, Slag, Rehabilitering) og var deretter en ukes tid beboer på Lønnås bo- og behandlingssenter. Begge steder anbefales for de av bloggens lesere som eventuelt råker ut for det samme som jeg: et lite drypp som trengte kyndig behandling etterfulgt av trening. Jeg ville gjort det enklere for helsevesenet om jeg ikke hadde henlagt mitt uhell til perioden med corona-unntakstilstand , og siden jeg hadde vært forkjølet et par uker før dryppet og hostet under en av undersøkelsene, fikk jeg med på kjøpet en tur innom sykehusets infeksjonsavdeling, der jeg ble testet og erklært fri for corona-virus pr. 19. mars før jeg havnet der jeg rettelig hørte hjemme (geriatri). Siden jeg nå har vendt hjem og klarer meg bra på egen hånd, anser jeg meg som eks-pasient. Men jeg har fritatt meg selv fra vaktmesterarbeid på eiendommen inntil videre… Opphold på sykehus og sykehjem avføder mange tanker hos en gammel mann. Andre blogginnlegg knyttet til dette: Tillit til helsevesenet? (06.03.2020) Helsevesenet slår tilbake: Jeg ble TVANGSINNLAGT (26.03.2020) Jag trodde änglarna fanns …(03.04.2020) Pasientjournal (03.04.2020) Ekspasient-journal 1 (10.04.2020) Ekspasient-journal 2 (17.04.2020)
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 174. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Tannlegebesøk (06.03.2020)
Når bloggens lesere melder tilbake med supplement til det som har stått i bloggen, faller mange brikker på plass. Fra min tid som pasient hos tannlege Album mens han holdt til i Nafstadgården, mente jeg å huske at kontoret ble flyttet fra ett sted til et annet i gården, men skrev det ikke. Men jeg husket riktig. Da Bergens Privatbank trengte mer plass, flyttet tannlegen én etasje opp. Opplysningene har jeg fått fra hans datter. En av bloggens abonnenter gikk til reguleringstannlegen (som ifølge flere kilder het Ødegaard), og hennes tannlegekontor lå i dr. Nyquists hus, i 1. etasje og nærmest Finstadgården. Men hun bodde i Villa Rosenli, 200 meter nærmere Oslo.
Opplysningene ovenfor er innarbeidet i blogginnlegget.
(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Vinterkrigen, Fortsettelseskrigen og noen som var med
80 år siden slutten av Vinterkrigen 1939-40 mellom Finland og Sovjetunionen. Fortsettelseskrigen: Finland alliert med Tyskland. To norske deltakere i Fortsettelseskrigen.
Tannlegebesøk
Sandvikas eldste tannlegestol fortsatt i bruk. Mitt tannlegekontor har eksistert siden 1934. Min karriere som tannlegepasient.
Tillit til helsevesenet?
Tre eksempler på systemsvikt i helsevesenet. Kan vi være trygge på å få riktig behandling?
Mest lest siste måned:
Google Analytics’ telleverk sluttet plutselig å virke. Inntil jeg finner ut av feilen, anbefaler jeg den gule lenken øverst til høyre – den virker!
___________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 173. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.
___________________________________________________________________________
Julekalender – hvorfor og hvordan? (29.11.2019)
Aina Therese Haagensen, som var omtalt i innlegget, har sendt en kommentar som jeg har svart på. Kommentaren og svaret står under innlegget, men siden det er en stund siden innlegget sto i bloggen, gjengis de også her:
Kommentar fra Aina:
Heisann! Leste innlegget ditt om julekalender og eg er enig i mye av det du skriver. Grunnen til at vi var med og laget denne reportasje med NRK, var for å få fokuset vekk fra kjøpepresset det er rundt dagens kalender. Mange kjøper dyre kalendere til barna, og hva sitter de igjen med? Lite, og leker som blir brukt lite og blir kastet. Mitt valg med å lage kalender med ting vi kan gjøre sammen med barna, var for å få fokus på ting å gjøre sammen med barna som ikke koster så mye penger. Miljøbevisst. Kunne heller sitte igjen med minner og opplevelser som ungene kan ha i mange år. Eg ønsker at mine barn skal kunne si: “Mamma, husker du den gangen vi bakte boller og julekaker og som vi koste oss” heller enn å kjøpe en leke som koster masse penger, og som blir lekt litt med og kastet.
Mitt svar:
Uten at hun skriver det direkte, setter Aina i sin kommentar fingeren på en feil jeg har gjort i blogginnlegget. I siste avsnitt står dette om pakkekalendere: “Det har liksom blitt noe som alle “skal ha”, enda et utslag av en nokså materialistisk holdning til julen. Men det er kanskje en uunngåelig side av dagens overflodssamfunn?” Aina og hennes sønn er nevnt ved navn i innlegget, og blir dermed knyttet til mine ord om “materialisme” og “overflodssamfunn”. Det var ikke min hensikt, og jeg beklager det. Om verdens første barneombud (som var utgangspunkt for blogginnlegget) hadde lest Ainas kommentar, tror jeg hun ville vært svært fornøyd med hennes vurderinger. Når det gjelder fenomenet pakkekalender til jul, står jeg inne for de meningene jeg ga uttrykk for i blogginnlegget. Det var heller ikke første gang jeg skrev om dette – de som vil starte tidlig med å hisse seg opp over årets julehysteri, kan lese I denne hysteriske førjulstid fra desember 2017.
(Innlegget ble påbegynt 06.03.2020 og fullført 06.03.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
