Alle innlegg av Torgeir Oma

Å Vestland, Vestland

For mange år siden, mens jeg var ansatt i skolebokavdelingen i et forlag, hadde jeg en årlig oktoberreise til lærerstevnene i Trondheim, Bergen og Stavanger. Det var innkvartering på byenes beste hotell, der Hotel Norge i Bergen skilte seg ut ved at værelsesbetjeningen i løpet av kvelden var innom hotellrommet, brettet opp en flik av dynen og tente sengelampen. Denne servicen, som jeg alltid har sett på som kjennetegnet på et førsteklasses hotell, opplevde jeg igjen på de to “hotellene” jeg bodde på under min vestlandsreise i oktober i år, en reise som ikke gikk til Vestlandske Lærarstemna, men til venner og familie.

Hver gang jeg reiser mellom Øst- og Vestlandet, kommer jeg i tanker om hvor enkel denne reisen etter hvert har blitt. Tidligere var det et todagers-prosjekt, med tog, buss og delvis båt (omtalt i blogginnlegget Bilturer på tvers i juni 2019). Nå tar det noen timer med privatbil. Denne gangen gikk turen vestover gjennom Telemark og over Haukeli, på det som var den første helårsveien over fjellet. Hjemturen fulgte den nyeste helårsveien over Filefjell. Begge veier var det bar vei (ikke snø eller is i veibanen), noe som ikke er en selvfølge i oktober.

Som på mine lærerstevnereiser var også Vestlandsturen i oktober en utskeielse i matveien, med bare “etnisk” mat: biff à la Szechuan, pinnekjøtt, lutefisk, fiskeboller og fårikål. En av spesialitetene i Hotel Norges restaurant da jeg frekventerte den årlig (på forlagets regning), var Flensburger, som jeg ønsker meg til jul.

Skolebokfolkene fra alle forlagene gjorde lærerstevne-byene utrygge sammen, bl.a. ved å prøve nye, ukjente spisesteder. Slik havnet jeg en gang i Bergen på et etablissement som het Show Boat, ikke så langt fra Hotel Norge. Da vi neste dag fortalte de andre om stedet, var kommentaren fra den eneste bergenseren i forlagsflokken (hun var visst fra en svært besteborgerlig familie): “Det er to steder i Bergen man ikke går, og Show Boat er det ene!”

Noen har nok kastet seg over dette innlegget fordi det har hentet sin tittel fra en kjent og kjær sang. Den kommer nedenfor, fremført av Sissel Kyrkjebø – med rulle-R og i “playback”. At hun synger med rulle-R her, er ikke så galt, for teksten er skrevet av Tore Ørjaseter, som var fra Skjåk. Og at han skrev dikt om Vestlandet, er ikke så rart, for fra Skjåk til Loen i Nordfjord er det bare litt over 7 mil i luftlinje, mens avstanden til Lillehammer er mer enn dobbelt så stor. Å Vestland, Vestland har melodi av Sigurd Førsund:

(Innlegget ble påbegynt 01.11.2020 og fullført 06.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 44/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Avlyst konsert. I samråd med Erna og Bent og andre myndighetspersoner har sanggruppen Hummer & Canari vedtatt med kvalifisert flertall å utsette alle øvelser til neste år. Det medfører at den planlagte syrinbusktenningskonserten må avlyses, da man ikke får innøvd noe program. Gruppen lider dermed sammen med andre kulturarbeidere, og vurderer å søke økonomisk støtte.

֎֎֎

Slik holder man to-meteren.

AF 2: Meter. Bent og andre som uttaler seg om corona-situasjonen, presiserer stadig at det er viktig å holde meteren. Nå har det til og med økt til tometeren. Jeg er glad for å kunne vise hvordan dette gjøres i praksis, og ved hjelp av en lånt hånd fikk jeg tatt bildet til høyre. En sammenleggbar tometer av samme type som den som er avbildet, fås kjøpt i alle byggevareforretninger. Den bør holdes i et fast grep, så den ikke faller i gulvet, der eventuelle tilstedeværende virus kan stikke av med den.

֎֎֎

AF 3: Medisinsk jungelord. “Tidens tann leger alle sår, og vil med årene også la det gro mose på disse.” Verd å huske i karantene-tilværelsen!

֎֎֎

Resett 5. november 2020.

AF 4: USA-valg 1. Helge Lurås i Resett varsler at Trump kan tape presidentvalget. Det kan han jo ikke! Han er president, og han bestemmer. Trumps ide om å avslutte tellingen mens han ledet, viser bare mannens genialitet. Her har norske idrettsledere noe å lære.

֎֎֎

Trump-tilhengere.

AF 5: USA-valg 2. Det er litt overraskende at Trump-tilhengere bærer MAGA-plakater (Make America Great Again) etter at Donald John har vært president i fire år. Men de vet vel best …

֎֎֎

Kanye West har fått 0,3 prosent av stemmene.

AF 6: USA-valg 3. Det er flere kandidater til presidentvervet i USA enn Donald John og Joseph Robinette. Hvis elektorene ikke har bundet mandat (dvs. at de stemme på den som vant “deres” stat). kan kanskje Kanye West være en kompromisskandidat. Han har i skrivende stund fått 0,3 prosent av stemmene nadjonalt, og han har et kjent navn.

.

֎֎֎

“Valgmenn” er NRK-betegnelsen på “elektorer”. Det finnes kanskje en og annen kvinne blant dem?

AF 7: Titler. Både i tekst og tale bruker NRK betegnelsen “valgmann” på det som i USA heter “elector” (de som blir valgt for å velge presidenten). Her må kulturministeren gripe inn! Det er bare et par uker siden tittelen “fylkesmann” ble erstattet av “statsforvalter“, en visstnok kjønnsnøytral tittel (forvalter er et hankjønnsord …).

Se også Tilbakeblikk 11.12.2020

֎֎֎

Budstikka på nett 2. november 2020.

AF 8: Frikort. “Ingen får frikort fordi det er halloween,” sier politiet ifølge Budstikka. De første ukene av mai, derimot, i det som kalles “russetiden”, får svært mange frikort, etter mine observasjoner.

֎֎֎

AF 8: Overvåking. Bildet over er ikke en blondinevits. Den ble presentert for meg som det, men jeg tror det er helt tilfeldig at damen på bildet er lys blond. Og hun stiller jo et relevant spørsmål.

(Innlegget ble påbegynt 05.11.2020 og fullført 06.11.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 43, årgang 5

      • Angrep fra Mars
        Orson Welles skaper panikk med hørespill?? Omtale i amerikansk og norsk presse. Welles og Wells.
      • Splittelse
        Gjensyn med filmen “A class divided”.
      • Alternative fakta 43/20
        Konsert ֎֎ Håvamål ֎֎ VW ֎֎ Summetone ֎֎ Jogging – igjen ֎֎ Bevilling ֎֎ Politi-rus? ֎֎ Anti = mot

     

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 206. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Angrep fra Mars

I dag er det 42 år siden en radioteater-sending skapte panikk i USA – sies det i hvert fall. Da sendte CBS (riksdekkende radiostasjon) et hørespill regissert av Orson Welles, bygd på romanen War of the Worlds av H. G. Wells. Handlingen i hørespillet var at marsboere angrep New York, og dette ble fortalt i form av nokså virkelighetsnære “reportasjer”. Det var en uvant form for radioteater, og mange skal ha trodd at “reportasjene” var ekte.

Forsiden av Aftenpostens kveldsutgave 31. oktober 1938. Mars-hørespillet er omtalt nederst til venstre. Klikk for å lese.

Radioteateret og publikums panikk var, som vist øverst, hovedoppslaget i neste dags utgave av The Boston Daily Globe. Aftenposten skrev også om saken i kveldsutgaven dagen etter at hørespillet var sendt. Artikkelen er datert “New York, 31. oktober” og har ingen kildeopplysninger, men kan være skrevet av Aftenpostens korrespondent i byen (hvis avisen hadde en slik). Det tyder i så fall på at det ikke bare er en myte at folk ble skremt der, mens avisens fortellinger om hva som skjedde ellers i landet, mer virker som noe korrepondenten har hørt eller lest om. Men hvis panikken var slik det fortelles om, virker det litt rart at artikkelen på forsiden av kveldsutgaven 31. oktober er det eneste jeg finner om saken ved flere søk i Aftenpostens nettarkiv for dagene etter den påståtte panikken. Det er også pussig at det eneste klippet jeg har funnet fra USA-aviser, er fra en Boston-avis, mens det visstnok var særlig i New York at panikken ga dramatiske resultater.

Navnelikheten mellom (Orson) Welles og (H.G.) Wells kan ha forvirret flere enn meg. Orson Welles (1915-1985) var amerikansk skuespiller og regissør; jeg kjenner ham fra filmen Den tredje mann. Herbert George Wells (1866-1946) var britisk forfatter, kanskje best kjent for fabelprosa-romaner skrevet før (tror jeg) uttrykket science fiction var etablert.

(Innlegget ble påbegynt 29.10.2020 og fullført 29.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Splittelse

For mange år siden (minst 25) sendte NRK dokumentarfilmen A class divided. Den handler om læreren Jane Elliots metode for å lære sin 3. klasse om diskriminering, en metode hun senere brukte også overfor voksne. I klasserommet tar hun utgangspunkt i National Brotherhood Week, et begrep jeg – før jeg hadde sett filmen – bare kjente fra en satirisk sang av og med Tom Lehrer. Nylig fant jeg filmen på YouTube. Den er utekstet (amerikanske 3.-klassinger kan være litt vanskelige å forstå), men var absolutt verd et gjensyn. Finn en ledig kveld og se filmen (53 minutter)!

(Innlegget ble påbegynt 18.10.2020 og fullført 18.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 43/20

___________________________________________________________________________

AF 1: Konsert. Bare litt over åtte uker nå til Julesyrinbusktennings-konserten, som er årets høydepunkt med sanggruppen Hummer & Canari – i år berammet til søndag 13. desember kl. 18. Det blir et corona-trygt arrangement, der både nasjonale og kommunale retninglinjer blir fulgt. Og det kommer til å være lege til stede (i hvert fall en doktor).

֎֎֎

AF 2:  Håvamål. Hva mangler i dette sitatet: “Betre byrdi du ber ‘kje i bakken enn …”? Det som mangler, er ikke ovdrykkje med øl. De som trodde det, mangler kanskje det som er utelatt i sitatet, mannevit mykje. Eller de er politisk korrekte, og tror mann i mannevit antyder en person av hankjønn. Kanskje en ny oversettelse bør bruke forvalter, nå når tittelen fylkesmann er endret til statsforvalter? Uansett: den aktuelle strofen fra Håvamål  er nr. 11 i den oversettelsen jeg har brukt.

֎֎֎

Annonse fra oktober 1970.

AF 3:  VW. Min folkevogn-“boble” var fem år eldre enn modellen i annonsen til høyre. Økningen i bagasjeplass foran oppnådde produsenten ved en slags utbuling av panseret, slik at bilen så litt gravid ut. Men den viktigste og største bagasjeplassen på alle “bobler” var utvendig. Det er den eneste bilen jeg kjenner til hvor man kan plassere last i hele området fra overkanten av frontglasset til bakre støtfanger. Også innvendig var det romslig. Jeg har f. eks. hørt at bassisten Håkon Nilsen transporterte seg selv og kontrabassen land og strand rundt i en “boble”.

֎֎֎

Femti år gammel annonse. Klikk ovenfor for å lese teksten med minst skrift.

AF 4:  Summetone. Finnes det personer født etter tusenårsskiftet som skjønner sammenhengen i Lufthansa-annonsen til høyre? Begrepet som i dag tilsvarer summetone  er kanskje dekning?  Det ble sagt at summetonen i Oslo var en enstrøken A, og at musikere stemte sine instrumenter etter den. Ellers kunne stor belastning på nettet gjøre at det ikke ble “nok summetone” til alle. Telenor har lagd en film om retting av en teknisk summetonefeil på 1970-tallet. Jeg stusser over at telefonabonnenten sitter og leser en avis i tabloid-format – var det kommet på den tiden? Og hva med registreringsnummeret på reparatørens folkevogn-“boble”?

.

֎֎֎

 

Budstikkas nettavis 15. oktober 2020.

AF 5:  Jogging – igjen. Det ligger fjernt fra min natur å drive med jogging, som de to på bildet till høyre. Men heller det, enn å betale for å bruke treningsapparater.  Ellers er jogging omtalt her i bloggen også for halvannet år siden.

.

֎֎֎

AF 6:  Bevilling. Jeg forstår bekymringen (særlig når det gjelder champagne) som kommer til uttrykk i Aftenpostenklippet fra 1920 (ovenfor), da brennevin var forbudt i Norge, men vin var tillatt.

֎֎֎

Budstikkas nettavis i seotember og oktober 2020.

AF 7:  Politi-rus? I Budstikka-overskriften til høyre om ruskjøring, står det “disse”, så det må være mer enn én.  Bildet viser da også to biler, og den ene er en politibil. Tilfeldig? Neppe!

,

֎֎֎

Fra Budstikka 14. oktober 2020. Klikk for større versjon.

AF 8:  Anti = mot. I et debattinnlegg  for et par uker siden lanserte Budstikkas politiske redaktør, Dag Otter Johansen, nyordet anti-propaganda. Det bruker han i en formulering (til høyre) som jeg tror sier det motsatte av hva han mener. “Antipropaganda mot” er i mine ører det samme som “propaganda for”.

(Innlegget ble påbegynt 29.10.2020 og fullført 29.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 42, årgang 5

      • Ungarn 1956 m.m.m.
        Ungarn 1956 og Tsjekkoslovakia 1948/1968. Holdning til flyktninger i 1956. Krimhalvøya og Øst-Ukraina.
      • Førstegangstjeneste
        Førstegangstjeneste for alle? Hva skal “barnet” hete?
      • Alternative fakta 42/20
        Sylvi, da! ֎֎ MDG ֎֎ PC-service ֎֎ Lokalnytt ֎֎ Elbil ֎֎ Hærverk ֎֎ Bading forbudt ֎֎ Tabuord

     

Menyen ovenfor ligger også på Twitter (@torgeirstanker).

_________________________________________________ _____________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg i spalten til venstre, så mottar du hver fredag melding om innholdet i ukens blogg.

Share

Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.

Dette er 205. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Share

Ungarn 1956 m.m.m.

For 64 år siden i dag begynte den oppstanden som gjorde at jeg fortsatt forbinder Ungarn med årstallet 1956. En studentdemonstrasjon i Budapest utviklet seg til et landsomfattende opprør mot kommuniststyret i Ungarn, et opprør som ble knust av militære styrker fra Sovjetunionen. Jeg var bare ti år gammel da, og har nok skaffet meg det meste av mine kunnskaper om “Ungarn 1956” senere, men radionyheterr (TV fantes ikke), avisforsider og hva foreldrene mine snakket sammen om, må ha gjort inntrykk.


Nyhetene om hendelsene i Ungarn 23. oktober kom først i avisene neste dag (kampene i Ungarn pågikk til 4. november). Klikk ovenfor for å lese Aftenpostens morgen- og kvelds-utgave fra 24. oktober 1956.

Tolv år senere kom en slags reprise, da “sosialisme med et menneskelig ansikt”, som de politiske oppmykningene i Tsjekkoslovakia bl.a. ble kalt, ble undertrykt med sovjetisk våpenmakt. Da avtjente jeg militærtjenesten, og fikk “gleden” av økt beredskap med innskrenkning i permisjoner og forsterket vakthold (på lille, fredelige, forsvarsløse Lahaugmoen!). Jeg har vært soldat i den kalde krigen!

Oppstanden i Ungarn resulterte i at nesten 250.000 mennesker flyktet fra landet. Det var ingen diskusjon her til lands om hvordan disse flyktningene skulle behandles – de ble mottatt med åpne armer. Speiderjobben, en innsamlingsaksjon som speiderpikeforbundene sto bak, fikk en “ekstrarunde” i startåret 1956 til inntekt for ungarske flyktninger (ca. 1200 kom til Norge). Medvirkende årsaker til den positive holdningen kan nok ha vært at de ungarske flyktningene ikke skilte seg ut med utseende eller religion, og at det ikke var så mange år siden nordmenn hadde måttet flykte fra okkupasjon og undertrykkelse.

Hvert tiår etter 2. verdenskrig, og så lenge Sovjetunionen eksisterte, skjedde det i Sovjetunionens naboland et eller annet som ga grunn til å opprettholde en militær verneplikt. Da NATO ble etablert i 1949, var det kommunistiske statskuppet i Tsjekkoslovakia året før en vesentlig årsaksfaktor. Ungarn i 1956 og Tsjekkoslovakia (igjen!) i 1968 er nevnt ovenfor. I 1979 gikk Sovjetunionen inn i Afghanistan.

Sovjetunionen ligger på historiens skraphaug, og Russland (Putin-Russland?). har overtatt. Den russiske anneksjonen av Krim-halvøya i 1914 og den pågående konflikten i Øst-Ukraina minner dessverre om tilsvarende forhold som Sovjeunionen var involvert i. Det ser ut til at det fortsatt er grunn til å opprettholde et forsvar, både militært og mentalt.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2020 og fullført 21.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Førstegangstjeneste

Overskriften får nok mange til å tenke på en aktuell TV-serie. Den har jeg bare sett NRKs egenreklame for. Men hvis egenreklamen er representativ for innholdet, tyder mye på at serien må være laget av en motstander av Forsvaret.

Klikk ovenfor for å høre “Førstegangstjeneste for alle?” fra 29. august 2020.

Men utgangspunktet for dette innlegget er en samtale jeg nylig hørte i NRK-programmet Verdibørsen, der stortingsrepre-sentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) talte varmt for at førstegangstjenesten burde være obligatorisk for alle. Noe tilsvarende var jeg inne på i et blogginnlegg for et par år siden (Vern om fedrelandet – mer enn militærtjeneste?) uten at jeg dermed vil påstå at Tybring-Gjedde er sent ute. Jeg tror heller ikke han har fått ideen fra denne bloggen, men synes det er fint at slike tanker også lanseres av en stortingsrepresentant. Og han har en begrunnelse som jeg ikke tenkte på: Verneplikt for alle fremmer integrering.

Hva skal så denne nye samfunnsplikten kalles? “Førstegangs-tjeneste” synes jeg passer dårlig. I det ligger en antydning om at det kommer mer, noe som hittil har vært i form av repetisjonsøvelse(r), som er knyttet til militærtjeneste. I en ordning som er obligatorisk for alle, vil militærtjeneste bare være ett av flere alternativer. Begrepet “verneplikt” er også knyttet til noe som har med våpenbruk å gjøre. “Samfunnstjeneste” ville være en riktig betegnelse, men er kanskje oppbrukt fordi det tidligere var navnet på det som nå kalles samfunnsstraff. “Arbeidstjeneste” ble trolig oppbrukt under okkupasjonen 1940-45.

Egentlig er vel navnet på tjenesten ikke så viktig, De som skal avtjene den, kommer uansett til å finne et passende klengenavn, som blir det man kommer til å bruke (av typen “lappen” for “førerkortet”). Det viktige er at tjenesten virkelig blir obligatorisk for alle, ikke slik som nå, hvor en liten gruppe tar hele belastningen uten å få særlig kompensasjon for det.

(Innlegget ble påbegynt 21.10.2020 og fullført 21.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta 42/20

___________________________________________________________________________

Lenke i Resett 20. oktober 2020.

AF 1: Sylvi, da! Klippet til høyre er fra Resett, og gir grunn til å spørre (forutsatt at Resett har sitert riktig): Hva er det Sylvi Listhaug driver med? Å antyde at Erna Solberg har drevet med halshugging i Frankrike, er vel å gå litt (for) langt?

֎֎֎

Dagsavisens forside 12. oktober 2020. Klikk for større bilde.

AF 2: MDG. Damen som prydet Dagsavisens forside mandag (til høyre), vil inn på Stortinget som representant for Oslo. Hun har derfor valgt å stå frem med en sak som er en sikker vinner der: å holde “bønda” (= de som ikke bor i Oslo) ute av byen. Som det klart fremgår, tilhører hun Miljøpartiet De Grusomme / Griske.

.

.

֎֎֎

Resett-lenke 20. oktober 2020.

AF 3: PC-service. Presidentvalgkampen i Sambandsstatene (det pågår – som kjent? – også en kongressvalgkamp der) antar stadig mer bisarre former. Nå har det blitt et spørsmål hvordan den ene kandidatens sønn vedlikeholder utstyret på sitt hjemmekontor (hvis Resetts lenke gjengir saken riktig).

.

.

֎֎֎

Budstikkas nettavis 18. oktober 2020.

AF 4: Lokalnytt.  For Budstikka (tidligere Asker og Bærums Budstikke) spiller det liten rolle om en nyhet ikke er helt fersk, bare den er lokal. For nyheten om at Fridtjof Nansen har fått fredsprisen, handler vel om Nobels fredspris for 1922, og ikke om at Nansen (som var bæring, han bodde på Lysaker) har fått den posthumt?

.

֎֎֎

Budstikkas nettavis 21. oktober 2020.

AF 5: Elbil.  Det har vært nevnt her i bloggen for et par år siden, men gjentas slik at også Budstikka får det med seg: Fordeleren hører hjemme i en bensinmotor, og finnes ikke i en el-bil (og kan derfor ikke fjernes).

֎֎֎

Budstikkas nettavis 17. oktober 2020.

AF 6: Hærverk.  Budstikka kan gjerne være litt mer presis med tidsangivelsene i sin nettavis. Eller kanskje er de som bor i avisens nedslagsfelt, så ondsinnede at de begår hærverk etter at noen er rammet av brann?

֎֎֎

Budstikkas nettavis 16. oktober 2020.

AF 7: Bading forbudt.  “Badegjester” er (tror jeg) den lokale betegnelsen på folk som har hytte langs Vestfolds kyst, men ifølge Budstikka (til høyre) finnes de også i Bærum (Rolfsbukta ved Fornebu). Vi får håpe badegjestene blir fjernet på en skånsom måte, ellers blir det vel enda et oppslag om vold i Bærum.

֎֎֎

AF 8: Tabuord.  Det er høy stemning i enhver redaksjon når man finner et påskudd til å bruke de første stygge ordene man lærte som liten, og som man ikke fikk lov til å bruke da. Dette gjelder åpenbart også for overskriftsmakerne i Budstikkas nettavis (nedenfor).

Budstikkas nettavis 16. oktober 2020. Legg merke til at det står “toalettet”, ikke “do”, “dass” eller “driter’n” (der fikk også bloggeren brukt noen ord som er litt ureglementerte!).

(Innlegget ble påbegynt 22.10.2020 og fullført 22.10.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no