I dag er det 102 år siden Tyskland under 1. verdenskrig erklærte farvannet rundt De britiske øyer som krigssone, der også skip fra nøytrale land risikerte angrep. To år senere erklærte Tyskland uinnskrenket ubåtkrig, dvs. at skip kunne bli senket uten forvarsel og uten hensyn til de såkalte prisereglene. Norge var nøytralt, likevel omkom rundt 2000 norske sjøfolk i krigsforlis. Uten (heldigvis) å ha opplevd slik krigsfart, tror jeg Nordahl Griegs skuespill Vår ære og vår makt gir en god beskrivelse av hvordan sjøfolkene hadde det ombord.

I dag er det 76 år siden det norske lasteskipet D/S RINGHORN ble torpedert og senket av en tysk ubåt i Atlanterhavet (14 omkommet, 5 reddet). Dette var ett av nesten fem hundre norske skip som krigsforliste under 2. verdenskrig. På nettet finnes beskrivelse av forliset, sjøforklaringen og mannskapslisten. Jon Michelets halv-dokumentariske romanserie En sjøens helt forteller svært godt om mange sider av tilværelsen som norsk krigsseiler under og – i følge forhåndsomtale – etter 2. verdenskrig, Sjøfolkenes innsats var Norges viktigste bidrag til den allierte krigføringen. Noen mener den var avgjørende for at de allierte gikk seirende ut av krigen.

Om 3. verdenskrig er det heldigvis bare skrevet fremtidsromaner. Én av dem involverer også en ubåt, Den siste bredd av Nevil Shute. Ubåten har søkt til Australia etter at en atomkrig har gjort den nordlige halvkule ubeboelig. Romanen kan leses som e-bok på Nasjonalbibliotekets nettsider.

Den dystre oversikten ovenfor kom jeg i tanker om etter å ha hørt tre programmer om hva slags kontroll vi har over bruken av atomvåpen. Programmene kan høres direkte (klikk på lenkene nedenfor) eller lastes ned fra BBC, og de anbefales, gjerne i denne rekkefølgen:
1. How do You Launch a Nuclear Missile?
      De forskjellige atommaktenes systemer for kontroll
2. Nuclear Weapons: How Safe are We?
      Fire studiogjester med kunnskap om emnet diskuterer
3. Atom Man
      William J. Perry, forsvarsminister under Bill Clinton, om atomvåpensikkerhet

___________________________________________________________________________

Skriv kommentar til dette innlegget Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk. Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Hvis du er eldre enn 40, husker du kanskje hva du t.o.m. 1997 gjerne brukte siste helg i januar til? Det er faktisk 20 år siden siste u-utfylte selvangivelse kom i posten og måtte være klar med alle opplysninger innskrevet innen 31. januar. Fra 1998 har selvangivelsen kommet ferdig utfylt, med innleveringsfrist 30. april. I dag kan de mange som har en enkel privatøkonomi, la være å gjøre noe som helst med selvangivelsen (stille aksept). Dermed godtar de at Skatteetaten har rett i det den hevder om inntekt og formue.

Gjennom årene har jeg hatt noen kontroverser med Skatteetaten. Jeg husker et møte på ligningskontoret i Sandvika. Det foregikk midt i arbeidstiden, så jeg hadde dårlig tid. Første spørsmål gjaldt  firmabil. Jeg gjorde raskt rede for hvorfor det jeg hadde oppgitt, var riktig. Jeg kan lese håndskrift opp-ned, og registrerte at ligningsfunksjonæren skrev  – langsomt, med sin peneste skrift på gule, linjerte kladdeark: “Skattyter hevder at ….”, Så kom vi til vedlikeholdsutgifter for eiendommen jeg er medeier i, og som lignes etter regnskap – to trehus fra 1800-tallet og en garasje bygd i 1919. Ligningsfunksjonæren myste over brillene og sa: “To tusen kroner til maling – det er jo ganske mye …” . Da eksploderte jeg, og med den stemmestyrken jeg hadde glede av under befalsutdanningen, spurte jeg: “Har du sett husene?!”. Jeg skulle gjerne vite om den decibelmåleren som formodentlig ble installert etterpå, fulgte med til ligningskontorets nye lokaler.

At noen tør å godta Skatteetatens forslag til selvangivelse uten en gang å se på det, er for meg ubegripelig. Ellers er det behagelig og arbeidsbesparende å få tallene servert, for så å godta eller rette på dem. Men på mange måter var det en nyttig øvelse den gang man selv måtte skrive inn og summere. Og med tanke på alt den dævelskapen (unnskyld uttrykket) jeg har erfart at ligningsfunkjsonærer kan få til hvis de har tid til det, påstår jeg at det er usolidarisk å levere selvangivelsen elektronisk.

Overskriften refererer til arbeiderbevegelsens sang Internasjonalen. Begynnelsen av første vers er godt kjent: “Opp, alle jordens bundne trelle!” Mindre kjent er tredje vers, der de to første linjene går slik:
“Imot oss statens lover bøyes,
av skatter blir vi tynget ned.”

___________________________________________________________________________

Skriv kommentar til dette innlegget Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk. Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

.