Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________

“Aldri mer 9. april” er et slagord fra etterkrigstiden. Det virket ikke i år heller. Tirsdag denne uken var det 9. april igjen, etterfulgt av onsdag 10. april. I mine foreldres hukommelse satt begge disse datoene spikret: den tyske innmarsjen i Oslo 9. april, “panikkdagen” 10. april.

NRK-serien Det umulige landet handler om samferdsel i Norge sett fra ulike synsvinkler. Tredje del, med tittelen Krig og fred, forteller bl.a. om hvordan Norges Banks gullbeholdning ble fraktet på 26 lastebiler ut av Oslo samtidig som tyske soldater marsjerte inn i byen. Der gjør redaksjonen det “mesterstykke” å slå sammen invasjonen 9. april og “panikkdagen” 10. april. Her er utsnitt av fortellingen i fjernsynsserien:

Her forteller sjåføren, som blir omtalt som “spesialist på veteranbiler”, at Trondheimsveien var full av folk da den siste bilen i gulltransporten kjørte ut av Oslo midt på dagen 9. aprll. Programlederen sier at “det fortelles at folk reagerte med sinne over å bli forbipassert”, men han oppgir ingen kilde. Uttalelsene illustreres med film av folk som flykter ut av Oslo. Denne filmen har jeg sett før og arkivert som illustrasjon av “panikkdagen” 10. april (filmen er uten lyd):

Gulltransporten er en fantastisk historie, og det er ikke nødvendig å gjøre den mer dramatisk enn den var ved å slå sammen hendelser på to forskjellige aprildager i 1940.

Far og mor hadde ennå ikke truffet hverandre i 1940, og opplevde “panikkdagen” på forskjellig måte. Mor arbeidet som bokholder i et firma i Storgaten, og fortalte at de gikk ned i kjelleren da det gikk flyalarm 10. april i halv tolvtiden. Hun undret seg i ettertid på hvordan de der nede, isolert fra omverdenen, hadde hørt ryktet om at Oslo skulle bombes av britiske fly, det som kan ha vært årsaken til den panikkartede flukten ut av byen. Jeg husker ikke om hun rømte byen, men tror kanskje hun nøyde seg med å dra hjem til Kampen, som i hvert fall var utenfor sentrum. Far hadde sendt sin søster, som var hans medhjelper i butikken, med Bergensbanen for at hun skulle være i sikkerhet på Oma. Dermed nådde hun akkurat frem til bombingen av Voss … Selv gikk far og en som arbeidet i fargehandelen ved siden av hans butikk, opp Trondheimsveien for å komme ut av byen. Men oppe ved Sinsenkrysset stoppet de litt og så ut over byen og fjorden, og det var helt fredelig. Da snudde de og gikk tilbake.

Det var nok 9. april som gjorde mest inntrykk på far. Han hørte til de som var blitt fritrukket for militærtjeneste på 1930-tallet, men skulle møte på Bømoen ved Voss ved eventuell mobilisering. Siden han var i Oslo, fant han ut at Akershus festning måtte være riktig sted å melde seg, og han fortalte flere ganger om at han låste døren til butikken for å dra dit, og lurte på om han noen gang kom til å låse den opp igjen. Men på vei til festningen møtte han noen kamerater, som kunne fortelle at han kunne spare seg turen dit, for der var allerede tyskerne. Så da ble Fruktforretningen Hardangers fars krigsinnsats, slik jeg fortalte om i et blogginnlegg i desember.

(Innlegget ble påbegynt 10.04.2019 og fullført 11.04.2019)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no