I dag er det Amerigo Vespuccis (1454-1512) fødselsdag. Den latinske formen av fornavnet hans, Americus, har gitt navn til en hel verdensdel. Det kan man undre seg over, siden han kom til det området Christopher Columbus hadde oppdaget, åtte år etter oppdageren. Men egentlig er det ganske riktig å kalle opp verdensdelen etter Amerigo Vespucci, for det var han som først forsto at dette var et nytt kontinent, ikke en del av det eurasiske kontinentet. Columbus trodde han var kommet til India, og på det amerikanske kontinentet er landet Colombia oppkalt etter ham.
Briten James Cooks oppdagelser var på linje med de Columbus gjorde. Cook fastslo at Australia, New Zealand og Ny-Guinea var landområder omgitt av hav. Men Australia, som han tok i besittelse på vegne av den britiske kronen, hadde allerede fått sitt navn. Da man første gang oppdaget dette landområdet i sør, trodde man det var del av et stort, ukjent kontinent på sørsiden av kloden, og kalte det derfor Terra Australis Incognita. Så James Cook fikk bare en liten øygruppe oppkalt etter seg: Cook-øyene.
Det er ikke helt uvanlig at nasjoner er oppkalt etter personer. Bolivia er oppkalt etter frihetskjempen Simón Bolívar, som egentlig mente området burde være en del av Peru, men som skiftet mening da landet ble oppkalt etter ham… Han er også med i Venezuelas offisielle navn, som er Republica Bolivariana de Venezuela. Saudi-Arabia har navn etter kongefamilien som “eier” landet, al-Saud. Filippinene er oppkalt etter kronprins Filip av Spania, som senere ble kong Filip II av Spania (1556-98) og Portugal (1580-98). Og Wikipedia påstår at til og med Norge er oppkalt etter en person, kong Nór, som ifølge Orknøyingenes saga skal ha samlet store deler av landet under seg. Men han omtales som “sagnkonge”, og opplysningen må vel vurderes deretter.
Om ikke Norge er oppkalt etter en person, har landet mange “kolonier” som har fått navn på denne måten. Antarktis var tidlig viktig p.g.a. hvalfangsten, og fikk ny oppmerksomhet etter at Roald Amundsen vant kappløpet mot Sydpolen i 1911. Men først i 1939 annekterte Norge Dronning Maud Land, oppkalt etter den nylig avdøde norske dronningen (området er for øvrig knyttet til Sandvikas lokalhistorie gjennom skipet SCHWABENLAND – se et tidligere blogginnlegg). Norge “eier” også Bouvetøya i Sør-Atlanteren, oppkalt etter Jean-Baptiste Charles Bouvet de Lozier (1705-1786), en fransk marineoffiser. Øya er av gode grunner ubebodd, men på Jan Mayen, oppkalt etter den nederlandske oppdageren Jan Jacobszoon May van Schellinkhout. klorer en meteorologisk stasjon seg fast.
Da Roald Amundsen nådde Sydpolen 14. desember 1911, ville han kalle hele sydpolplatået for Kong Haakon VII Vidde, og gjorde krav på området som norsk besittelse. Amundsen skrev brev til kong Haakon om dette, men valgte å “sende” brevet med sin konkurrent Robert Scott, som kom til Sydpolen en måned senere. Scott forteller om brevet i sin dagbok og tar det med seg, men omkommer med sine menn på turen tilbake. Da deres siste leir ble funnet i november 1912, ble også brevet tatt vare på, og det ble senere overlevert til kong Haakon. I mellomtiden hadde nok Amundsens navnsetting og territoriale krav blitt meddelt muntlig. Men britene protesterte og viste til at Ernest Shackleton hadde vært oppe på sydpolsplatået i 1909 og tatt det i besittelse for Storbritannia. Så navnet Kong Haakon VII Vidde finnes bare som ide, ikke i virkeligheten. Men der finnes Amerika, oppkalt etter ett av dagens fødselsdagsbarn.
(Innlegget ble påbegynt 08.03.2018 og fullført 08.03.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no