Allehelgensdag: Merkedag for minner og mer

I dag er det allehelgensdag, lagt til 1. november av pave Gregor 4. på 800-tallet. Opprinnelig var dette messedag for de helgenene som ikke hadde fått en spesiell messedag. Etter at Danmark-Norge innførte Luthers lære, ble allehelgensdag beholdt som kirkelig høytidsdag, men da som minnedag for reformasjonen 30. oktober 1536. I 1770 ble allehelgensdag lagt til første søndag i november.

Allehelgensdag er også minnedag for de døde. Dette er vel det eneste som ennå lever igjen i folketradisjonen i form av skikken med å sette lys på graven. Det gjør selv en hedning som jeg, men det skyldes at far døde på allehelgensdag.

En underlig måte å reklamere for dagligvarer på – er det slik at kundene må regne med å dø av det de kjøper?

Men dagen før, eller rettere sagt kvelden før, allehelgensaften, blir grundig markert, etter hvert også her til lands. Spør en tilfeldig ungdom om vedkommende markerer allehelgensaften, og svaret blir trolig et stort spørsmålstegn. Men spør på “norwenglish” om Halloween (opprinnelig All Hallow Even = allehelgensaften), så blir reaksjonen en annen. I den norske feiringen av Halloween er det ikke mye igjen av helgener eller minnedag for de døde, Det viktigste ser ut til å være å kle seg ut så skremmende som mulig. Men handelsstanden kan glede seg over stor omsetning av juggel og amerikanske gresskar.

Det var knyttet værtegn til allehelgensdag. Ett av dem var at hvis det la seg is denne dagen, ville det ikke bli isvinter, men la den seg like etter, ville det bli mye is. Tro hva Greta Thunberg mener om dette? Jeg skal i hvertfall følge nøye med på Sandviksbukta og se om det stemmer.

Minnemusikk for de døde blir ofte oppført i tilknytning til allehelgensdag i form av et rekviem. Selv har jeg vært med på Gabriel Faurés rekviem, som også amatørkor kan klare å synge. Særlig de to siste leddene, Libera Me og In Paradisum, er musikk som går rett til hjertet. Men skal jeg velge musikk knyttet til det allehelgensdag representerer, blir det nok den enkle sangen Jeg kom til landet som ikke er, på mange måter er en billedlig fremstilling av særlig det siste messeleddet hos Fauré. Eyvind Skeie har skrevet teksten, og musikken er av Galib Mammadov i Tord Gustavsens arrangement. Dette er en del av Sommerlandet, en vakker fortelling med bakgrunn i en tragisk hendelse. Les om det, eller bare klikk på plateomslaget nedenfor for å høre sangen:

(Innlegget ble påbegynt 29.10.2019 og fullført 29.10.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

20 + 16 =