Tirsdag denne uken var det 100 år siden forfatteren André Bjerke ble født. I anledning jubileet har Geir Uthaug skrevet en lang omtale i Minerva – den anbefales! Jeg husker André Bjerke helt fra folkeskolen, ikke som forfatter, men som riksmålsforkjemper. I min klasse foregikk språkstriden på 1950-tallet bl.a. ved at vi under høytlesing leste “boken” hvis det sto “boka”. Og vi visste at André Bjerke var på vår side. I 1959 utkom hans André Bjerkes ABC (tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider). For oss som da gikk i 7. klasse, var den lite aktuell. Men Steinerskolene tok den i bruk. Det ligger vel en del Steiner-pedagogikk i det André Bjerke skriver i slutten av forordet:
______“I disse ordøvelsene er det ikke tatt hensyn til en ___moderne pedagogisk fordom: at barnet på det første ___trinn i leseopplæringen bare får bli fortrolig med en- og ___tostavelses-ord. Man bør ikke undervurdere det faktum ___at ethvert barn er en liten kunstner, skapende i sin ___ordfantasi, og med en glupende apetitt på rare og lange ___ord. Nettopp når barnet lærer å lese, bør det få ord som ___BULDREBASSE, MUSKEDUNDER, RABARBRA og ___NABOBARNA. Og hvorfor ikke ___STRØMPESTOPPESOPPEN?
______Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv.”
Det André Bjerke her skriver, følger han opp f. eks. i diktet Bedrøvet fugl, som jeg hører inni meg slik forfatteren leste det.

En egen side av språkstriden var “den nye tellemåten”, dvs. å nevne sifrene i den rekkefølgen de står (33=trettitre) i stedet for “tierne” etter “enerne” (33=tre og tredve). Formålet skulle visstnok være å gjøre det lettere for “Signe på sentralen” i en tid da telefonsamtaler ble satt opp manuelt og det var viktig å oppfatte raskt hvilket nummer som ble bestilt. Men reformen var omstridt, og har vel ennå ikke helt slått gjennom (Jens Stoltenberg, født 1959, snakket om terrorhandlingene i Oslo og på Utøya som “to-og-tyvende juli”). André Bjerke engasjerte seg også i denne siden av språkstriden med diktet Tre og tredve, “beregnet på skoleelever som vil terge læreren sin”.

I diktet Kjerringa mot strømmen hyller André Bjerke kjerringas evne til å gå imot selvsagte sannheter. Han gjør dette til en prisverdig egenskap ved den norske folkesjelen, og kan vel på den måten ha gitt sitt bidrag til både den ene og den andre politiske bevegelsen. Det er ellers interessant å legge merke til at både eventyret og Bjerkes dikt fremhever bare denne egenskapen av de begivenhetene som foregår i historien. Det faktum at mannen tar livet av kona si, forbigås i stillhet!

Nå var ikke André Bjerke helt fremmed for drap, i hvert fall i litterær fasong. Han skrev to kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Den ene har fått “evig liv” som film, og fra filmen har betegnelsen “De dødes tjern” blitt overført til det mørke og (oftest) vindstille området øst for Ostøya i Oslofjorden, for båtfolk et yndet oppankringssted, som i mørke sensommerkvelder kan ligne litt på tjernet fra filmen. André Bjerke ser ut til å ha hatt en viss interesse for mysterier, for i 1971-72 laget han og NRKs Harald Tusberg TV-serien Streiftog i grenseland, i alt syv programmer om okkulte fenomener. Serien er nå tilgjengelig på NRKs nettspiller, men sett av tid – i datidens stil varer hvert program noe over én time.

Ellers lå André Bjerkes mest aktive periode før fjernsynet ble en dominerende medieaktør. Derfor ble radioen det etermediet han opptrådte i, ikke bare som forfatter, men også som svært kyndig medarbeider når Otto Nielsen i Søndagsposten hadde limerick-konkurranser. Bjerke var redaktør for tre samlinger med norske limerick, og i den første, En midjesmal frue fra Grue, er de første 16 sidene et kurs i å skrive limerick. Jeg skrev om limerick her i bloggen (også med et lite kurs) for et års tid siden. Den gang var utgangspunktet noe som var blitt sagt i NRK-programmet Nytt på nytt. Nå utfordrer jeg mine kloke lesere til å lage en limerick som begynner med overskriften på dette innlegget: “En folkekjær dikter fra Oslo”. Det trenger ikke handle om André Bjerke, men jeg tror han ville likt utfordringen, særlig det å finne rimord på Oslo. Lykke til!

(Innlegget ble påbegynt 01.02.2018 og fullført 01.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

.

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no