Alternative medier bidrar til mediemangfoldet

Denne bloggens faste lesere vet at nettsstedene Resett.no (etablert i august 2017) og Document.no (etablert 2003) er noe av det jeg leser og av og til siterer fra. Her er NRKs omtale av Resett:

Jeg skal ha meg frabedt at nettaviser jeg leser daglig, skal bli karakterisert som “lurvete” av en tilfeldig standup-komiker som Pernille Sørensen i et program som Nytt på  nyttResett er en nettavis som i innhold og meninger avviker fra den etablerte pressen, men den er ikke lurvete. Avviket fra etablert presse ligger i politisk ståsted (innvandringskritisk, kritisk til det “politisk korrekte”) og i utvalg av nyheter. Det er derfor jeg leser Resett. Så vidt jeg kan bedømme, følges vanlige presseetiske retningslinjer i like stor grad som ellers i mediene. Kommentarfeltet under artiklene er nok sterkt preget av stor enighet og er av og til nokså ytterliggående. Men etter mitt syn kan man ikke laste en nettavis for det dens lesere gir uttrykk for, så lenge avisen sørger for at kommentarene holder seg innenfor sømmelighetens grenser.

Dagsavisen og Resett er i tottene på hverandre.

Resett var tema for Dagsavisens lederartikkel 25. januar. Der ble Resett fradømt enhver journalistisk ære med overskriften “Det er ikke journalistikk”. Resetts redaktør, Helge Lurås, svarte i sin avis dagen etter med overskriften “Dagsavisen avkler seg selv”. Ut fra egne observasjoner finner jeg ikke særlig dekning for Dagsavisens konkrete argumenter mot Resett. Striden mellom de to avisene er forøvrig også presentert over to sider i Dagsavisen 26. januar. Der er Helge Lurås intervjuet under sitt utsagn “Vi har håndtert dette korrekt”. Dagsavisen har plassert dette bak betalingsmur, noe jeg synes de burde latt være når de ellers går inn for fri debatt.

Fra de siste ukene har jeg noen eksempler på hvordan Resett og  den etablerte pressen behandler saker ulikt:

Trine Skei Grande: “TSG-saken” ble først omtalt i Resett 5. januar. Jeg synes selve saken er mindre interessant enn den etablerte pressens behandling av den og av Resett etter omtalen 5. januar (Dagsavisen ovenfor, Gard Michalsen i Medier24 på VGTV)

Midtøsten: Resett har en mer pro-israelsk holdning enn den etablerte pressen. Det gir seg utslag i hva man omtaler. 12. januar gjenga Aftenposten en NTB-melding med overskriften “Israelske styrker drepte palestinske 16-åringer”. Dagen etter gjenga Resett en NTB-melding med overskriften “Egyptiske styrker drepte palestinsk fisker”.

(Litt) falske nyheter: I romjulen sto overskriften “Vi blir dummere” i Dagsavisen over en NTB-melding som begynte slik: “Intelligensen synker i alle de skandinaviske landene, og trenden er tydelig i Norge, viser en ny studie gjort av IQ-målingens ledende forsker, James Flynn”. Resetts oppslag om samme sak (også en NTB-melding) er fra 4. januar, hadde overskriften “Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil” og begynte slik: “I romjulen siterte NTB en artikkel som angivelig konkluderte med at intelligensen synker i Norge, Danmark og Finland. Men undersøkelsen er flere år gammel.” Jeg har ikke sett noen rettelse i Dagsavisen.

Selvironi(?): Gratisavisen Natt og dag har nominert Resett til “årets verste stemme” (for året 2017). Dette er omtalt tre ganger (11.12 / 20.12 / 12.01) av Resetts redaksjon, som nærmest driver valgkampanje for seg selv.

Resett.no og Document.no er etter mitt syn like lite lurvete som Dagavisen. Jeg leser alle tre, men er politisk ikke på linje med noen av dem.

(Innlegget ble påbegynt 31.01.2018 og fullført 31.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

En folkekjær dikter fra Oslo

Tirsdag denne uken var det 100 år siden forfatteren André Bjerke ble født. I anledning jubileet har Geir Uthaug skrevet en lang omtale i Minerva – den anbefales! Jeg husker André Bjerke helt fra folkeskolen, ikke som forfatter, men som riksmålsforkjemper. I min klasse foregikk språkstriden på 1950-tallet bl.a. ved at vi under høytlesing leste “boken” hvis det sto “boka”. Og vi visste at André Bjerke var på vår side. I 1959 utkom hans André Bjerkes ABC (tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider). For oss som da gikk i 7. klasse, var den lite aktuell. Men Steinerskolene tok den i bruk. Det ligger vel en del Steiner-pedagogikk i det André Bjerke skriver i slutten av forordet:
______“I disse ordøvelsene er det ikke tatt hensyn til en ___moderne pedagogisk fordom: at barnet på det første ___trinn i leseopplæringen bare får bli fortrolig med en- og ___tostavelses-ord. Man bør ikke undervurdere det faktum ___at ethvert barn er en liten kunstner, skapende i sin ___ordfantasi, og med en glupende apetitt på rare og lange ___ord. Nettopp når barnet lærer å lese, bør det få ord som ___BULDREBASSE, MUSKEDUNDER, RABARBRA og ___NABOBARNA. Og hvorfor ikke ___STRØMPESTOPPESOPPEN?
______Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv.”
Det André Bjerke her skriver, følger han opp f. eks. i diktet Bedrøvet fugl, som jeg hører inni meg slik forfatteren leste det.

En egen side av språkstriden var “den nye tellemåten”, dvs. å nevne sifrene i den rekkefølgen de står (33=trettitre) i stedet for “tierne” etter “enerne” (33=tre og tredve). Formålet skulle visstnok være å gjøre det lettere for “Signe på sentralen” i en tid da telefonsamtaler ble satt opp manuelt og det var viktig å oppfatte raskt hvilket nummer som ble bestilt. Men reformen var omstridt, og har vel ennå ikke helt slått gjennom (Jens Stoltenberg, født 1959, snakket om terrorhandlingene i Oslo og på Utøya som “to-og-tyvende juli”). André Bjerke engasjerte seg også i denne siden av språkstriden med diktet Tre og tredve, “beregnet på skoleelever som vil terge læreren sin”.

Kjerringa mot strømmen blir mishandlet av sin ektemann.

I diktet Kjerringa mot strømmen hyller André Bjerke kjerringas evne til å gå imot selvsagte sannheter. Han gjør dette til en prisverdig egenskap ved den norske folkesjelen, og kan vel på den måten ha gitt sitt bidrag til både den ene og den andre politiske bevegelsen. Det er ellers interessant å legge merke til at både eventyret og Bjerkes dikt fremhever bare denne egenskapen av de begivenhetene som foregår i historien. Det faktum at mannen tar livet av kona si, forbigås i stillhet!

Klikk på kartet for større versjon.

Nå var ikke André Bjerke helt fremmed for drap, i hvert fall i litterær fasong. Han skrev to kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Den ene har fått “evig liv” som film, og fra filmen har betegnelsen “De dødes tjern” blitt overført til det mørke og (oftest) vindstille området øst for Ostøya i Oslofjorden, for båtfolk et yndet oppankringssted, som i mørke sensommerkvelder kan ligne litt på tjernet fra filmen. André Bjerke ser ut til å ha hatt en viss interesse for mysterier, for i 1971-72 laget han og NRKs Harald Tusberg TV-serien Streiftog i grenseland, i alt syv programmer om okkulte fenomener. Serien er nå tilgjengelig på NRKs nettspiller, men sett av tid – i datidens stil varer hvert program noe over én time.

Ellers lå André Bjerkes mest aktive periode før fjernsynet ble en dominerende medieaktør. Derfor ble radioen det etermediet han opptrådte i, ikke bare som forfatter, men også som svært kyndig medarbeider når Otto Nielsen i Søndagsposten hadde limerick-konkurranser. Bjerke var redaktør for tre samlinger med norske limerick, og i den første, En midjesmal frue fra Grue, er de første 16 sidene et kurs i å skrive limerick. Jeg skrev om limerick her i bloggen (også med et lite kurs) for et års tid siden. Den gang var utgangspunktet noe som var blitt sagt i NRK-programmet Nytt på nytt. Nå utfordrer jeg mine kloke lesere til å lage en limerick som begynner med overskriften på dette innlegget: “En folkekjær dikter fra Oslo”. Det trenger ikke handle om André Bjerke, men jeg tror han ville likt utfordringen, særlig det å finne rimord på Oslo. Lykke til!

(Innlegget ble påbegynt 01.02.2018 og fullført 01.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Alternative fakta – uke 5


___________________________________________________________________________

AF1-Forhåndsfavoritt: Aftenpostens “Hole in one” ble gjengitt her i bloggen 12. januar. Der skrev Arne Hole bl. a. dette om sportsspråk: “Noen uttrykk trenger ikke det brede lag av folket å adoptere fra sportsjournalistene. For eksempel forhåndsfavoritt. Er noen favoritt etterpå?” Han var nok for sent ute med advarselen. Overskriften nedenfor er fra Aftenposens test av julebrus 20. november.

oooOOOooo

AF2-Blindern – ikke lenger universitet: Annonsen ovenfor sto for et par uker siden. Det er nye tider. Da jeg studerte, het det Universitetet på Blindern.

oooOOOooo

Aftenposten og Dagsavisen mandag 8. januar 2018.

AF3-Papiraviser og tidsfrist: Giske-saken viser at Aftenposten og Dagsavisen har forskjellig deadline (norwenglish for “manusfrist for trykking” e.l.).

oooOOOooo

Snekker Alf Nilsen, Skui, har signert panelet da han bygde om det som nå er soverom i 1. etasje på Langset.

AF4-Signatur: Resett skriver om en britisk lege som brente inn sin signatur på pasientens lever etter at den var operert. Det er ikke noe nytt påfunn. Hovedbygningen på Langset ble ombygd i 1914, og snekker Alf Nilsen signerte sitt verk, som etterpå skulle tapetseres – på samme måte som pasienten skulle syes igjen. Alf Nlsen kom forøvrig fra Skui, og skal ha etterkommere der i dag.

.

.

.

.

ooOOOooo

AF5-Fra rettelse til korrigering: Aftenposten har sluttet med rettelser. Nå heter det “Korrigeringer”. Den nedenfor tror jeg minner meg om professoren som skrev på tavlen i auditoriet: “Min forelesning som skulle vært holdt i Auditorium 1, holdes i stedet her”.

(Innlegget ble påbegynt 02.02.2018 og fullført 02.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Share

Tilbakeblikk 02.02.2018

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Godbiter for språknerder (26. 01.2018)
Forrige uke skrev jeg om Språket vårt, én av mine kilder til språkkunnskap, at spalten har vært et daglig innslag i Aftenposten “siden en gang i 2005 (jeg tror ikke den har uteblitt én eneste dag)”. Teorien i parentes fikk jeg bekreftet i Aftenposten torsdag, der det gjøres kjent at Per Egil Hegge overlater språkspalten til Helene Uri. Hun har alle språklige kvalifikasjoner til å gjøre en god jobb, men på ett område tror jeg ikke hun kan hamle opp med Hegge: hans “beskjedne” kommentarer med sin bakgrunn som trønder. Jeg håper jeg brukte “hans” og “sin” riktig i forrige setning, takker Per Egil Hegge for mange lærerike og morsomme stunder og ønsker Helene Uri lykke til.

(Innlegget ble påbegynt 02.02.2018 og fullført 02.02.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no