Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 1, årgang 2
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Dette er 8. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________
.
2017 blir – som alle tidligere år – et spennende år. For vi vet jo egentlig ingenting om fremtiden.
Etter “programmet” skal både Norge og andre europeiske land avholde valg i 2017. Påsken 2017 er sen (påskedag 16. april), og julaften faller på søndag slik at det blir mange fridager for de som er i jobb og har lørdagsfri.
Men det finnes dommedagsprofeter som spår at jorden vil gå under i 2017. Da blir planlagte begivenheter lite interessante.
Som den uforbederlige optimisten jeg tross alt er, regner jeg med at verden vil bestå. Så jeg gjentar fjorårets nyttårsløfte: Jeg skal holde omtrent samme aktivitetsnivå på Facebook (fem innlegg i 2016).
Godt nytt år til alle som leser denne bloggen!
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.
Om noen ikke skulle ha fått det med seg: Mandag begynner rettssaken der politimannen Eirik Jensen står tiltalt for grov korrupsjon og for å ha medvirket til smugling av hasj.
NRK Radio har i et par uker drevet massiv markedsføring av sin programserie Purk eller skurk, bl.a med denne “promoen”:
Jeg synes NRK kunne ventet med å sende programserien til rettsaken er avsluttet, selv om det visstnok kan ta noen måneder. Hvis NRK har viktige opplysninger i saken, bør disse formidles til rettsvesenet, så kan statsradiokanalen ellers holde seg til reportasje fra rettssaken (det blir de nok ikke alene om). Det er derfor helt bevisst at jeg ikke legger ut noen lenke her til selve programserien.
Innledningen i første program er for meg et tilnærmet bevis for at NRK selv ønsker å finne ut det som egentlig er rettens oppgave:
“Jeg” i teksten ovenfor er for øvrig NRK-journalisten Runar Henriksen Jørstad (35). Han har tidligere vært i vinden i forbindelse med den såkalte romkvinne-saken i 2013 (se Aftenposten-omtale og Minerva-kommentar). Der kom hverken Dagsrevyen eller journalisten særlig heldig ut, og det er også på bakgrunn av den saken at jeg er skeptisk til programserien Purk eller skurk.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
I løpet av året forsvinner FM-sendingene på NRK og en rekke andre kanaler. Noen nærradiostasjoner fortsetter å sende på FM, men det meste av radio-Norge sender bare på DAB. De radioene folk har hjemme og radioene i de fleste av landets noe over 3 millioner biler, blir dermed ubrukelige.
Det som kommer ut av høyttaleren, er allerede i dag produsert digitalt. Så hvorfor da fjerne muligheten til fortsatt å lytte på radio slik vi har gjort de siste femti årene? Ikke bare jeg lurer på dette. I en spørreundersøkelse for Dagbladet var 65 prosent av de spurte imot å slukke FM-nettet. Og Henning Carr Ekroll spør betimelig i Aftenposten: “Om DAB er så bra, hvorfor må vi da tvinges til å ta det i bruk?”.
NRK er en reklamefri kringkaster, men ikke når det gjelder DAB. Én av reklamefilmene har jeg lagd min egen, utvidede versjon av, med kommentarer til påstandene i filmen og til slutt en melding til NRK. Meldingen blir sendt i løpet av helgen, og enten jeg får svar eller ikke, så lover jeg å fortelle om det. Se helst originalfilmen før du ser min utvidede versjon nedenfor.
oooOOOooo
Svar mottatt 12.01.2017 fra DAB@nrk.no:
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.
Per-Egil Hegges daglige Aftenposten-kommentar Språket vårt handlet en dag i romjulen om det evige problemet med å velge riktig ord når uttalen er “å”. Kiwi-butikken på Kjørbo viser at og-/å-problemet trolig kommer til å bestå.
Utenfor butikken kom først den store plakaten – med og-/å-feil (da jeg forsiktig antydet feilen for en av de ansatte, svarte hun: “Åh, har vi skrivd feil?”). Senere kom også to mindre, grå plakater i vinduet. Disse var lagd av parkeringsselskapet, og var uten feil. “Språkstriden” ble løst ved at butikken etter noen måneder dekket over parkeringsselskapets plakater med egenproduserte – med feil. Nå er situasjonen tilbake til utgangspunktet.
Som mor sa: Norsk er et vanskelig språk. Vi skriver H-U-N-D, men vi uttaler det bikkje.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.
Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 7, årgang 1
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Dette er 7. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.
___________________________________________________________________________
.
Uttrykket “takk for det gamle” har visst gått ut av bruk. Det har skjedd i min tid, for da jeg var utkommandert somt butikkhjelp hos far på 1960-tallet, var det “takk for det gamle” vi sa til kundene når de handlet siste gang i romjulen. På den tiden var butikkene små,og man kjente mange av kundene ved navn.
Hva gammelt takket vi for? Ordet “året” er underforstått, og vi takket for (også underforstått) det vi hadde opplevd sammen, gjort for hverandre m.m. i året som nærmet seg slutten. Opprinnelig kan det vel også ha ligget en takk til høyere makter for at man hadde fått oppleve et helt år med noenlunde helse.
I dag sier man “godt nytt år” fra lenge før jul. Vi sa “godt nyttår” først etter at det nye året hadde begynt – til de vi var sammen med på nyttårsaften, og til kjente vi møtte de første dagene på nyåret.
Når dette skrives, er det fortsatt noen timer igjen av 2016. Derfor følger jeg gammel skikk, og sier takk for det gamle året til alle lesere av denne bloggen.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.
I julen herjet uværet Urd bl.a. på riksvei 9 mellom Haukeli og Hovden. Veien ble stengt, og på Haukelisiden satt folk i bilene og håpet på å komme over i løpet av natten. Da dukket Knut Rune Tveiten opp med eggerøre, bacon og kaffe til de ventende. “Eg sat eismall heime og kjeda meg, eg har ikkje fjernsyn og ingen ungar heime, så eg måtte berre finne på noko,” sa han til NRK Dagsnytt om hvorfor han gjorde ventetiden lettere for de værfaste. Jeg tror noe av bakgrunnen også er en automatisk reaksjon hos bygdefolk, som vet at man må hjelpe hverandre.
Det skal finnes språk som ikke inneholder ordet “takk”. Årsaken er at det ligger i kulturen å hjelpe når det er nødvendig. Den som får hjelp i én situasjon , yter selv hjelp en annen gang, og ikke nødvendigvis til hjelperen. Det er så selvsagt at man ikke trenger å si takk.
I overskriften og i første avsnitt har jeg brukt uttrykket “bygdefolk”. Det er en beskrivelse mer av hvordan folk tenker enn av hvor de bor. Bygdefolk finnes like mye i Homansbyen og på Hauketo som på Haukeli. Jeg håper de som leser denne bloggen, oppfører seg som bygdefolk.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.
NRK1 sender ein programserie om språk frå 11. januar. Med Linda Eide som programleiar kan det berre bli bra.
Serien har fått tittelen Eides språksjov , og sjov er bevisst skrive slik ut frå ideen Språkrådet har hatt om at anglisismar kan skrivast slik dei blir uttalte på norsk (pøbb for pub, sørvis for service osb.). For denne serien (som eg rett nok ikkje har sett!) synest eg det norske ordet sjå høver betre enn det engelske show skrive etter norsk uttale. Då ville vi få språksjå slik vi har fesjå.
Men eg vedgår at språksjå ikkje inneheld den valøren av moro og leik som show/sjov har, og som det truleg blir mykje av i Eides språksjov.
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.
I 2017 er det 145 år siden Sandvika fikk jernbanestasjon. Stasjonsbygningen var tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull (bror av fiolinisten Ole Bull), som også var arkitekt for Vestbane- og Østbanebygningene i Oslo.
Sandvika vokste nå frem som et trafikk-knutepunkt med havn, vei og jernbane. Det ble bygd industribedrifter, og stedet ble et yndet reisemål for Christiania-borgere, som gjerne kom med tog til Sandviken station.
Stasjonsbygningen ble flyttet noen meter da jernbanen utvidet sporvidden. Også da Sandvika fikk ny stasjonsbygning i 1919, beholdt man den gamle.
I mange år lå den gamle stasjonsbygningen litt avsides, etter at kjøreveien fra Drammensveien/Ringeriksveien/Rådmann Halmrasts vei ble kuttet og hele plassen ved bygningen ble brukt til parkering.
I kvartalet på høyre side av “gågaten” mot stasjonen ble all bebyggelse i løpet av 1960- og 1970-tallet erstattet med tidsriktige betongk(o)losser. Jeg trodde det ikke kunne bli verre, og tok “speilbilde” av den gamle stasjonsbygningen.
Men så viste det seg at det kunne bli verre! Entra eiendom har fått lov til å sette opp en kasse i glass og betong på plassen foran den gamle stasjonsbygningen, og har gjort det uten særlig hensyn til naboen i nord.
Dagens Sandvika stasjon er fra 1994. Den er nå under rehabilitering – kanskje kan det bli plass til en presentasjon av stasjonens historie?
___________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg. |
Til innholdsliste for denne utgaven
.