Historiske katastrofer og nesten-katastrofer

Dagen i dag er knyttet til katastrofer – to som skjedde og én som ble avverget i siste øyeblikk. Det er 525 år siden Christopher Columbus gikk i land på øya som nå heter Hispaniola og etablerte den første spanske kolonien i den nye verden. Det er 73 år siden Adolf Hitler ga ordre om at Finnmark skulle evakueres. Og det er 55 år siden Cuba-krisen fikk sin endelige avslutning.

Columbus’ seilas høsten 1492. 28. oktober gikk han i land på Hispaniola og etablerte den første spanske kolonien i den nye verden.

Mange stusser kanskje over at jeg betegner det at Columbus etablerte en spansk koloni på Hispaniola, som en katastrofe. For dem som bodde i det vi i dag kaller Mellom- og Sør-Amerika (og som Columbus kalte indianere siden han trodde han var kommet til India), ble det i hvert fall en katastrofe. Store riker gikk under etter å ha blitt erobret av de militært overlegne spanske conquistadorene. Og de innfødte ble slått ut bl. a av det man kan kalle bakteriologisk krigføring, selv om det neppe var hensikten å smitte dem med sykdommer de ikke hadde noe immunforsvar mot. Uansett disse ulykkene utførte Columbus en stor bragd. Den besto ikke så mye i at han fant det amerikanske kontinentet, som var vanskelig å bomme på hvis man seilte vestover fra Europa. Bragden lå i at han med datidens navigasjonsutstyr fant tilbake til Hispaniola etter å ha vært en tur i Spania. Columbus Day har siden 1937 vært en av USAs føderale fridager. Opprinnelig var datoen 12. oktober (dagen Columbus’ skip fikk første landkjenning i Amerika), men nå legges dagen til annen mandag i oktober. Andre land på de amerikanske kontinentene markerer også dagen, men da under betegnelser som Urfolkets dag e.l.

Berlevåg julen 1944 etter at byen var brent av tyske soldater under tilbaketrekning. I hele Finnmark finnes svært få hus fra før 1944.

Hitlers ordre i 1944 om at Wehrmacht i Norge skulle trekke seg tilbake til Lyngen, resulterte i en nasjonal katastrofe. Ordren var en følge av at Finland, som var alliert med Tyskland,  kapitulerte for de fremrykkende sovjetiske styrkene, slik at tyskerne  alle hast måtte trekke seg tilbake. Evakueringen sørover i Finnmark og Nord-Troms ble gjennomført etter “den brente jords taktikk” for å gjøre fremrykkingen for sovjet-styrkene vanskelig. Sivilbefolkningen ble tvangsflyttet, husdyr slaktet og all bebyggelse og infrastruktur brent og ødelagt. Dette var de mest ødeleggende krigshandlingene som skjedde i Norge, og med de mest omfattende menneskelige lidelsene. Men det skjedde i tynt befolkede områder langt  unna sentrale strøk, og fikk ikke den samme oppmerksomheten som det som skjedde lenger sør. I NRKs dokumentarserie Finnmark mellom øst og vest handler de første tre episodene om nedbrenningen av Finnmark. Serien er laget av filmregissøren Knut Erik Jensen, som opplevde katastrofen som fireåring, og bør nok ses av alle “søringer”, i hvert fall de som ikke raskt kan finne Lyngen på kartet.

USAs president John F. Kennedy og Sovjetunionens leder Nikita Krustsjov møtte hverandre bl.a. i Wien i 1961, året før Cuba-krisen der de to sto mot hverandre.

Cuba-krisen i 1962 ble “bare” en krise. Men det er det nærmeste verden har vært en atomkrig. USA oppdaget at Sovjetunionen var i ferd med å bygge rakettbaser på Cuba, og krevde dem fjernet. Detaljene blir beskrevet bl. a. i et Letter from America med Alistair Cooke fra oktober 1997. Cuba-krisen pågikk mens jeg gikk på realskolen, og det er rart hva man husker, og kanskje særlig hva men ikke husker, av slike begivenheter, som må ha vært noe “alle” snakket om. Jeg husker Bryn skole, der to av Vallers realskoleklasser var plassert skoleåret 1962/63. Jeg husker skolebussen og den ene dagen i uken da vi måtte ta en overfylt rutebuss fordi vi hadde “nullte” time. Men om Cuba-krisen husker jeg ingenting! Kanskje snakket ikke foreldrene mine mye om dette, eller kanskje var jeg i den alderen da jeg brydde meg lite om hva de sa. En jeg gikk i klasse med, fortalte mange år senere at han stadig hadde kikket opp på himmelen for å se om det kom noen raketter. Og jeg har hørt folk som er litt yngre enn meg fortelle om at de var redde. Men krisen fikk sin endelige avslutning 28. oktober 1962 ved at Sovjetunionens leder Nikita Krustsjov gikk med på å nedlegge rakettbasene.

Aftenposten mandag 29. oktober 1962

___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no