Dette er meteorologisk institutt

Kristian Trægde klar for sang- og dansenummer i NRK-programmet Skjemtegauken i 1968. Hele denne underholdningsserien, med bl. a. Smil til det skjulte kanera, er tilgjengelig i NRKs programarkiv på nettet.

I dag er det 103 år siden Kristian Trægde, den første meteorologkjendisen i Norge, ble født. Ansatt ved Meteorologisk institutt fra 1962 var han med som “værmelder” i  NRKs Dagsrevyen nesten fra begynnelsen. Trægde var fra Mandalsområdet, og hans blide sørlandsdialekt tok på en måte luven av selv de verste vinterstormene nordpå. Trægde ble et slags symbol for været, og det var naturlig at Otto Nilsen brukte ham  som “værgud” i sin vise Kjære Trægde. Den handlet egentlig om internasjonal politikk og om Alta-utbyggingen, som vi hører i Lars Klevstrands fremføring fra 1980. Trægde deltok selv i underholdningsprogram, og opptrådte bl.a som Fred Astaire i Skjemtegauken med både sang og stepdans.

Den neste kjendismeteorologen var nok Vidar Theisen. Han ble kjent for sin måte å snakke på, med en nokså monoton, litt nasal stemme. Av og til forsvant også en del konsonanter og stavelser, noe signaturen “thell” skrev om i Dagbladet i 1985 i petiten Sølistelanster.

Vidar Theisen ved Dagsrevyens værkart. Noen skoleelever som visste at blått på kartet betyr hav, trodde man måtte bruke båt mellom Nord- og Sør-Norge.

Værkartet var en magnettavle til langt ut på 1980-tallet, og meteorologen flyttet symbolene manuelt for å vise den ventede utviklingen. Meteorolog Jan-Ole Flæten fortalte om et nedbørsområde som ville bevege seg sørover, men da han satte symbolet på magnettavlen, festnet det ikke og falt ned. Det kommenterte Flæten tørt med: “Ikke fullt så langt sør, da”. Flæten var også med i programmet Aargang 1880 – en illustreret Maanedsrevy, der han presenterte været med et lunt smil.

Trægde var TV-meteorolog da jeg avtjente verneplikten på Lahaugmoen, der en av klasselærerne på Befalsskolen for Hærens Sanitet visstnok var sambygding av ham. I hvert fall husker jeg denne løytnantens kommentar en gang under morgeninspeksjon av rommet, ironisk og på sørlandsdialekt : “Du, romsjef. Nå har det ligge ei fyrstikke bag det køyebeinet der i tri veger – når har dere tenkt å ta den bort?”

Parallelt med Trægde i fjernsynet eksisterte fortsatt værmeldingen som eget program i radio. Ritualet rundt dette mimret jeg om på slutten av blogginnlegget Et sprikende nyhetsbilde i april. Da måtte jeg ty til en samling klipp fra ulike perioder for å illustrere det jeg mente. Nå har jeg funnet en sammenhengende sending fra 1970, med tidssignal, værmelding, melding fra fyrdirektøren og til slutt dagsnyttredaksjonen med dagsnytt og aktuelt. Jeg har også funnet igjen diktet Den lange og viktige værmeldinga av Bjørn Nilsen. Les det mens NRK-sendingen fra fredag 20. november 1970 kl. 18.30 surrer og går i bakgrunnen.

(Innlegget ble påbegynt 28.06.2018 og fullført 28.06.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Én kommentar til “Dette er meteorologisk institutt”

  1. Det beste diktet eg høyrer i NRK er vêrmeldingi. Det er eit dikt um Noreg, det skifter frå dag til dag, frå Svalbard til Svinesund. Vind og storm, sol og stille, regn og skodde, vêret skaper landet; du ser det i all si ville skifting. Det diktet vert eg aldri trøytt av å lyda på. (Olav H. Hauge: Dagbok, – 3.12.85)

Det er stengt for kommentarer.