Den sagkrakken jeg «vokste opp» med, finnes nok ennå et eller annet sted her på bruket. Den hadde sin plass i vedskjulet, til høyre for inngangsdøren – det er nå en del av mitt kjøkken. Den hadde nok tjenestegjort her i mange år før mor og far kjøpte Langset i 1948, og var etter hvert blitt nokså skranglete og hadde fått mange sag-sår. Så fant far, som da var rundt åtti år gammel, et sagkrakk-tilbud i en eller annen byggevareforretning. Da jeg kom hjem fra jobb en dag, sto sagkrakken halvmontert utenfor min inngangsdør.

Far var ikke noe særlig i humør da jeg snakket med ham like etterpå, og han ba meg gjøre ferdig monteringen av sagkrakken. Han følte det åpenbart som et nederlag at han hadde måttet gi opp sagkrakkprosjektet p.g.a. – sa han – vondt i ryggen.

Jeg kom til å tenke på far og sagkrakken da jeg sist lørdag skulle foreta en forholdsvis enkel reparasjon av en utekran, som frøs i stykker i vinter fordi jeg glemte å stenge ute-vannet. «Allerede» tirsdag denne uken var jeg nesten ferdig, helt ferdig håper jeg å bli senest i morgen, lørdag.

Sic transit gloria mundi.

(Innlegget ble påbegynt 13.05.2021 og fullført 13.05.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no