Skarpe iakttakere blant de som har lest denne bloggen en stund, har lagt merke til at anførselstegnene i overskriften, av noen kalt «korporalvinkler» har blitt tatt i bruk de siste ukene, mens “gåseøynene” ikke lenger brukes.
Freias melkesjokolade har forandret utseende, men smaken er etter min vurdering den samme. Jeg håper noe tilsvarende gjelder denne bloggen, selv om sitattegnene har skiftet utseende.
Da jeg gikk på skolen – det er ganske lenge siden – lærte vi å ramme inn et sitat med gåseøyne nede på linjen foran sitatet og oppe etter sitatet. På tastaturet jeg nå skriver på, er det bare et «oppe»-tegn, som etter tradisjonell skrivemaskin-standard brukes før og etter et sitat. Men jeg har latt meg overbevise av en grundig artikkel av Torbjørn Eng på hans egne (tror jeg) nettsider om at «korporalvinkler» er det rette tegnet å bruke, og at det heter sitattegn. Med et PC-tastatur får man tegnene ved å holde <alt>-tasten nede mens man skriver tallene 0171 for «-tegnet og 0187 for »-tegnet. For meg som har en lite samarbeidsvillig venstrehånd, er dette nesten enklere enn «gåseøyne»-tegnet. Men jeg kommer ikke til å gå tilbake i gamle bloggutgaver for å rette.
(Innlegget ble påbegynt 29.12.2020 og fullført 30.12.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
To ganger denne uken har jeg opplevd at en digital, tilsynelatende floke har løst seg straks et vettugt menneske kom inn i bildet.
Klikk ovenfor for å lese blogginnlegget fra mars i år.
Først fikk jeg e-post fra Dagsavisen om at mitt abonnement (tre måneder for kr 1,-) var fornyet, dvs. at det hadde gått over til et fullpris-abonnement. Dagsavisen (på papir) har ikke endret seg siden jeg sluttet å lese den daglig, jeg var ikke interessert i å betale for noe fullpris-abonnement, men fristen for å avslutte var passert et par dager før jeg fant e-posten. Dette ringte jeg avisens kundeservice for å fortelle, og hadde forberedt meg på en vanskelig diskusjon. Det kunne jeg spart meg. Hun som tok telerfonen, oppfattet straks poenget, foreslo – før jeg fikk spurt om det – å avslutte abonnementet straks og ba om et kontonummer som beløpet som var trukket fra mitt kredittkort, kunne overføres til. Dette hadde hun åpenbart fullmakt til, men det holder ikke med fullmakt, den må også brukes med vett, slik hun gjorde. Hun mente åpenbart at hennes oppgave var å løse problemer for kunder som ringte, og hun burde snarest mulig få jobb som veileder for andre kunde-“servicer” – jeg kan raskt fremskaffe en liste.
Min andre digitale floke denne uken hadde utgangspunkt i eget sommel; jeg hadde glemt å melde meg på et kurs jeg var svært interessert i, og sendte en tekstmelding med spørsmål om det fortsatt var mulig å melde seg på. Rett etterpå ringte hun som hadde mottatt tekstmeldingen, også hun en problemløser. Kurset var egentlig fulltegnet, kunne hun fortelle, men det var vanligvis noen som ikke møtte opp, så hvis jeg ville ta sjansen, var det bare å komme, noe jeg straks takket ja til. Dette kunne vi kommunisert tungvint og digitalt om (med tekstmeldinger), men hun fikk saken raskt avklart ved analog kommunikasjon (også kalt “samtale”). Man skulle nesten tro hun hadde lest blogginnlegget Til kamp for gammeldags kommunikasjon! fra februar i år.
Kurset, som jeg kom med på, ble arrangert av Senior Norge, som i sitt ukebrev til medlemmene denne uken også skriver om digitale “velsignelser”. Klikk på brevtoppen nedenfor for å lese.
Klikk ovenfor for å lese ukebrevet fra Senior Norge. Det har tittelen “Kontantløst samfunn – vi krever omsorgsfull overgang!”
(Innlegget ble påbegynt 05.06.2020 og fullført 05.06.2020)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Om noen år blir Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. Med noen få grep kan det da skapes et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel, veiområdet langs Lakseberget er frigjort og motorveibroen over Sandvika er revet.
Fra veiområde til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.
Langs Lakseberget er løsningen enkel. En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta (omtalt her i bloggen i innlegget Ny ide for Sandviksbukta).
Men Sandviksveien vil fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården slik veien nå går. Hvis Sandviksveien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.
Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.
I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Om noen skulle ønske det, er det til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.
Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!
Ideen om å bygge en ny bydel i Sandvika ved å fylle én million kubikkmeter masse i sjøen er så spinnvill at den bare må avvises.
Oslo hadde også sin barriere mellom byen og sjøen. Den forsvant da Festningstunnelen og senere Bjørvikatunnelen åpnet, slik at byen igjen fikk kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.
(Innlegget har tidligere stått her i bloggen i en litt annen versjon under tittelen Det er en tunnel i din fremtid)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Klokke kjøpt hos Jula for kr 149,-. Bildet er hentet fra Julas nettsider.
Først en innrømmelse: Når jeg ringer “kundeservice” og blir møtt med velkomst av typen “Hej, det er Lotta, vad kann jag göra för dig?”, går jeg i forsvarsmodus. Da kommer de automatiske svensk-kritiske refleksene jeg har arvet fra bestefar (med samme navn som jeg), som ifølge min mor – hans svigerdatter – hadde sett på med gledestårer i øyene da det rene, norske splittflagget ble heist på Akershus etter unionsoppløsningen i 1905.
Bruksanvisning til klokken (nederst – fyrstikkesken er med for å vise skriftstørrelsen).
Jeg har kjøpt et armbåndsur i det svenskeide firmaet Jula, som har en filial i Sandvika, og som på sine nettsider fortsatt bruker det ubegripelige slagordet “Alt for hjemmefiksere til proffe”. Prisen var kr 149,- og armbåndsuret tilfredsstiller mine få krav: analog visning (dvs. med visere) og sekundviser. Bildet til høyre er hentet fra presentasjonen av klokken på Julas nettsider.
Bruksanvisningen som fulgte med, er trykt på for- og baksiden av et ark på 11,5 x 8,5 cm, og er på fire språk. Den norske delen omfatter hele 87 ord som jeg gjengir nedenfor med samme ortografi og tegnsetting som originalen (skriften er litt forminsket her, mens den i pakningsvedlegget var så liten at forstørrelsesglass var nødvendig):
___ARMBÅNDSUR ___Bruksanvisning ___(Oversettelse av original bruksanvisning) ___Viktig! Les bruksanvisningen nøye før bruk. ___Ta vare på den for fremtidig bruk.
——- ___Med forbehold om endringer. ___Ved eventuelle problemer kan du kontakte vår erviceavdeling på ___telefon 67 90 01 34. ___www.jula.no
——- ___Verne om miljøet! ___Må ikke kastes sammen med husholdningsavfallet! Dette produktet må ___inneholder elektriske eller elektroniske komponentersom skal gjenvinnes. Lever
___produkt till gjenvinning på anvist sted, f.eks. kommunens miljøstation.
——- ___NO – INNSTILLING AV KLOKKESLETT ___1. Trekk ut kronen. ___2. Vri på kronen for å stille inn ønsket klokkeslett. ___3. Sett kronen tilbake til opprinnelig posisjon.
Dette var litt knapt, tenkte jeg. Men med tanke på før nevnte arvede bestefarsreflekser overfor svensktalende “kundeservice” på telefon, valgte jeg å spørre pr. e-post – og fikk svar på svensk. Her er korrespondansen:
___Meg, 17. juli: ___Sist uke kjøpte jeg et armbåndsur på Jula i Sandvika, varenummer 003160. I ___pakningen ligger et brettet ark (11,5×8,5 cm). Dette er muligens ___bruksanvisningen, men der står det bare hvordan man skal stille klokken. Finnes ___en annen bruksanvisning som ikke lå i den pakningen jeg kjøpte?
___Jula, 17. juli: ___Det är enbart en manual som medföljer armbandsur 003160. Har du några mer ___frågor eller funderingar är du välkommen att höra av dig igen till oss.
___Meg, 17. juli: ___Tre spørsmål, som jeg hadde ventet å finne svar på i en bruksanvisning: ___1. Ifølge produktinformasjonen på Julas nettsider er batteriet utskiftbart. ___Hvordan skifter man batteri? ___2. På urskiven er det tre runde felt med viser og tall. Hva er dette? ___3. På hver side av kronen er noe som ser ut som trykknapper. Hvilken funksjon ___har de?
___Jula, 17. juli ___På baksidan av klockan tar du bort en bricka och innanför den sitter batteriet. ___Dessa tre små cirklarna på urtavlan är endast en design och har ingen funktion. ___Dessa knappar på sidan har ingen funktion heller utan är endast en design på ___klockan.
___Meg, 22, juli ___Jeg går ut fra at “bricka” på svensk er det samme som “brikke” på norsk. ___Baksiden av min klokke er helt blank, jeg ser ingen brikke og ingen annen ___mulighet for å åpne klokken (se vedlagte bilde). Så spørsmålet mitt er fortsatt: ___hvordan skifter man batteri?
___Jula, 23. juli: ___Detta har tagits vidare till berörd avdelning som ser närmare på saken. Om du ___önskar att göra en reklamation av produkten kan du ta med denna in till ett av ___våra varuhus tillsammans med inköpsbevis där de kan hjälpa dig vidare med en ___reklamation av produkten.
___Meg, 24. juli: ___Jeg venter spent på svar fra “berörd avdelning”.
Jeg venter fortsatt på svar. Jeg skal purre, og bloggens lesere vil bli orientert om eventuell videre utvikling.
Det hører med til historien at kundeservice hos Jula her i Sandvika alltid har vært svært hjelpsomme. Når det gjelder valg av klokke, er jeg visst ikke noen typisk kunde, ifølge Resett.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no. Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite. Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
Da Jon Gelius var i Dagsrevyen – hvordan så han ut over snippen?
Det ene bildet ovenfor er manipulert, og jeg håper alle ser at det gjelder bildet til venstre. Og slik manipulasjon av bilder skjer rett som det er i NRK TV. Det skjer trolig ikke bevisst, men det er utrolig at de som arbeider i et bildebasert medium ikke ser forskjellen.
Det TV-apparatet min familie vant i lotteri da jeg gikk i femte klasse, hadde en nokså rund skjerm, men forholdet mellom bildebredden og -høyden var 4:3. Dagens TV-sendinger lages i formatet 16:9, og når man lar “gammel” høyde tilsvare “ny” høyde og overlater resten til automatikken, blir bildet strukket i bredden. Dermed får folk på bildet rundere ansiktet og ser tykkere ut enn i virkeligheten. Se på disse klippene fra en reportasje om kong Haralds besøk til dronning Elizabeth i november:
Dronning Elisabeth og den norske kongen i 2018, 1969 og 1955. Klikk på bildene for å se dem i stor utgave i eget skjermbilde.
At man i en hektisk nyhetsredaksjon ikke har tid til det ekstra-arbeidet det trolig er å vise film med riktig bildeformat, er forståelig. Men det er rart at en profesjonell redaksjon ikke har systemer som gjør dette automatisk eller med få tastetrykk. Enda merkeligere er det når man i NRK-arkivet finner hele filmer med denne format-feilen. De som har vokst opp med 16:9-formatet, tror antakelig at folk var kortere og tykkere og med rundere fjes før i tiden.
(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
I dag er det 29 år siden Oslotunnelen åpnet og barrieren mellom Oslo sentrum vest og sjøen forsvant. 20 år senere kom også Operatunnelen, og Oslo sentrum øst fikk igjen kontakt med sjøen. Heldigvis ble det aldri noe av ekspertenes plan om en motorvei gjennom Slottsparken.
Fra motorvei gjennom Slottsparken til tunnel under Rådhusplassen. Klikk på illustrasjonene for å lese detaljer.
Om noen år blir også Sandviksbukta kvitt veien som sperrer mot sjøen. På samme måte som med motorveien gjennom Slottsparken har ekspertene sine ideer. De vil fylle én million kubikkmeter masse i sjøen. men uten å bestemme hva denne fyllingen skal brukes til. Når den tanken forhåpentlig snart er lagt på is, gjenstår noen få grep for å skape et grønt belte fra Rådhusparken til Sjøholmen etter at E18 er lagt i tunnel.
Fra veiområdet til grøntområde ved Sandviksbukta. Klikk på bildet for stor versjon i eget vindu.
Langs Lakseberget er løsningen enkel, slik jeg skrev om her i bloggen i slutten av november (Ny ide for Sandviksbukta). En støpt tunnel her kan gå fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta og så langt som det er nødvendig mot Solvikbukta.
Men slik Sandviksveien nå går, vil den fortsatt være en barriere mellom Sandvika og sjøen ved Rådhusparken og Malmskrivergården. Hvis veien legges i tunnel fra rundkjøringen ved Malmskriverbukta, er det problemet løst. Tunnelen kan munne ut i fjellskjæringen ved Kjørbokollen eller i den underjordiske rundkjøringen under Sandvika storsenter. Massene fra tunnelen kan fylles over den støpte tunnelen langs Lakseberget, og rundkjøringen kan også overbygges og dekkes på denne måten. Slik gjenskapes terrenget nesten slik det var før veiutbyggingen på 1960-tallet. Fra tunnelen vestover fra rundkjøringen kan det gå sidetunneler til påtenkte parkeringsanlegg under Rådhusparken eller under nybyggene i Sandvika øst.
Ny Sandviksvei i støpt og overdekket tunnel langs Lakseberget og i tunnel fra Malmskriverbukta og vestover gjenskaper terrenget slik det var før 1963. På bildet er rundkjøringen ved Malmskriverbukta vist, men også den kan overbygges.
I skråningen som blir gjenskapt fra Rådhusparken til Sjøholmen, kommer sykkelvei i egen trase. Nærmest sjøen ligger kyststien, som kan knyttes til boligområdet i Sandviksåsen med gangveier i siksak (tilgjengelig for alle) og trapper (for de som vil mosjonere). Det er til og med mulig å lage en rutsjebane på kommunal grunn fra toppen av Sandviksåsen til Sandviksbukta.
Statens vegvesen vil at lokalveien skal ha fire kjørefelt og to kollektivfelt, og vil legge den på det området der E18 nå går. Man må trolig være ansatt i Statens vegvesen (for min del gjerne uttalt Satans vegvesen) for å mene at slike dimensjoner er nødvendig, når lokalveistrekningen i praksis er en ny del av en eksisterende tofeltsvei med fortau. Forhåpentlig finnes det politikere i Bærum som vil stå opp mot Statens vegvesen i denne saken. De politikerne bør hedres med en statue når grøntområdet fra Rådhusparken til Sjøholmen er ferdig!
Overskriften til dette innlegget er hentet fra den norske tittelen på novellen The Tunnel Ahead av Alice Glaser (1928-1970). Der er synet på tunneler adskillig dystrere enn i min beskrivelse ovenfor. Novellen er tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider. De av bloggens lesere som har anlegg for tunnelskrekk, skal ikke lese den!
(Innlegget ble påbegynt 17.01.2019 og fullført 18.01.2019)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Epleplukkedagen på Langset var i år 7. september, og ble omtalt her i bloggen for tre uker siden. Nå er også etterarbeidet ferdig, og ca. 200 liter råsaft er vel forvart i fryseren. Prosessen beskrevet i filmen Epler på Langset, er nå forbedret, og Saftfabrikken 1.0 er mot slutten av årets pressing blitt erstattet av Saftfabrikken 2.0. Her er det snakk om kortreist mat – hele prosessen fra plukking via pressing til lagring foregår innenfor et område på ca. ett mål (1000 kvadratmeter).
Kjernen i saftfabrikken er pressen. Den består av en perforert metallsylinder med en finmasket duk på innsiden og en kraftig gummiballong koplet til hageslangen. Fruktmassen fylles i mellomrommet mellom ballongen og sylinderen/duken. Når toppen av massen er på høyde med ballongen, settes lokket på og skrus fast. Så settes vannet på, og ballongen presser frukten mot sylinderen/duken slik at saften renner ut gjennom perforeringene.
.
.
.
.
Tidligere forbedringer
Druer og tilsvarende myke frukter kan presses hele. Eplene må første kvernes opp. Produsenten av fruktkvernen har visst tenkt at den skal plasseres over et passende oppsamlingskar, og at kvernet frukt skal øses over til pressen. For meg som opererer “fabrikken” alene, var det mer rasjonelt å kverne rett ned i pressen. For å få til det, måtte jeg lage en anordning som hevet kvernen over toppen av pressen. Dette kvernunderlaget ble lagd etter metoden “vi får se hva vi har” (også kjent som Oma-patent eller – litt ubeskjedent – Torgeir-patent).
Kvernunderlag som løfte kvernen over gjengestangen på toppen av pressen.
Kvernunderlaget lagde jeg første år saftfabrikken var i drift. Så har jeg stått og sveivet kvernen, mens jeg har tenkt på hvordan systemet ytterligere kan forbedres.
.
.
.
.
.
Årets forbedring: Traverskran og motordrift
Når lokket skal på før pressing, må kvernen bort. Den veier ikke all verden, men den er litt uhåndterlig, og det kjentes i ryggen etter noen løft. Med diverse materialrester lagde jeg derfor et oppheng som står støtt, og brukte skyvedørbeslag og -rulle innkjøpt fra Jula sammen med tau og en trinse til å lage en traverskran. Nå kan kvernen løftes og flyttes med et lite håndgrep, og ryggen har det bedre.
Motordrift i stedet for sveiving har jeg tenkt lenge på. Det løste seg til slutt fordi Bosch lager så dårlige kompostkverner. Godset i kvernhuset tålte bare syv sesonger med forsiktig bruk før det sprakk, og med Bosch-systemet for å kjøpe reservedeler (umulig å finne ut av) og prisen på ny del (omtrent det sammen som ny kvern fra Clas Ohlson) ble maskinen satt til side. Nå kom den til nytte, med kraftig motor (ikke laget av Bosch) og giroverføring som ga passe rotasjonshastighet. Sammenkoplingen av fruktkvern og avdanket kompostkvern måtte lages slik at de lett kunne adskilles når fruktkvernen skulle flylttes før pressing av eplemassen. Det ble enda et Torgeir-patent.
Fruktkvern og motor sammenkoplet. Klikk på bildene nedenfor for å se detaljer.
.
.
.
.
Film som viser Saftfabrikken 2.0 i drift
Filmen viser årets saftproduksjon. Fabrikken er satt opp på gårdsplassen, men er dimensjonert for å få plass på tilhenger. Filmen bør ses i fullskjerm-modus (klikk på symbolet nederst til høyre).
(Innlegget ble påbegynt 02.10.2018 og fullført 04.10.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Inntil utbyggingen av flerfeltsveien (nå E-18) langs Sandviksbukta hadde tatt en snei av bruket, var Langsets eplehage på ca. 1,5 mål. Det var mye gress å slå med ljå, og på 1950-tallet kjøpte far derfor en tohjulstraktor til gressklipping, en engelskprodusert Allen med Villiers Mk25 totaktsmotor. Den gjorde tjeneste her på bruket til ut på 1960-tallet, med slåmaskinforsats om sommeren og med plogskjær om vinteren.
Da tohjulstraktoren ble avløst av rotorgressklipper og snøfreser, overtok fars yngre bror på Utbjoa (nordøst for Haugesund) den. Etter hvert ble maskinen pensjonert også der, og sto i mange år i kjelleren i uthuset. På fjorårets slektsstevne spurte jeg om jeg kunne ta den med hjem, og fikk ja til det. Den bar preg av mange års lagring, men starthjulet lot seg dra rundt, og både slåmaskinforsatsen med driverarm og plogskjæret eksisterte.
En litt sliten Allen Scythe klar for totakt-seminar. Klikk for stort bilde.
Min kunnskap om totaktsmotorers indre liv er svært begrenset. Men hvert år feirer jeg nyttår sammen med folk som har god greie på motoriserte kjøretøyer med to hjul, selv om de står bak hverandre på deres doninger, og ikke ved siden av hverandre som på min tohjulstraktor. Det ble innkalt til “totakts-seminar” som ble avholdt sist helg. Nye deler lot seg skaffe fra England, sammen med en håndbok for maskinen. Den ble lite brukt av ekspertpanelet, som besto av en urmaker, en tømrer, en maskiningeniør og en skogtekniker, alle med interesse for gamle motorer.
Gjenopplivingsoperasjonen tok drøyt seks timer. Mitt bidrag var å dokumentere arbeidet, og en tekstet fotoserie med film til slutt ble resultatet (bla med neste og forrige øverst, tekst under bildene).
I perioden 1935-1973 ble det produsert mer enn 250.000 Allen Scythe (scythe=ljå), fordelt på tre modeller. Den gjenopplivede maskinen her på bruket er en “TS”-modell, produsert fra 1952. Ifølge The Old Lawnmower Club er noen av TS-modellene fortsatt i bruk, og det var ikke noe problem å skaffe reservedeler fra England. På nettet fant jeg også brukerhåndbok for motoren og brosjyre som viser maskinen og alt ekstrautstyret som var å få. Norsk Vegmuseum har tatt vare på en Allen-maskin som har vært brukt til å slå gress i veikantene.
Motoren er startet, men det gjenstår noen justeringer, dekkene må skiftes og grønnfargen fornyes. Så er planen å lage en enkel tilhenger med sete, og kanskje ta en tur til Sandvika …
Dette kunne være noe å kjøre til Sandvika med! Min tilhenger blir bare tohjuls med sete, og kanskje en kasse der slåmaskinforsatsen sitter. Vi får se.
(Innlegget ble påbegynt 19.06.2018 og fullført 21.06.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Utrangerte bilringer var noe vi som vokste opp på 1950-tallet, brukte som baderinger. Om de ikke tålte påkjenningen ved å sitte på en bilfelg, var de solide nok til å tåle badende barn. Men så tidlig som i 1947 hadde B. F. Goodrich Co. utviklet et slangeløst dekk for biler, og i dag er slangeløse dekk omtrent det eneste som brukes. Begrepet bilring har i dag en helt annen betydning, som et søk på Google tydelig viser:
Det er sjelden moderne dekk punkterer. Men skader forekommer, noe jeg selv opplevde nylig. En dag la jeg merke til at høyre forhjul på bilen hadde lite luft. Jeg fylte opp til normalt trykk på nærmeste bensinstasjon, og det virket som dekket var i orden. Men da jeg nevnte dette for nærmeste nabo, som har arbeidet på bensinstasjon, mente han det kunne være en spiker i dekket. Og ganske riktig, da vi undersøkte hjulet, satt det en skrue akkurat der dekket da var mest synlig. Med hjelp fra naboen og innkjøpt verktøy fra Biltema ble skaden reparert, og uten at det slapp ut mere luft enn at jeg nok en gang kunne oppsøke nærmeste bensinstasjon og fylle opp.
Så lett var det ikke forrige gang samme hjul var utsatt for skade. Jeg skulle parkere på Sandvika storsenter. Akkurat da jeg passerte den lille trafikkøya ved innkjøringen til øverste nivå, sa det pang. Min bil trenger nesten hele bredden her, og det viste seg at betongfundamentet for skiltet ved trafikkøya sto litt inn i mitt kjørefelt og hadde punktert høyre forhjul. Dekket var ikke reparerbart, og og jeg måtte kjøpe et nytt. Forespørsel til senteret om å dekke noe av kostnaden ble avslått.
Da jeg punkterte på taket av Sandvika storsenter, var jeg å heldig at det skjedde på en sommerdag med oppholdsvær. For til da hadde jeg aldri skiftet hjul på den da tre år gamle bilen. Jeg valgte nemlig å kjøpe bilen med piggfrie vinterdekk, og har siden kjørt med det hele året. Det har jeg aldri hatt noe problem med, hverken om sommeren eller om vinteren, men så kjører jeg heller ikke rally. Piggfrie vinterdekk skal visstnok være farlige om sommeren, vel å merke i følge de som skal selge dekk. Jeg har aldri forstått forskjellen på en regnvåt vei i mars og en tilsvarende vei i mai, men så har jeg heller ikke gått bildekkselgerskolen.
Før jeg fant ut at jeg med min kjørestil kan bruke piggfrie vinterdekk hele året, var hjulskift på min og fars bil en seremoni som vår og høst markerte begynnelsen og slutten på vinteren. I piggdekkenes tid var disse merket med HF, HB, VF og VB (for høyre/venstre, foran/bak) slik at de skulle rulle samme vei hver vinter. Teorien var at piggene ellers kunne løsne fra dekket.
Reparasjonssettet fra Biltema er nå en del av mitt faste bilutstyr. Det er fortsatt reparasjonsplugger igjen, og det fulgte også med noen patroner sombrukes til eventuell etterfylling – ikke av luft, men av CO². Det har jeg aldri brukt i dekkene før, og jeg lurer selvsagt på hvilken virkning det har på veigrepet.
(Innlegget ble påbegynt 11.05.2018 og fullført 17.05.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Sputnik-frimerke utgitt i Sovjetunionen fem år etter satelittoppskytingen.
Et google-søk på “Sputnik” gir to svar på topp. Nest øverst står Knut T. Storbukås, lastebilsjåfør og folkelig Drangedals-musiker, som brukte Sputnik som kunstnernavn. Det hadde han nok hentet fra verdens første kunstige himmellegeme, satelitten Sputnik, som ble skutt opp fra Sovjetunionen i oktober 1957. Den var synlig som en stjerneliknende prikk i hurtig bevegelse over himmelen, og jeg husker at familien sto på gressplenen foran huset og observerte vidunderet.
Klikk på bildet for å komme til Humanity Stars nettsider, der man finner passeringstidspunkt for sateslitten.
I våre dager har noen med fet lommebok skutt ut satelitten The Humanity Star i bane rundt jorden. Den er ikke en teknologisk nyvinning og et vitenskapelig eksperiment slik Sputnik var. Men kanskje er tanken bak denne nye satelitten like viktig, slik en av de som står bak, Peter Beck, skriver på The Humanity Stars nettsider: ___“Wait for when the Humanity Star is ___overhead and take your loved ones outside ___to look up and reflect. You may just feel a connection to the more ___than seven billion other people on this planet we share this ride ___with.” Nettsidene gir opplysninger om når satelitten er synlig.
Jan Klyve lærer bueskykting av romfareren Scott Carpenter under verdensspeiderleiren i Idaho, USA i 1967.
Min egen kontakt med romfart er begrenset, men jeg har tatt en ekte romfarer i hånden. Det skjedde under speiderjamboreen i Idaho, USA i 1967, da jeg var leirbålsleder for “områdeleirbål” (to underleire), og romfareren Scott Carpenter var gjest under leirbålet. Før dette hadde jeg allerede “bred” romfartserfaring fra nevnte Sputnik-observasjon i 1957 og som medarbeider i leiravisen Echo, som var oppkalt etter en av de første kommunikasjonssatelittene, under landsleiren i Bodø i 1964.
Ellers legger jeg med interesse merke til visse endringer i NRKs romfartsredaksjon. Der vi tidligere alltid møtte Jan P. Jansen og romfartseksperten Erik Tandberg i romfartsstudio, må vi nå venne oss til at den nye romfartseksperten Hallvard Sandberg blir intervjuet i Dagsrevyens studio. Det blir litt mer hverdagslig, men så er jo romfart blitt noe dagligdags også.
(Innlegget ble påbegynt 08.02.2018 og fullført 08.02.2018)
___________________________________________________________________________
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her. Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no
Inntil utbyggingen av flerfeltsveien (nå E-18) langs Sandviksbukta hadde tatt en snei av bruket, var Langsets eplehage på ca. 1,5 mål. Det var mye gress å slå med ljå, og på 1950-tallet kjøpte far derfor en tohjulstraktor til gressklipping, en engelskprodusert Allen med Villiers Mk25 totaktsmotor. Den gjorde tjeneste her på bruket til ut på 1960-tallet, med slåmaskinforsats om sommeren og med plogskjær om vinteren.
mente han det kunne være en spiker i dekket. Og ganske riktig, da vi undersøkte hjulet, satt det en skrue akkurat der dekket da var mest synlig. Med hjelp fra naboen og innkjøpt verktøy fra Biltema ble skaden reparert, og uten at det slapp ut mere luft enn at jeg nok en gang kunne oppsøke nærmeste bensinstasjon og fylle opp.
