Bør jeg bli mormoner?

Som nevnt i forrige utgave av bloggen hadde jeg en “lærerik uke” med tilhengerlift fra 28. mai. Jeg kunne også kalt det en helvetesuke, særlig innspurten med tre åttetimers dager i 30 varmegrader og med tungt arbeid. Mandag var jeg helt utslitt, og oppdaget noen ryggmuskler jeg ikke tidligere har vært klar over. Det gjorde vondt, og fortsatte med det utover i forrige uke. Derfor var det med en viss engstelse jeg bega meg til fots til Sandvika for å ta toget til byen og gå fra Nationaltheatret stasjon til Det norske teatret for å se The Book of Mormon. Det er en bok med kraft!

I åpningsnummeret kommer én og én av en gruppe nyutdannede mormonermisjonærer inn på scenen og holder frem sitt eksemplar av den blå Mormons bok. Allerede etter et par minutter av dette nummeret var mine ryggsmerter helt borte, og de kom bare forsiktig

tilbake i løpet av de neste to dagene. Og det er mer! Etter forestillingen sto mormonere utenfor teateret og delte ut denne blå boken. Vel hjemme la jeg den på en sedertrekiste som står ved døren til badet. Der har det vært tilløp til tett avløp fra toalettet, med advarende surklelyder når man trekker ned. Bare timer etter at Mormons bok var på plass utenfor, forsvant lydene, og toalettet virker nå som det skal. Nå skal jeg prøve boken der det er brunsnegler, og til vinteren håper jeg å ha funnet en måte å bruke den på slik at jeg unngår for mye måking.

På grunn av lydnivået er ørepropper nødvendig under Det Norske Teatrets forestilling The Book of Mormons.

Bortsett fra det mirakuløse var forestillingen severdig, med dyktige skuespillere og stor presisjon i dansenumrene. Musikken var på sitt vis fengende, men mer når det gjaldt rytme og energi enn i det melodiske, synes jeg. Det som satte seg i øret, var lydnivået. Etter råd fra en audiopedagog som hadde sett forestillingen tidligere, var jeg utstyrt med ørepropper, og uten disse måtte jeg forlatt forestillingen allerede under åpningsnummeret.

Forestillingen på Det Norske Teatret heter The Book of Mormon. Tittelen føyer seg inn i rekken av tidligere musikal-suksesser som Cats og Les Miserables – teaterets formål fra 1912 om å “syna fram skodespel på norskt mål i bygd og by” gjelder tydeligvis ikke navnet på forestillingen (hva med Mormonarboka). I protest mot denne slappe språklige holdningen skriver jeg dette innlegget på bokmål.

Det er kanskje mulig å få billetter ennå. Jeg bestilte i november, og da var første forestilling med ledige plasser nå i juni.

(Innlegget ble påbegynt 11.06.2018 og fullført 13.06.2018).
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no