“Var det ikke 00.25? Isj!” sa Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim i podcasten Aftenpodden om når på natten den mye omtalte meldingen til Liv Signe Navarsete skal ha blitt sendt, og det kunne høres ut som Sørheim var forarget også over tidspunktet.

Men det var nok heller Aftenpodden-“norsk” for det som på vanlig norsk heter “i fem-på-halv-tolv-tiden”: “00.25-ish”. Som fast lytter til podcasten har jeg også hørt Trine Eilertsen slenge på denne engelske endelsen, der man på norsk oftest kan henge endelsen “-aktig” på et substantiv for å gjøre det til adjektiv
(f. eks. gårdbruker-aktig). Aftenpodden er en podcast jeg anbefaler på grunn av innholdet, men det er i tillegg interessant å legge merke til hvor fort de tre deltakerne – Lars Glomnes, Trine Eilertsen og Sarah Sørheim – griper til engelske uttrykk for noe det finnes norske betegnelser for. Podcasten har en muntlig, uhøytidelig form, og jeg tror det er deltakernes naturlige språk som her kommer frem, for det de skriver i avisen, har ikke det samme preget.

Dette temaet er ikke nytt her i bloggen, det er vel snakk om en av mine kjepphester. Jeg har i overskriften kalt det engelsk (p)syke fordi det foregår i hodet, og det gjelder langt fler enn Aftenpodden (engelsk syke er forøvrig en tidligere betegnelse på rakitt, en slags benskjørhet). Jeg hørte et innslag fra NRKs Ekko samme dag, der temaet var hva som egentlig er sant. Programleder Christian Lyder Marstrander og førsteamanuensis Fartein Ask Torvik snakket bl.a. om “power posing”. Begrepet ble forklart, men ingen av de to gjorde noe forsøk på å finne et norsk uttrykk med tilsvarende betydning.  Den direkte oversettelsen “styrkeposering” gir god nok mening, synes jeg.

Med et slikt utgangspunkt er det naturlig av en med engelsk (p)syke å gi et norsk ord som banner en mer tidsriktig uttale:

Og i NRK-sporten – alle NRK-journalisters språklige forbilde –tar de den helt ut. Dette var en del av dagens sportsnyheter på Alltid Nyheter. Sikkert greit å forstå for alle norske lyttere:

Samme dag som jeg fikk 00.25-ish og power posing inn i øret, fikk jeg årets ladning med engelskspråklige håndverkerbrosjyrer i postkassen. Det skrev jeg om i august fjor (Språklig jåleri), og fortsatt er jeg forundret over at potensielt dyktige håndverkere vil kaste bort penger på å fortelle meg på et fremmedspråk (både for dem og meg – navnene virker polske) at de er interessert i oppdrag.

Første utkast til overskrift for dette innlegget var  “Fra isj til ish – til iskje”. Jeg assosierte nemlig lyden av “ish” med de som etter hvert sier “iskje” i stedet for “ikkje”. Jeg har inntrykk av at det særlig gjelder folk fra Stavangerkanten. Kan det tenkes at de er påvirket av engelsk, som ikke har den kje-lyden vi bruker på norsk i det nynorske nektingsordet ikkje? Hvem vet – dette kan kanskje bli tema for noe doktorgrad-ish?

Innlegg om samme tema:
03.12.2016: Norwenglish 1
24.12.2016: Årets ord i NRK Språkteigen
25.03.2017: Du ju spik nårvidsjen?
05.08.2017: Språklig jåleri
04.11.2017: Norske ord med engelsk betydning
02.03.2018: Inferiority complexes?

(Innlegget ble påbegynt 02.05.2018 og fullført 04.05.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no