Nesten alle streiker i dagens samfunn ender fort opp som en gisselaksjon, der de som rammes, overhodet ikke har noe å gjøre med saken arbeidstakere og arbeidsgiver strides om. Det er helt ubegripelig for meg at vi tillater dette. Før eller senere ender streiken med enighet, og gjør den ikke det, ender den med voldgift. Hvorfor ikke la en voldgiftsnemnd avgjøre saken med en gang, hvis partene ikke klarer å bli enige?

SAS-pilotenes streik illustrerer for meg et annet sørgelig trekk ved de fleste streiker: den totale mangelen på hensyn til at utenforstående rammes fordi “jeg skal ha, skal ha!”. Dagsrevyen la frem tall for to piloters arbeidstid, fritid og lønn, og spurte Katinka Sporsem, generalsekretær i Norsk Flygerforbund (LO), om det var slik at disse tallene ikke var representative.

Det var et enkelt ja-/nei-spørsmål, som hun fikk to ganger, men hun valgte å snakke om noe annet. I årets 1. mai-tog fra Youngstorget skulle Norsk Flygerforbund skulle gå i pulje 8. Det fremgår ikke hvilken parole som gjaldt for denne puljen, men “Hele og faste stillinger – 6 timers dag/30 timers uke for alle” kunne kanskje passe? Streiken ble avsluttet i går etter nye forhandlinger hos riksmekleren.

For fire år siden var det en liknende pilotstreik i Norwegian. Den ble også løst ved nye forhandlinger etter noen dager. Først da gjorde Norwegian-pilotene det de burde gjort straks de konstaterte at de ikke kom til enighet med sin arbeidsgiver: de brakte saken inn for retten, der de til slutt tapte i Høyesterett. Det spørsmålet de hadde brukt flere hundre tusen reisende som gisler for å få gjennomført, var altså i bunn og grunn i strid med norsk lov!

Større og mindre grad av egoisme synes jeg preger mange sider av dagens debatt. Det er ofte lite å spore av forsøk på å jenke seg etter forholdene slik de er. Et eksempel på dette er et par oppslag i Aftenposten om syklisters adferd. I høst gjaldt det gang- og sykkelveien langs Mosseveien, der enkelte arbeidsreise-syklister konkurrerer med seg selv ved hjelp av en app. Da får småbarn og andre fotgjengere vike, selvsagt. Tilsvarende holdning ligger bak oppslaget sist helg om syklister i anleggsområder. Og hva skal man si om syklisten jeg fanget opp på bilkameraet nylig? Fartsgrensen er 60 km/t, det er bred, asfaltert sykkelvei der – men syklisten bruker veibanen, og trafikken bak må holde hans fart: 40 km/t.

Heldigvis finnes det unntak fra det jeg har beskrevet ovenfor. Ja, kanskje er de ikke unntak, men “det tause flertall”? NRK Dagsrevyen fortalte sist lørdag om Elisabeth Jørgenvåg, som er eneste jordmor i beredskap på Ytre Nordmøre. Hvis hun hadde hatt samme innstilling som de streikende SAS-pilotene, hadde hun skrudd av telefonen i sin fritid. Det er uaktuelt for henne, sier hun, folk er avhengige av at hun stiller opp. Men hun har ikke millionlønn.

(Innlegget ble påbegynt 01.05.2019 og fullført 01.05.2019)
___________________________________________________________________________

Tidligere innlegg om streik:
Kommunalt eller privat søppel? (23.09.2017)
NRK-journalistenes streik dager derpå (01.06.2018)/

Tidligere innlegg om syklister:
Vern mot syklister (22.04.2017)

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no