Stikkordarkiv: engelsknorsk

Årets ord i NRK Språkteigen

NRK-programmet Språkteigen hadde kåring av årets ord i sendingen 18. desember. Juryens to medlemmer, språkprofessor Sylfest Lomheim og programleder Torunn Myhre, var ikke blitt enige. Lomheim (langt tilbake medarbeider i NRK sportsrevyen) gikk inn for ordet doping, Myhre ville ha skam. Lomheim hadde etter mitt syn den overlegent beste begrunnelsen. Men han mente at programlederen måtte ha det avgjørende ordet, og så ble det skam. Og alle er sikkert enige i at tittelen på en ungdomsserie på NRK har langt større betydning nasjonalt, internasjonalt og når det gjelder konsekvenser enn et filleord som doping …

I samtalen før den endelige kåringen kommenterte juryen andre ord som hadde vært oppe til diskusjon, bl. a. Panama Papers. Uttrykket var “merkelappen” på en sak aviser i flere europeiske land samarbeidet om, og i den sammenhengen er det forståelig at alle brukte et felles engelsk uttrykk i stedet for ulike uttrykk på de respektive språk. Men hva er den norske oversettelsen av Panama Papers? Språkteigen kalte det konsekvent for Panama-papirene. For meg høres det ut som en litt for lite gjennomtenkt oversettelse, på linje med administrasjonen når man omtaler regjeringen i USA. Panama Papers omtalte det “papirene” inneholdt av opplysninger, og da synes jeg Panama-dokumentene er en bedre oversettelse. Det var da heller ikke papirer i fysisk forstand, men elektroniske dokumenter.

Oversettelsen spiller nok liten rolle. Fremtiden foregår mer og mer på engelsk, slik du kan se i det tidligere innlegget Norwenglish 1.

2 kommentarer

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Norwenglish 1

Hvorfor bruke norske ord når det finnes så mange engelske substitutes? Dette temaet ble jeg interessert i da jeg for et par år siden hørte et intervju med en idrettsutøver som ennå ikke var helt på høyden etter fravær p.g.a. skade. “Men jeg skal close den gapen,” sa han. Jeg har også lagt merke til hvordan man i norskspråklig sammenheng uttaler forkortelser som BBC, HBO, JFK og – you name it. I det siste har politiet utmerket seg med sin Cold Case-enhet og operasjon Dark Room.

Listen nedenfor er noe av den “norwenglish” jeg registrerte med egne ører fra januar til juni i år, samt de to fra sist uke som fikk meg til å ta opp temaet. Alle som omtales på dette nettstedet, blir varslet, og bidragsyterne på listen oppfordres til å sende inn ordforklaring!

engelsk-i-norsk

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Norwenglish 2

Et firma som har forretningsadresse på Toten, selger dyner, puter o.l. fylt med dun. Men hvorfor kaller firmaet seg “Dun of Norway”?  I  følge gode, gamle “The Advanced Learner’s Dictionnary of Current English” må det engelske ordet dun bety pengeinnkrever, slik det er forklart: “vt: demand payment of a debt, as a dunning letter (i.e. one that demands the payment of a debt).  n: a person who duns; a debt-collector.” Forklaringen av down ligner mer på norsk dun: “the first, soft feathers that cover young birds; the very soft feathers on the breasts of some birds (often used for pillows and cushions).”

Engelske uttrykk for dun og pengeinnkrevere er nok ikke mye brukt av nordmenn, og firmanavnet kan jo være valgt for å erte språknerder eller det kan være både norsk og engelsk (jfr. innlegget Norwenglish 1). Jeg tror nok helst det siste, særlig når jeg ser hvordan Dun of Norway uttrykker seg overfor studenter i den annonsen firmaet hadde ved semesterstart i høst:

dunofnorway_utsnitt

 

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.