Samtidskomponisten Kåre Kolberg (1936-2014) ble født for 84 år siden i dag. Ham husker jeg fra min tid som student ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han hadde noen forelesninger i “repertoarkunnskap”. Der tror jeg han gjorde oss (dvs. studentene) nytte av sin kunnskap om verktøy en samtidskomponist kanskje gjerne brukte i 1968, f. eks. båndspiller. Forelesningene skjedde nemlig i et språklaboratorium (i Matematikkbygget!). Øretelefoner bidro til bedre konsentrasjon om musikken enn høyttalere ville gjort, og med en pult foran seg var det lett å gjøre notater mens man eventuelt fulgte med i noter eller et partitur. Teknikken i språklaboratoriet ga mulighet for foreleseren til enkelt å kommentere “oppå” musikken.
Forelesningene i repertoarkunnskap omfattet ikke mye samtidsmusikk, tror jeg. Jeg husker noen svært gode musikkeksempler som illustrerte forskjellen på terrassedynamikk (trinnvis styrkeendring) og crescendo/decrescendo (gradvis styrke-endring). Kolbergs komposisjon Plym-plym ble jeg først kjent med på Lahaugmoen året etter, slik jeg fortalte om i september 2017 (Farvel til FM og direktesendt radio).
Da jeg senere ble lærer, videreførte jeg bruken av språklab i musikkundervisniningen, Ikke for å lytte til musikk, men for å spille inn sang. En driftig elev i 9. klasse hadde gjort opptak av Tea for two me skolens storband,. Det var egentlig et arrangement for sangsolist og orkester, og vi øvde inn sangen med orkesteret på høyttaler. Deretter fikk elevene orkesteret i sine øretelefoner fra det ene sporet på en båndspiller, mens sangen ble tatt opp parallelt på det andre sporet, slik at klassen kunne høre det sammen etterpå. Det låt som regel best med sang og orkester: når det av og til ble tid til å høre sangsporet alene, var det gjerne en nedtur musikalsk sett (hørt). Orkesteropptaket har jeg fortsatt, og med dagens digitale muligheter kan det kanskje fortsatt gjøre nytte i musikktimene? Eller bloggens lesere kan prøve seg som sangsolister, begynn rett etter forspillet (etter en trompetfanfare), Teksten nedenfor er egentlig en duett; den er omskrevet for å passe én (mannlig) sanger.
Picture you upon my knee
Tea for two and two for tea
Me for you and you for me alone
Nobody near us to see us or hear us
No friends or relations on weekend vacations
We won’t have it known, dear,
That we own a telephone, dear…
Day will break and you’ll wake
And start to bake a sugar cake
For me to take for all the boys to see.
We will raise a family,
A boy for you, a girl for me,
Can’t you see how happy we will be.
Her er sangen som duett, noe roligere enn ovenfor, og har også med verset. Arrangementet er –ifølge YouTube – fra 1926, og jeg savner lyden av stepping i instrumental-/dansedelen. Tid for duett i stuen?
(Innlegget ble påbegynt 21.04.2020 og fullført 21.04.2020)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no