Den israelsk-palestinske konflikten er så innviklet at det knapt går an å omtale den uten ta stilling, for nesten alle ord og uttrykk er ladet. Selv prøver jeg å være nøytral, men i det følgende kommer jeg nok til å avsløre meg som mer pro-israelsk enn pro-palestinsk.
Kommentarer knyttet til konflikten kan virke nøytrale, men viser seg ved nærmere ettersyn å være farget av at kommentatoren har valgt side, bevisst eller ubevisst. I nyhetssendinger på NRK har jeg f. eks. hørt disse tre utsagnene som forklaring på de pågående demonstrasjonene mot Israel i Gaza, 70 år etter at staten Israel ble opprettet: palestinerne ble fordrevet, palestinerne flyktet, palestinerne måtte flykte. Utsagnene er tilsynelatende nøytrale, men gir uttrykk for helt ulike vurderinger av bakgrunnen for konflikten.
Et annet eksempel er en setning i kommentaren Bønn til å gråte over (Dagsavisen 18.05.2018) av Helge Simonnes. Kommentaren gjelder flyttingen av USAs Israel-ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem, men Gaza-demonstrasjonene trekkes inn på denne måten (uthevingen er gjort av meg): “Samtidig med at Jeffress fremførte sin inderlige bønn med lukkede øyne, knatret israelske mitraljøser på Gaza.” Mitraljøse er et tungt maskingevær montert på stativ, og hvis utsagnet hadde vært riktig, ville vel de fleste
demonstrantene vært drept. “På den israelske siden sitter unge menn – skarpskyttere – og plukker ut mennesker hvis kropp skal treffes,” skriver Roger Hercz mer presist i samme avis dagen etter, i kommentaren Gaza – der håpet har dødd. Virkeligheten er ille nok, det er ikke nødvendig å dramatisere den med upresis språkbruk. Et tredje eksempel på lemfeldig omgang med ord: Enkelte NRK-reportere omtaler det Hercz kaller skarpskyttere, som snikskyttere, en betegnelse som har en helt annen valør.
Det er selvsagt greit at en kommentator velger side i konflikten, men da bør man ikke gi seg ut for å være nøytral. Den som leser Maren Sæbøs kommentar Sammen, men ikke likeverdige (Dagsavisen 22.05.2018), skal ha satt seg godt inn i det som hendte da staten Israel ble opprettet for å se hvordan teksten underforstått plasserer Israel som en aggressiv erobrer både i 1948 og 1967. I utdraget nedenfor har jeg skrevet inn med blått opplysninger jeg synes er vesentlige for å gi et riktigere bilde enn den opprinnelige teksten (kontroller meg ved å lese teksten først uten mine blå tilføyelser, deretter med disse).
_____“Mai 1948 var også da staten Israel ble opprettet, etter en ___resolusjon i FN året før. Den opprinnelige delingen av det ___tidligere britiske mandatet Palestina var omstridt. Det som Israel ___markerer som sin «fødselsdag» er blant palestinerne kjent som ___katastrofen: «al-nakba». De arabiske landene Egypt, Saudi-Arabia, ___Irak, Jordan, Syria og Libanon gikk til krig mot Israel med det ___formål å fjerne den nye staten. Palestinerne ga ikke fra seg ___landsbyer og olivenlunder og landområder frivillig. Men de kom i ___en vanskelig situasjon da Israel vant krigen.
_____Da den påfølgende krigen var over, satt Israel igjen med en langt ___større del av området enn det de opprinnelig var lovet gjennom ___FNs vedtak. De bitene som var igjen til den opprinnelige ___befolkningen sto under egyptisk og jordansk styre fram til 1967. ___Under seksdagerskrigen, som ble utløst av at araberstatene igjen ___truet Israel med utryddelse, ble også disse områdene okkupert av ___Israel.”
En kommentator som – så vidt jeg kan vurdere – skriver balansert om Midtøsten, er før nevnte Roger Hercz. I blogginnlegget Det nye Jerusalem i desember anbefalte jeg fem av hans kommentarer. Føy gjerne til to nye som gjelder Gaza:
De fikk aldri vende hjem igjen – om palestinske flyktninger og om én som kunne blitt det, men som valgte å vende tilbake til Israel.
Palestinerne i en blindvei? – om årsaker til at palestinerne ikke har nådd målet om en egen stat.
Et godt radioinnslag om de pågående demonstrasjonene i Gaza hadde Cecilia Uddén i Sveriges radio i pinsen: Gazaprotesterna – Varför är unga män beredda att offra sina liv?
I arbeidet med dette innlegget har jeg prøvd å finne ut om palestinerne er et eget folkeslag, eller om de er arabere bosatt i det geografiske “Palestina-området”. Svaret på spørsmålet ser som ellers ut til å avhenge av den som svarer. Men jeg har inntrykk av at artikkelen om Palestina i Store norske leksikon gir en balansert fremstilling, supplert med den tilsvarende artikkelen om Israel. Jeg overlater til leseren å trekke en konklusjon. I leting på svar kom jeg også over et utdrag fra boken Det Hellige Land fra 1879, med interessante opplysninger om befolkningen i “Palestina-området” på den tiden.
Gaza-stripen er også et stykke norsk historie. Etter Suez-krigen i 1956 ble en fredsbevarende FN-styrke utplassert på grensen mellom Israel og Egypt, i Gaza, som da var egyptisk. Danor-bataljonen med norske og danske soldater utgjorde en del av denne styrken fra 1956 til 1967. Det var nok den norske deltakelsen som gjorde Gaza til et kjent område for nordmenn, noe som igjen var bakgrunnen for at Falkeklubben i NRKs barne-TV og Wenche Myhres fan-klubb samlet inn penger til et barnesykehus i Gaza. Filmen om 17-årige Wenche Myhres Gaza-besøk i 1964 for å åpne sykehuset er et kostelig tidsdokument, med bare to korte glimt som antyder en konflikt mellom Israel og Egypt (palestinerne var ikke en del av nyhetsbildet i 1964): et kort innslag fra en skole og et besøk i den norske B-leiren nord i Gaza.
Dagens filmreportasjer fra Gaza inneholder lite av idyllen fra 1964, slik vi har sett i flere TV-reportasjer. Men det har ikke vært TV-reportasje fra FNs menneskerettighetsråd, som hadde hastemøte om Gaza 18. mai. Et sammendrag av møtet er laget av UN Watch. Denne ikke-statlige organisasjonen holder til i Geneve og er israelskvennlig, og har gitt mest plass til det organisasjonens eget vitne sier i møtet.
Mange spørsmål, få svar – og kanskje er det blogglesere som er dypt uenig med meg. Det kunne være utgangspunkt for en meningsutveksling i kommentarfeltet, hvis noe slikt er mulig i saklige former. Hør til slutt på hva Terje Rød-Larsen fortalte BBC om forhandlingene som førte frem til Oslo-avtalen i 1993 (fra BBC-programmet The Inquiry – Trump and Kim: Can They Close the Deal?). Det går an for bitre motstandere å bli venner!
(Innlegget ble påbegynt 23.05.2018 og fullført 25.05.2018)
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _ _ _ _ _ __ _ _ _
Se også:
Tilbakeblikk 14.05.2021
Tilbakeblikk 22.11.2019
Tilbakeblikk 19.04.2019
Tilbakeblikk 28.12.2018
Tilbakeblikk 01.06.2018
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no)
___________________________________________________________________________
|
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no