Lars West Johnsen stemmer ikke Høyre. Det synes jeg er greit. Men han nøyer seg ikke med å stemme et annet parti (antakelig Arbeiderpartiet), han mener at de som stemmer Høyre er onde mennesker med ønske om å ødelegge for de svake og forsvarsløse. Annerledes er det vanskelig å forstå hans kommentar i Dagsavisen tirsdag denne uken.

Det er trist når politisk debatt degenererer til et slikt nivå, og det er særlig trist nå. Polariseringen i politikken ser ut til å øke. og det virker som om mange holder seg i sine “ekkokammer” der de bare leser, hører og ser meninger de allerede er enige i. Jeg synes det ville vært mer konstruktivt om West Johnsen hadde beskrevet alternative politiske løsninger på de sakene han nevner i kommentaren og fortalt hvorfor han mener sakene burde løses slik. I stedet velger han å tillegge sine politiske motstandere uhederlige motiver uten at dette blir noe mer enn en påstand fra hans side.

West Johnsen kritiserer Høyre for å være ideologiske og prinsipielle. Jeg har trodd at ideologi er hele grunnlaget for politikken, kanskje særlig for Arbeiderpartiet, og jeg synes derfor det er rart å kritisere et politisk parti for at det handler ideologisk.

Evnen og viljen til å inngå kompromisser er en av de sterke sidene ved det politiske systemet her i landet. I det ligger også respekt for det synet politiske motstandere står for. Det gjør at regjeringsskifter, enten etter valg eller som resultat av mistillitsforslag/kabinettspørsmål, foregår på en verdig måte. Vi har også unngått at svært ytterliggående politiske bevegelser på begge fløyer har fått særlig tyngde. Etter min mening skyldes det at ytterpartiene Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti har tatt opp i seg  synspunkter som mange oppfatter som ekstreme, men som bør bli hørt. Alt dette tror jeg ville blitt vanskelig hvis politikerne hadde hatt en holdning som den jeg opplever i Lars West Johnsens kommentar,

Men det er heldigvis slutt på de tider da Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) kunne deles  ut som valgbrosjyre, slik jeg opplevde i Sandvika en gang på 1970-tallet. Riktignok kan jeg ikke huske å ha sett avisen engasjere meningsmotstandere som kommentatorer. Men Esther Moe, redaktør for Suldalsposten, var engasjert som vikar for Sigrid Bonde i fjor (for min del kunne hun gjerne fortsatt). I august skrev hun kommentaren Ironisk korrekt, som lett kan leses som kritikk av Lars West Johnsens måte å kommentere på.

(Innlegget ble påbegynt 22.02.2018 og fullført 22.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no