Godbiter for språknerder

Som språknerd er jeg avhengig av flere kilder til opplysning. En viktig egenskap for en språknerd er nemlig å tvile på egne kunnskaper og ferdigheter. Ved den minste usikkerhet må teksten kontrolleres mot sikre kilder. Her er noe av det jeg bruker, dels oppslagsverk, dels kilder som tilfører meg generell kunnskap.

Det Norske Akademis ordbok (NAOB)
Denne nettbaserte videreutviklingen av Norsk Riksmålsordbok har vært tilgjengelig på nettet siden november, og ble offisielt åpnet denne uken. NAOB er mitt hovedoppslagsverk (har erstattet Bokmålsordboka) når det gjelder rettskrivning og riktig bruk av ord. Alle viktige opplysninger står i det skjermbildet som kommer opp når man har søkt på et ord: skrivemåte, bøyning, uttale, betydning og bruk. Det siste inkluderer eksempler, helt fra gamle litterære tekster til moderne avisspråk.

Nynorskordboka
Når jeg skriver nynorsk, er Nynorskordboka et nødvendig oppslagsverk. Her er bøyningsformer det viktigste for meg. Til en viss grad gir Nynorskordboka også eksempler på bruk av ord og uttrykk.

Språket vårt
I Aftenposten har Per Egil Hegges faste spalte Språket vårt vært et daglig innslag siden en gang i 2005 (jeg tror ikke den har uteblitt én eneste dag). Hegge har sitt spesielle skråblikk på språklige fenomener, og spalten er en daglig kilde til ny kunnskap.

Det er vel i tråd med NRKs retningslinjer at det som fyller mest plass øverst på Språkteigens Facebookside, er et bilde av programlederen. Klikk på bildet for å lese min rettelse til et svar av Sylfest Lomheim.

NRK Språkteigen
Radioprogrammet Språkteigen på NRK P2 tar opp alle slags temaer som har med språk å gjøre, og kan derfor bli litt “løst i fisken”. Lytterspørsmål er et fast innslag, men jeg har aldri fått svar på noe innsendt spørsmål. Til gjengjeld har jeg korrigert et svar ganske nylig. Det gjorde jeg med et innlegg på programmets Facebook-side, men så vidt jeg vet er korreksjonen ikke blitt videreformidlet til lytterne.

Den opprinnelige korrekturlakken for stensil. Skrivemaskinens bokstaver slo hull i det voksbelagte papiret på stensilen, slik at trykksverte kunne presses gjennom og ut på arkene som skulle trykkes. Skrev man feil, kunne hullet tettes med korrekturlakk, og man kunne skrive på nytt.

I Budstikka sto det nylig en artikkel om Jens Barland, som har samlet ord som har gått ut av bruk. I kommentarfeltet skriver Ivar Nielsen om ordet korrekturlakk:
___“Tips for korrekturlakk.Når det er mørkt og du har glemt å ___skru på utelyset kan du se nøkkelhullet som en hvit prikk mal ___kun selve nøkkelhullskiven den som roterer, Muligens et ___gammelt råd fra blendingstiden under krigen?”
Jeg tror Iver Nielsen er født på 1960-tallet, eller kanskje har han ikke hatt nærkontakt med kontorlivet slik det artet seg før 1970? For vi gamle vet at korrekturlakk er en rød, tyntflytende væske som ble brukt for å rette feil på en svertestensil (alle vet hva det er?). Hvit korrekturlakk kom mye senere, og fantes neppe under krigen, enten vi nå snakker om siste verdenskrig eller Vietnam-krigen.

.

.

.

(Innlegget ble påbegynt 24.01.2018 og fullført 25.01.2018)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no