I dag har Robertino Loreti og Benedicte Adrian fødselsdag. Begge begynte sin musikalske karriere i nokså ung alder, Robertino da han var 14, Benedicte da hun var 17, og jeg har kjøpt dem begge, på henholdsvis plate og kassett.
Robertino Loreti kjenner jeg egentlig bare ved fornavnet (som også var hans artistnavn). Han er like gammel som meg (egentlig fire måneder yngre), men jeg husker ham bare som barnestjerne. Det kan komme av at jeg i min platesamling har en «single» (ikke noen singel, nei) med ham, og der blir han jo ikke eldre. Jeg kjøpte nok platen p.g.a. paradenummeret O sole mio, men nå synes jeg «baksiden», Mama, er vel så god.
Benedicte Adrian slo gjennom som plateartist sammen med Ingrid Bjørnov (Dollie / Dollie de lux) på et tidspunkt da jeg var lite interessert i norsk pop-musikk. Men det var tydelig at hun hadde sangstemme over gjennomsnittet av samtidige popstjerner, og jeg har tidligere anbefalt hennes versjon av Nattens dronnings arie kombinert med Satisfaction. Sammen med Ingrid Bjørnov sto Benedicte Adrian også bak musikalen Which witch, som jeg hørte i Oslo konserthus for omtrent 30 år siden. Da musikalen av uforståelige grunner ikke slo gjennom i London, kjøpte jeg – som min private støtteaksjon – kasettinnspillingen av den. Musikalens beste nummer er etter mitt syn Eternally.
(Innlegget ble påbegynt 21.10.2021 og fullført 21.10.2021)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no