Utålmodige blogglesere som har besøkt bloggen tidligere i uken, har kanskje stusset over valget av «ventebit» i forvarselet om denne utgaven: «Små» forandringer, som handler om hvordan sitattegnene i bloggen ser ut. Ventebiten var tenkt som en forberedelse (for de som har lest det) til dette innlegget om bruk av andre tegn (punktum, komma, spørsmålstegn, utropstegn m.m.) i kombinasjon med sitattegn. Min beskjedne utredning er resultat av et spørsmål jeg fikk etter forrige utgave av bloggen.

Sitattegn brukes vanligvis på to forskjellige måter:
1) For å markere et ordrett sitat av noe som er sagt eller skrevet.
2) Som en slags «etikett» for å markere at et ord eller uttrykk er noe annet enn det ser ut som, f.eks. ordet etikett i begynnelsen av dette punktet.

Sitater
I avistekst markeres ordrette sitater ofte med en strek (-) foran, mens avslutningen av sitatet ikke markeres. I Aftenposten søndag 11.04 sto denne setningen i en artikkel om et påstått israelsk angrep på et iransk skip:
– Historien har lært oss at avtaler som dette, med ekstremistiske regimer, ikke er verdt papiret de er skrevet på, sa Benjamin Netanyahu.
Skulle samme utsagn stått her i bloggen, ville det fått sitattegn, og ville sett slik ut:
«Historien har lært oss at avtaler som dette, med ekstremistiske regimer, ikke er verdt papiret de er skrevet på,» sa Benjamin Netanyahu.

Min regel for bruk av tegn i et sitat er slik:
All tegnsetting som tilhører sitatet, skal stå innenfor sitattegnene.
Her er tre eksempler:
Han sa: «Jeg er fullvaksinert.»
Han spurte: «Er jeg fullvaksinert?»
Han jublet: «Jeg er fullvaksinert!»
Anførselsordet/-ordene står her først, men kunne også stått etter sitatet, som i eksempelet fra Aftenposten ovenfor. For å gi teksten mer flyt, kan anførselen også plasseres inni sitatet:
«Jeg er fullvaksinert,» sa han, «men bare mot covid-19.»
«Jeg er fullvaksinert mot covid-19,» sa han, «men heldigvis ikke med Astra-Zeneca!.»
«Jeg er fullvaksinert,» sa han, «men er det bare mot covid-19?»

«Etikett»
Når sitattegnene markerer en «etikett». behandles «etiketten» som om den var et ord, og eventuelle tegn kommer etterpå. Dette eksempelet er fra blogginnlegget «Aldri mer 9. april»:
I rapporten om og vurderingene av begivenhetene i Oslo og på Utøya på den siste datoen brukte Gjørv-kommisjonen uttrykket «ressursene som ikke fant hverandre».

Retningslinjene ovenfor er mine private regler. Om de er helt i tråd med gjeldende rettskriving, vet jeg ikke, men jeg synes de er logiske, og de fungerer for meg (og forhåpentligvis for leserne).

(Innlegget ble påbegynt 15.04.2021 og fullført 15.04.2021)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no