Ut i verdensrommet

9. februar 2018 Torgeir Oma

Sputnik-frimerke utgitt i Sovjetunionen fem år etter satelittoppskytingen.

Et google-søk på “Sputnik” gir to svar på topp. Nest øverst står Knut T. Storbukås, lastebilsjåfør og folkelig Drangedals-musiker, som brukte Sputnik som kunstnernavn. Det hadde han nok hentet fra verdens første kunstige himmellegeme, satelitten Sputnik, som ble skutt opp fra Sovjetunionen i oktober 1957. Den var synlig som en stjerneliknende prikk i hurtig bevegelse over himmelen, og jeg husker at familien sto på gressplenen foran huset og observerte vidunderet.

Klikk på bildet for å komme til Humanity Stars nettsider, der man finner passeringstidspunkt for sateslitten.

I våre dager har noen med fet lommebok skutt ut satelitten The Humanity Star i bane rundt jorden. Den er ikke en teknologisk nyvinning og et vitenskapelig eksperiment slik Sputnik var. Men kanskje er tanken bak denne nye satelitten like viktig, slik en av de som står bak, Peter Beck, skriver på The Humanity Stars nettsider:
___“Wait for when the Humanity Star is ___overhead and take your loved ones outside ___to look up and reflect. You may just feel a connection to the more ___than seven billion other people on this planet we share this ride ___with.”
Nettsidene gir opplysninger om når satelitten er synlig.

Jan Klyve lærer bueskykting av romfareren Scott Carpenter under verdensspeiderleiren i Idaho, USA i 1967.

Min egen kontakt med romfart er begrenset, men jeg har tatt en ekte romfarer i hånden. Det skjedde under speiderjamboreen i Idaho, USA i 1967, da jeg var leirbålsleder for “områdeleirbål” (to underleire), og romfareren Scott Carpenter var gjest under leirbålet. Før dette hadde jeg allerede “bred” romfartserfaring fra nevnte Sputnik-observasjon i 1957 og som medarbeider i leiravisen Echo, som var oppkalt etter en av de første kommunikasjonssatelittene, under landsleiren i Bodø i 1964.

Ellers legger jeg med interesse merke til visse endringer i NRKs romfartsredaksjon. Der vi tidligere alltid møtte Jan P. Jansen og romfartseksperten Erik Tandberg i romfartsstudio, må vi nå venne oss til at den nye romfartseksperten Hallvard Sandberg blir intervjuet i Dagsrevyens studio. Det blir litt mer hverdagslig, men så er jo romfart blitt noe dagligdags også.

(Innlegget ble påbegynt 08.02.2018 og fullført 08.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no

Historie

I Roald Amundsens fotspor?

9. februar 2018 Torgeir Oma

Med NRK i spissen va svært mange medier opptatt av Roald Amundsens fotspor.

Ifølge NRK og mange andre medier er Astrid Furholt fra Birkenes første kvinne som har gått i Roald Amundsens fotspor til Sydpolen. Mer om fotsporene nedenfor. Astrid Furholt er kreftsykepleier, og noe av bakgrunnen for hennes ekspedisjon er hva en av hennes pasienter sa like før han døde, og som hun har sammenfattet til et motto: Dette livet må leves, følg drømmen din! Noe liknende sa en av hennes forgjengere, Liv Arnesen (til Sydpolen to ganger, men etter andre ruter enn Astrid Furholt), som sammen med Ann Bancroft startet prosjektet Dare to Dream.

Oscar Wisting med sitt hundespann på Sydpolen 14. desember 1912, med ski på bena og flagget til topps.

Men i Roald Amundsens fotspor? “Alle” vet at Roald Amundsen vant kappløpet med briten Robert Falcon Scott mot Sydpolen ved å bruke hundespann og ski. Scott brukte motorsleder, ponnier og truger, så der var det til en viss grad snakk om fotspor. Han ble en god nummer to, men omkom med sine menn på veien tilbake, Årsaken til at Roald Amundsen kom først, var i følge Olav Orheim, tidligere direktør ved Norsk Polarinstitutt, at han var den beste lederen og planleggeren av de to.

Robert F. Scotts og Roald Amundsens veivalg for å nå Sydpolen. Klikk på kartet for å se det i større utgave.

Britene var lenge forarget over måten Roald Amundsen vant dette kappløpet på, De mente han ikke hadde holdt seg til “fair play”, bl.a. ved å holde hemmelig at han planla å dra til Sydpolen. For det var til nordpolsferd Amundsen hadde fått låne polarskuta FRAM av Fridtjof Nansen. Og det var nordpolsekspedisjon mannskapet hadde skrevet kontrakt om. Først da FRAM kom til Madeira, offentliggjorde Amundsen de endrede planene. Det kan virke underlig å seile om Madeira hvis planen er å dra til Nordpolen, men Amundsens nordpol-plan var å seile rundt Sør-Amerika (dette var før Panama-kanalen) og gå inn i Polhavet gjennom Beringstredet, derfor seilte de sørover. Men i 1908 og 1909, mens Amundsen planla for Nordpolen, oppga både Frederick Cook og Robert Peary at de hadde vært der. Ett av Amundsens mål var å være først, og så måtte det altså bli Sydpolen i stedet. Amundsen og hans menn nådde Sydpolen 14. desember 1911. Scott og hans menn kom dit 17. januar 1912.

9. klassinger på dekk i det FOLDEN treffer iskanten innenfor Snarøysundet.

Også jeg har vært med på å planlegge og gjennomføre “polarekspedisjon”. Den foregikk med niendeklasser ombord i Oslo sjøskoles “ekspedisjonsskip” M/S FOLDEN under det internasjonale polaråret 2007/2008. Klassene fikk gruppevis undervisning i førstehjelp, navigasjon m.m.m. mens fartøyet krysset Oslofjorden. FOLDEN har ishud, så vi kunne stange inn i iskanten innenfor Snarøysundet. En av dagene var jeg nede i salongen forut da vi traff isen. Gruppen som satt der, tre jenter iført hijab og lange skjørt, var i ferd med å lære å signalere med morseapparat. Salongen ligger under dekk og uten utsikt, så det kom svært uforberedt på jentene da vi traff isen. Hele skuta ristet, og jeg kunne nesten se filmen om TITANIC rulle over øynene til de tre. Polarekspedisjonen endte på Bygdøynes, der elevene først fikk høre fra Robert Scotts dagbok som han skrev så lenge han kunne, og til slutt fikk se bensintanken fra LATHAM, det eneste som er funnet etter flyet som Roald Amundsen forulykket med i 1928.

Denne bensintanken er det eneste som er funnet etter flyet LATHAM, som Roald Amundsen forulykket med i 1928, på leting i Svalbard-området etter italieneren Nobile. Hullene som er laget i tanken, kan tyde på at flyet har nødlandet, og at mannskapet har prøvd å lage en livbåt eller reparere en flottør med tanken.

(Innlegget ble påbegynt 07.02.2018 og fullført 07.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 6

9. februar 2018 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

Lars West Johnsen i Dagsavisen 3. februar.

AF1 – Kongelig: Besøk av representanter for den britiske kongefamilien bringer frem minner fra barndommen. Dronning Elisabeth var på sitt første besøk til Norge i 1955, og mormor tok meg med til byen for å få et glimt av monarken. Jeg tror vi sto i Bygdøy allé ved Hydroparken, og det jeg husker er ikke dronning Elisabeth, men at mormor pekte på en liten svart klump oppe i ledningsnettet og fortalte at det var blendingslys fra krigens dager. Ellers kan jeg anbefale Lars West Johnsens kommentar Rojale dager i Dagsavisen (les også kommentarene!). Der forteller han mot slutten om Arbeiderbladets (nå Dagsavisen) omtale av en festforestilling i Nationaltheatret da kronprins Olav og kronprinsesse Märtha giftet seg:
___“Den med så megen spenning imøtesette premiere på ___Nationalteatret i går blev en smukk sukses for teatret og de ___agerende, særlig da for hovedrollenes innehavere, Olav og ___Märtha. Da de viste sig i kongelosjen under den blå himmel med ___de blinkende stjerner, gikk det et gisp av henførelse gjennem ___publikum. Men så var det også et syn utenfor det vanlige. De gikk ___oppreist på to ben og beveget sig ved å sette den ene fot foran ___den annen. Hodet var øverst på kroppen og festet til denne ved ___en hals; nesen satt midt i ansiktet”.
Forøvrig er det min mening at kongedømmet bør beholdes i Norge.

oooOOOooo

AF2 – Store drømmer: Aftenposten har lenge hatt en spalte på Si ;D-sidene med tittelen Ungdommen nå til dags, der tilfeldig (?) utvalgte ungdommer blir intervjuet. For en uke siden sto et særlig dyptpløyende intervju på trykk:

oooOOOooo

AF3 – Romersk vri: Twitter-meldingen nedenfor var sitert i Dagsavisen nylig. Det er en morsomhet etter min smak. For å forstå den, må man både kjenne østnorsk talemål og vite noe om hvordan overklassen i Romerriket kledde seg.

oooOOOooo

AF4 – I rustning: I gamle dager var en ridder i rustning helt sikkert en mann. I disse #metoo-tider derimot …

oooOOOooo

AF5 – Forventninger: Anette Trettebergstuen (A) skrev en kommentar i Dagsavisen for et par uker siden under tittelen Kulturpolitikken etter metoo. Der skriver hun bl. a.: “Jeg forventer at den nye kulturministeren gjør det jeg vet at jeg selv ville gjort”. Der tror jeg hun blir skuffet, ettersom Trine Skei Grande ikke er medlem av Bebreiderpartiet, men av Venstre.

(Innlegget ble påbegynt 09.02.2018 og fullført 09.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 09.02.2018

9. februar 2018 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Alternative medier bidrar til mediemangfoldet

De to herrene er uenige, men samtaler saklig om det. Videoklippet ligger litt nedover på siden det er lenket til (klikk på bildet).

(Innlegget ble påbegynt 09.02.2018 og fullført 09.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

2. februar 2018 Torgeir Oma

Torgeirs Tanker om Tilværelsen
Nr. 5, årgang 3

- En overbevisende oktett
  Åtte musikere med tilknytning til dagen i dag.
- Alternative medier bidrar til mediemangfoldet
  Alternativavisen Resett blir kritisert av de etaberte mediene p.g.a. “Trine Skei Grande-saken”. Kritikken mer interessant enn saken. Eksempler på forskjell mellom Resett og etablerte medier.
- En folkekjær dikter fra Oslo
  André Bjerke som riksmålsforkjemper og talsmann mot den nye tellemåten. Et drap som forbigås i stillhet. Bjerke som krimforfatter og okkultspeialist. Limerick-konkurranse!
- Alternative fakta – uke 5
  Forhåndsfavoritt ¤ Blindern – ikke lenger universitet ¤ Papiraviser og tidsfrist ¤ Signatur ¤ Fra rettelse til korrigering
- Tilbakeblikk
  Godbiter for språknerder
________________________________________________________________________
Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag melding om innholdet i ukens blogg.
Det er hyggelig om du forteller andre om denne bloggen!
Klikk på merket ovenfor og velg Facebook, Twitter, e-post m.m.m.
Dette er 64. gang en ny utgave av Torgeirs Tanker om Tilværelsen blir publisert.

Dagen i dag, Musikk

En overbevisende oktett

2. februar 2018 Torgeir Oma

Til dagens dato er knyttet en rekke musikernavn: Fritz Kreisler (f. 1875), Jascha Heifetz (f. 1901), Jussi Björling (f. 1911), Stan Getz (f. 1927), Graham Nash (f. 1942), Jan Magne Førde (f. 1962), Eva Cassidy (f. 1963), Sigbjørn Bernhoft Osa (d. 1990). Dette er/var fremragende musikere – som utøvere, skapere av musikk eller begge deler. Her er noen musikkeksempler :

Fritz Kreisler (komponist og fiolinist) og Jascha Heifetz (fiolinist) var venner og kolleger, og jeg har funnet en av Kreislers komposisjoner fremført av Heifetz:

Sigbjørn Berhoft Osa (1910-1990). Klikk på bildet for å lese artikkelen om ham i Norsk biografisk leksikon, Eller se NRKs Dette er ditt liv fra 1986 (1 t 40 min – man hadde god tid den gangen!).

I likhet med Kreisler og Heifetz var Sigbjørn Berhoft Osa fiolinist, med solid utdannelse og praksis. Men han var også hardingfelespiller, og valgte etter hvert å konsentrere seg om folkemusikken. Meistervalsen av Per Bolstad er en drivende god vals, men kanskje ikke noe typisk folkemusikkstykke. Og så er fremføringen et godt eksempel på Osa som fiolinist – på hardingfele. Stykket illustrerer også hans romslighet som folkemusiker – vi voksne husker da han spilte sammen med popgruppen Saft under festivalen Ragnarock i Holmenkollen i 1973.

Tre sangere: Eva Cassidy, Graham Nash og Jussi Björling

Tre sangere er med i oktetten av musikernavn. To av dem tilhører musikksjangeren “rock og pop”, noe som kanskje forklarer min ringe kunnskap om dem. Eva Cassidys stemme ble kjent først etter 1996, da hun døde av kreft. Ti album med Cassidy-innspillinger er utgitt siden da, og jeg har valgt hennes versjon av Wade in the Water. Graham Nash (som jeg kjente navnet på fra gruppen Crosby, Stills Nash & Young) er fortsatt aktivt turnerende musiker. Av ham har jeg valgt Chicago, en sang knyttet til Demokratenes turbulente landsmøte i Chicago i 1968. Jussi Björling hadde en fantastisk stemme, men forskjellen på ham og Cassidy / Nash er at Björling har tatt sangutdannelse, noe som gir stemmen en helt annen klang. Arien M’appari, Tutt’ Amor fra operaen Martha av Friedrich von Flotow (1812-1883) var mitt eksamensnummer i sang til grunnfag i musikk, så jeg har selvsagt valgt Jussi Björlings versjon av den (han synger bedre enn jeg gjorde for 51 år siden).

Saksofonisten Stan Getz og trompetisten Jan Magne Førde.

Oktettens to siste er jazzmusikere med blåseinstrument. Jan Magne Førde spiller trompet i Brazz Brothers. I et opptak fra Stavanger i 2008 spiller de Førdes feiende flotte brudemarsj, som virkelig swinger etter den langsomme innledningen. Stan Getz (1927-1991) spilte saxofon (skrives med x, slik instrumentets oppfinner Adolphe Sax gjorde), og fremfører Desafinado og The Girl From Ipanema.

(Innlegget ble påbegynt 31.01.2018 og fullført 01.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Medier

Alternative medier bidrar til mediemangfoldet

2. februar 2018 Torgeir Oma

Denne bloggens faste lesere vet at nettsstedene Resett.no (etablert i august 2017) og Document.no (etablert 2003) er noe av det jeg leser og av og til siterer fra. Her er NRKs omtale av Resett:

Jeg skal ha meg frabedt at nettaviser jeg leser daglig, skal bli karakterisert som “lurvete” av en tilfeldig standup-komiker som Pernille Sørensen i et program som Nytt på nytt! Resett er en nettavis som i innhold og meninger avviker fra den etablerte pressen, men den er ikke lurvete. Avviket fra etablert presse ligger i politisk ståsted (innvandringskritisk, kritisk til det “politisk korrekte”) og i utvalg av nyheter. Det er derfor jeg leser Resett. Så vidt jeg kan bedømme, følges vanlige presseetiske retningslinjer i like stor grad som ellers i mediene. Kommentarfeltet under artiklene er nok sterkt preget av stor enighet og er av og til nokså ytterliggående. Men etter mitt syn kan man ikke laste en nettavis for det dens lesere gir uttrykk for, så lenge avisen sørger for at kommentarene holder seg innenfor sømmelighetens grenser.

Dagsavisen og Resett er i tottene på hverandre.

Resett var tema for Dagsavisens lederartikkel 25. januar. Der ble Resett fradømt enhver journalistisk ære med overskriften “Det er ikke journalistikk”. Resetts redaktør, Helge Lurås, svarte i sin avis dagen etter med overskriften “Dagsavisen avkler seg selv”. Ut fra egne observasjoner finner jeg ikke særlig dekning for Dagsavisens konkrete argumenter mot Resett. Striden mellom de to avisene er forøvrig også presentert over to sider i Dagsavisen 26. januar. Der er Helge Lurås intervjuet under sitt utsagn “Vi har håndtert dette korrekt”. Dagsavisen har plassert dette bak betalingsmur, noe jeg synes de burde latt være når de ellers går inn for fri debatt.

Fra de siste ukene har jeg noen eksempler på hvordan Resett og den etablerte pressen behandler saker ulikt:

Trine Skei Grande: “TSG-saken” ble først omtalt i Resett 5. januar. Jeg synes selve saken er mindre interessant enn den etablerte pressens behandling av den og av Resett etter omtalen 5. januar (Dagsavisen ovenfor, Gard Michalsen i Medier24 på VGTV)

Midtøsten: Resett har en mer pro-israelsk holdning enn den etablerte pressen. Det gir seg utslag i hva man omtaler. 12. januar gjenga Aftenposten en NTB-melding med overskriften “Israelske styrker drepte palestinske 16-åringer”. Dagen etter gjenga Resett en NTB-melding med overskriften “Egyptiske styrker drepte palestinsk fisker”.

(Litt) falske nyheter: I romjulen sto overskriften “Vi blir dummere” i Dagsavisen over en NTB-melding som begynte slik: “Intelligensen synker i alle de skandinaviske landene, og trenden er tydelig i Norge, viser en ny studie gjort av IQ-målingens ledende forsker, James Flynn”. Resetts oppslag om samme sak (også en NTB-melding) er fra 4. januar, hadde overskriften “Nyhet om at nordmenn og dansker blir dummere var feil” og begynte slik: “I romjulen siterte NTB en artikkel som angivelig konkluderte med at intelligensen synker i Norge, Danmark og Finland. Men undersøkelsen er flere år gammel.” Jeg har ikke sett noen rettelse i Dagsavisen.

Selvironi(?): Gratisavisen Natt og dag har nominert Resett til “årets verste stemme” (for året 2017). Dette er omtalt tre ganger (11.12 / 20.12 / 12.01) av Resetts redaksjon, som nærmest driver valgkampanje for seg selv.

Resett.no og Document.no er etter mitt syn like lite lurvete som Dagavisen. Jeg leser alle tre, men er politisk ikke på linje med noen av dem.

(Innlegget ble påbegynt 31.01.2018 og fullført 31.01.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Kultur, Språk

En folkekjær dikter fra Oslo

2. februar 2018 Torgeir Oma

Tirsdag denne uken var det 100 år siden forfatteren André Bjerke ble født. I anledning jubileet har Geir Uthaug skrevet en lang omtale i Minerva – den anbefales! Jeg husker André Bjerke helt fra folkeskolen, ikke som forfatter, men som riksmålsforkjemper. I min klasse foregikk språkstriden på 1950-tallet bl.a. ved at vi under høytlesing leste “boken” hvis det sto “boka”. Og vi visste at André Bjerke var på vår side. I 1959 utkom hans André Bjerkes ABC (tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettsider). For oss som da gikk i 7. klasse, var den lite aktuell. Men Steinerskolene tok den i bruk. Det ligger vel en del Steiner-pedagogikk i det André Bjerke skriver i slutten av forordet:
______“I disse ordøvelsene er det ikke tatt hensyn til en ___moderne pedagogisk fordom: at barnet på det første ___trinn i leseopplæringen bare får bli fortrolig med en- og ___tostavelses-ord. Man bør ikke undervurdere det faktum ___at ethvert barn er en liten kunstner, skapende i sin ___ordfantasi, og med en glupende apetitt på rare og lange ___ord. Nettopp når barnet lærer å lese, bør det få ord som ___BULDREBASSE, MUSKEDUNDER, RABARBRA og ___NABOBARNA. Og hvorfor ikke ___STRØMPESTOPPESOPPEN?
______Ord er ikke et regnestykke. Ord er liv.”
Det André Bjerke her skriver, følger han opp f. eks. i diktet Bedrøvet fugl, som jeg hører inni meg slik forfatteren leste det.

En egen side av språkstriden var “den nye tellemåten”, dvs. å nevne sifrene i den rekkefølgen de står (33=trettitre) i stedet for “tierne” etter “enerne” (33=tre og tredve). Formålet skulle visstnok være å gjøre det lettere for “Signe på sentralen” i en tid da telefonsamtaler ble satt opp manuelt og det var viktig å oppfatte raskt hvilket nummer som ble bestilt. Men reformen var omstridt, og har vel ennå ikke helt slått gjennom (Jens Stoltenberg, født 1959, snakket om terrorhandlingene i Oslo og på Utøya som “to-og-tyvende juli”). André Bjerke engasjerte seg også i denne siden av språkstriden med diktet Tre og tredve, “beregnet på skoleelever som vil terge læreren sin”.

Kjerringa mot strømmen blir mishandlet av sin ektemann.

I diktet Kjerringa mot strømmen hyller André Bjerke kjerringas evne til å gå imot selvsagte sannheter. Han gjør dette til en prisverdig egenskap ved den norske folkesjelen, og kan vel på den måten ha gitt sitt bidrag til både den ene og den andre politiske bevegelsen. Det er ellers interessant å legge merke til at både eventyret og Bjerkes dikt fremhever bare denne egenskapen av de begivenhetene som foregår i historien. Det faktum at mannen tar livet av kona si, forbigås i stillhet!

Nå var ikke André Bjerke helt fremmed for drap, i hvert fall i litterær fasong. Han skrev to kriminalromaner under psevdonymet Bernhard Borge. Den ene har fått “evig liv” som film, og fra filmen har betegnelsen “De dødes tjern” blitt overført til det mørke og (oftest) vindstille området øst for Ostøya i Oslofjorden, for båtfolk et yndet oppankringssted, som i mørke sensommerkvelder kan ligne litt på tjernet fra filmen. André Bjerke ser ut til å ha hatt en viss interesse for mysterier, for i 1971-72 laget han og NRKs Harald Tusberg TV-serien Streiftog i grenseland, i alt syv programmer om okkulte fenomener. Serien er nå tilgjengelig på NRKs nettspiller, men sett av tid – i datidens stil varer hvert program noe over én time.

Ellers lå André Bjerkes mest aktive periode før fjernsynet ble en dominerende medieaktør. Derfor ble radioen det etermediet han opptrådte i, ikke bare som forfatter, men også som svært kyndig medarbeider når Otto Nielsen i Søndagsposten hadde limerick-konkurranser. Bjerke var redaktør for tre samlinger med norske limerick, og i den første, En midjesmal frue fra Grue, er de første 16 sidene et kurs i å skrive limerick. Jeg skrev om limerick her i bloggen (også med et lite kurs) for et års tid siden. Den gang var utgangspunktet noe som var blitt sagt i NRK-programmet Nytt på nytt. Nå utfordrer jeg mine kloke lesere til å lage en limerick som begynner med overskriften på dette innlegget: “En folkekjær dikter fra Oslo”. Det trenger ikke handle om André Bjerke, men jeg tror han ville likt utfordringen, særlig det å finne rimord på Oslo. Lykke til!

(Innlegget ble påbegynt 01.02.2018 og fullført 01.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

. Alternative fakta

Alternative fakta – uke 5

2. februar 2018 Torgeir Oma

___________________________________________________________________________

AF1-Forhåndsfavoritt: Aftenpostens “Hole in one” ble gjengitt her i bloggen 12. januar. Der skrev Arne Hole bl. a. dette om sportsspråk: “Noen uttrykk trenger ikke det brede lag av folket å adoptere fra sportsjournalistene. For eksempel forhåndsfavoritt. Er noen favoritt etterpå?” Han var nok for sent ute med advarselen. Overskriften nedenfor er fra Aftenposens test av julebrus 20. november.

oooOOOooo

AF2-Blindern – ikke lenger universitet: Annonsen ovenfor sto for et par uker siden. Det er nye tider. Da jeg studerte, het det Universitetet på Blindern.

oooOOOooo

Aftenposten og Dagsavisen mandag 8. januar 2018.

AF3-Papiraviser og tidsfrist: Giske-saken viser at Aftenposten og Dagsavisen har forskjellig deadline (norwenglish for “manusfrist for trykking” e.l.).

oooOOOooo

Snekker Alf Nilsen, Skui, har signert panelet da han bygde om det som nå er soverom i 1. etasje på Langset.

AF4-Signatur: Resett skriver om en britisk lege som brente inn sin signatur på pasientens lever etter at den var operert. Det er ikke noe nytt påfunn. Hovedbygningen på Langset ble ombygd i 1914, og snekker Alf Nilsen signerte sitt verk, som etterpå skulle tapetseres – på samme måte som pasienten skulle syes igjen. Alf Nlsen kom forøvrig fra Skui, og skal ha etterkommere der i dag.

ooOOOooo

AF5-Fra rettelse til korrigering: Aftenposten har sluttet med rettelser. Nå heter det “Korrigeringer”. Den nedenfor tror jeg minner meg om professoren som skrev på tavlen i auditoriet: “Min forelesning som skulle vært holdt i Auditorium 1, holdes i stedet her”.

(Innlegget ble påbegynt 02.02.2018 og fullført 02.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

Tilbakeblikk 02.02.2018

2. februar 2018 Torgeir Oma

Postene under denne overskriften er utfyllende stoff til tidligere innlegg i bloggen.

___________________________________________________________________________

Godbiter for språknerder (26. 01.2018)
Forrige uke skrev jeg om Språket vårt, én av mine kilder til språkkunnskap, at spalten har vært et daglig innslag i Aftenposten “siden en gang i 2005 (jeg tror ikke den har uteblitt én eneste dag)”. Teorien i parentes fikk jeg bekreftet i Aftenposten torsdag, der det gjøres kjent at Per Egil Hegge overlater språkspalten til Helene Uri. Hun har alle språklige kvalifikasjoner til å gjøre en god jobb, men på ett område tror jeg ikke hun kan hamle opp med Hegge: hans “beskjedne” kommentarer med sin bakgrunn som trønder. Jeg håper jeg brukte “hans” og “sin” riktig i forrige setning, takker Per Egil Hegge for mange lærerike og morsomme stunder og ønsker Helene Uri lykke til.

(Innlegget ble påbegynt 02.02.2018 og fullført 02.02.2018)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven