NRK underslår vesentlige opplysninger og vrir nyhetene

Saker som får stort oppslag i NRK Dagsrevyen, er det all grunn til å ettergå nøye for å finne ut hva som egentlig er saken. Mange husker “romkvinnesaken” fra 2013. De siste par ukene har gitt nye eksempler, som riktignok ikke er så grove, men som likevel underkommuniserer forhold som seerne burde fått vite om.

Håndhilse-“nekting” overfor kronprins Haakon

Document torsdag 22. august. Klikk på bildet for å lese artikkelen.

Kronprinsen besøkte al-Noor-moskeen i Bærum for å vise støtte etter at moskeen var blitt angrepet. Der sto en velkomstkomite som bl. a. omfattet tre kvinner som av religiøse grunner ikke kunne håndhilse på Kronprinsen (dette var moskeen ikke klar over, og har beklaget det).  Både i NRKs Østlandssendingen og Dagsrevyen ble håndhilsevegringen forbigått i stillhet. Til gjengjeld ble den påpekt i nettavisen Document, som både i bilde og tekst dokumenterer det som skjedde.

Blant mine nyhetskilder var det Resett som mandag formiddag kunne fortelle hvem håndhilsevegreren er. Hun heter Zeliha Acar, og har vært omtalt her i bloggen tidligere (Hijab i mange fasonger) fordi hun sto frem i et NRK-innslag der hun følte seg krenket av reglene som krever at ørene er synlige på et passfoto. Zeliha Acar er ansatt i Islamsk Råd Norge, paraplyorganisasjonen som i 2017 mistet medlemmer og statsstøtte da den ansatte en nikab-kledd kvinne som ansvarlig for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Karine Haaland i Document kommenterte dette litt senere på dagen.

“Allerede” i NRK Kveldsnytt mandag var håndhilsevegringen en sak, for første gang i NRK tror jeg, og der ble Zehila Acar intervjuet, At hun arbeider i en omstridt islamsk organisasjon må også ha vært kjent for NRK, men det fikk seerne ikke vite. Samme nyhetsinnslag ble sendt i radio en time senere.

Nytt etternavn på barna for å unngå hets

Camilla Ahamath forteller Dagsrevyen hvorfor hun har gitt de yngste barna et annet etternavn enn sitt eget. Klikk på bildet for å se innslaget.

Camilla Ahamath har valgt å gi sine yngste barn et annet etternavn enn sitt eget fordi hun selv har erfart hets, og er redd for at det også skal ramme barna. Det er forståelig, og  et problem som er verdt oppmerksomhet og handling. Likevel stusser jeg over at denne saken kommer opp midt i valgkampen, med “4, kandidat, Bergen SV” som eneste opplysning om hennes bakgrunn. SV har fem representanter i bystyret i inneværende periode, og med FNB (Folkeaksjonen Nei til mer bompenger) som et nytt, stort parti kan 4. kandidaten lett havne på “kampplass”. Da er det “kjekt”, som det visstnok heter på bergensk, med litt ekstra blest rundt navnet.

Det kom en oppfølger til saken om barnas etternavn. Innslaget hadde medført hatmeldinger, som hun anmeldte til politiet. Det skjedde med NRKs kamera på slep, og med etterfølgende intervju. Da jeg så det innslaget, stusset jeg over at Dagsrevyen la så mye arbeid i denne saken. En slags forklaring kom helt på slutten, der reporter Helene Viktoria Johnsen sier: “Den tidligere NRK- og BT-journalisten oppfordrer andre …” Denne tilknytningen til NRK synes jeg er vesentlig, og når den underkommuniseres som her, får jeg mistanke om at innslagene om Camilla Ahamath har blitt laget fordi hun kjenner noen i NRK.

Jonas Gahr Støre investerer i privat eldreomsorg

NRK Dagsrevyens hovedoppslag onsdag handlet om påståtte investeringer som Johnas Gahr Støre skal ha gjort i privat eldreomsorg. Klikk på bildet for å se innslaget.

Overskriften er hentet fra NRK Dagsrevyen onsdag, og den er ikke i samsvar med virkeligheten. Jonas Gahr Støre har aksjefond som administreres av banken, og ett av disse fondene har hatt aksjer i selskaper som også driver privat eldreomsorg i Norge. Å beskrive dette som aktiv investering, er feil. Likevel klarer NRK å fylle seks minutter av Dagsrevyen med det, og følger opp neste dag med å gjøre det til hovedsak i Politisk kvarter. Der reiste programleder Bjørn Myklebust også det “vesentlige” spørsmålet om Støre, som er rik, kan være leder av Arbeiderpartiet. Dette er hva NRK synes er viktig “informasjon” før et lokal- og regionalvalg.

–  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –  –

Det er dessverre ikke uvanlig at NRK underkommuniserer forhold som ikke passer med vinklingen i sakene  som presenteres. For å få kjennskap til slik underkommunikasjon, ser det ut til at man må lese “alternative” medier. Tre fjorårseksempler fra mitt arkiv er alle fra Document:

(Innlegget ble påbegynt 28.08.2019 og fullført 28.08.2019)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no