Det er Brasils nasjonaldag i dag, til minne om frigjøringen fra Portugal i 1822. Dette største landet i Sør-Amerika var først keiserdømme, og har siden 1889 vært republikk.
Norge er et lite land, men pussig nok er det mange forbindelseslinjer mellom Norge og Brasil. Fotballinteresserte tenker nok straks på det faktum at Brasil aldri har vunnet over Norge i en offisiell fotballkamp (Norge-Brasil 2-1 under VM i 1998 – men Brasil vant “returkampen” i år). Brasil er visstnok også et av de få land i verden der mange vet hvor Norge er. Landet er nemlig storforbruker av klippfisk, som Norge har vært ledende eksportør av siden 1700-tallet, og brasilianerne vet at klippfisken kommer fra Noruega. Her til lands har vi et mer perifert forhold til denne norske spesialiteten. Da jeg en gang nevnte for en brasiliansk dame at klippfisk var å få kjøpt i norske matvarebutikker i små plastpakninger, fortalte hun at det var slik klippfisk som fattigfolk i Brasil brukte, Og vår mest kjente klippfiskrett heter bacalao/bacalhau, som er det spanske/portugisiske ordet for torsk, råvaren for klippfisk.
Årsaken til at språket i Sør-Amerikas største land er portugisisk, ikke spansk som i resten av verdensdelen, er en avtale fra 1494 mellom Spania og Portugal. De to landene var konkurrenter når det gjaldt oppdagelser, og det spanske kongeparet hadde fått pave Alexander 6. til å utstede en forordning som ga Spania eneretten til alle oppdagelser vest for en linje ca. 500 km vest for Kapp Verde-øyene. I avtalen fra 1494 (Tordesilla-avtalen, etter byen der den ble inngått) fikk Portugal flyttet denne linjen til 2000 km vest for Kapp Verde, og da portugiseren Cabral oppdaget Brasil i 1500, viste Portugal til denne avtalen. Etter hvert koloniserte de langt vest for linjen.
Brasil har vært i norske nyheter to ganger siste uke. Første gang var i forbindelse med brannen i Brasils nasjonalmuseum, der det meste av museet ble ødelagt, og uerstattelige gjenstander fra Brasils historie gikk tapt. Annen gang var i forbindelse med en avtale som er inngått mellom Norsk Hydro og brasilianske myndigheter om aluminiumsverket Alunorte. Selskapet ble pålagt å halvere produksjonen etter at det ble beskyldt for utslipp som forurenset drikkevannet i området. Avtalen er ifølge Hydro første skritt i retning av normal produksjon.
Ved siden av Norsk Hydro er den norske familien Lorentzen en stor aktør i Brasils næringsliv. Erling Lorentzen giftet seg med prinsesse Ragnhild i 1953, og paret slo seg etter hvert ned i Brasil. Erling Lorentzen engasjerte seg i rederivirksomhet og celluloseproduksjon. På begge disse områdene hadde han stor økonomisk suksess, men cellulosevirksomheten er blitt kritisert av miljøvernere.
Store deler av regnskogen i Amazonas ligger i Brasil, og er et viktig element for miljøet på verdensbasis. For å stanse en økende avskogning opprettet Brasil for ti år siden Amazonas-fondet, som skulle skaffe penger til å redde regnskogen. Norge har støttet dette fondet, og norske bidrag (ca. 7,5 milliarder kroner for perioden 2006-2015) utgjør opp mot 90 prosent av fondets inntekter. Det norske bidraget er gjort avhengig av dokumentert reduksjon i avskogningen, og ble redusert kraftig i 2015 og 2016, da avskogningen økte. Siden Amazonas-fondet ble opprettet, er avskogningen redusert med mer enn 60 prosent, ifølge en artikkel på NRKs nettsider.
Overskriften til dette innlegget betyr “Brasil, elskede fedreland”, og er hentet fra siste linje i Brasils nasjonalsang, som dette innlegget begynte med. Den har en musikalsk utforming som er vanskelig å synge. Slik er det også med den trolig mest kjente komposisjonen av brasilianeren Heitor Villa-Lobos, Bachianas Brasileiras no. 5 for sopran og åtte celloer. Sangen er uten tekst i første og siste del, og med teksten nedenfor i mellompartiet (portugisisk til venstre, engelsk til høyre), La oss håpe at roen i denne komposisjonen legger seg over det tilstundende valget i Brasil (7. oktober). Lytt og nyt!
(Innlegget ble påbegynt 06.09.2018 og fullført 06.09.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no