Biting står oppført som et av synonymene til detalj i Synonymordboka.no.
Jeg har valgt ordet fordi det også kan være substantivering av verbet å bite.
Begge betydninger kan være aktuelle for det som her omtales.
___________________________________________________________________________
Mens jeg hørte Bærum pikekor synge Ja, vi elsker dette landet utenfor Bærum Rådhus, kom jeg i tanker om tekstens forhold til likestilling mellom kjønnene. Temaet ble også behandlet i Eides spåksjov på NRK TV fredag (med reprise lørdag), der språkprofessor Gunnstein Akselberg hadde gode grunner for å hevde at Bjørnson neppe hadde mannssjåvinistiske tanker da han skrev teksten. Lenken her går direkte til det punktet i programmet der Bjørnsons kvinnesyn blir drøftet, men som vanlig kan jeg anbefale hele programmet, som gjennomgår teksten i de tre versene som vanligvis synges (bloggens lesere oppfordres til å lære de andre fem før 17. mai 2021).
Det er bare et halvt år siden Stortinget vedtok at Ja, vi elsker dette landet er Norges nasjonalsang. Jeg tror ikke likestillingsombudet uttalte seg om saken før vedtaket, det ville uansett ha vært tåkeprat, for et 160 år gammelt dikt kan ikke (og bør ikke!) vurderes med juridiske briller på, men som litteratur. Særlig passusen i 3. strofe, “kvinder selv stod op og strede / som de vare mænd. / Andre kunne bare græde, / men det kom igen”, pleier å fyre opp feministene, som dermed avslører at de ikke kjenner (eller vil forstå?) teksten i diktet.
Allerede i første strofe er Bjørnson politisk korrekt (etter dagens standard) og nevner “far og mor“. Han regner også med at “hva som hendte nedpå Fredrikshald”(i 4. strofe) er såpass kjent at det ikke er nødvendig å nevne tjenestepiken Olaug, en av de som i ettertid er blitt kjent for sin modige innsats da borgerne i Halden brente byen for å jage svenskene ut. Når det gjelder formuleringen “men det kom igen” sier mine danskspråklige konsulenter (Bjørnson skrev på dansk) at uttrykket kan bety “men det var ikke forgjeves”. Det er en mer sannsynlig forklaring enn historien om at Bjørnson på forespørsel fra en student om betydningen, skal ha svart: “Unge mann, har De aldrig været i bet for et rim?”.
I 5. , 6. og 7. strofe dominerer mennene: “Det gav faderkraft at bære / hungersnød og krig”, “vi med undren mod ham hasted; / ti han var vår bror“, “nu vi står tre brødre sammen”, “Norske mand i hus og hytte”. Alle de tre strofene viser til militær virksomhet, og da teksten ble skrevet, var verneplikt for kvinner ikke en gang tenkt på. Verneplikten var til 2014 grunnlovsfestet med formuleringen “uten hensyn til fødsel eller formue” om hvem som kunne innkalles. Dette var realpolitikk, ikke symbolpolitikk slik som et vedtak om nasjonalsang er, og hadde stor betydning for den mannlige del av befolkningen tidligere. Men jeg registrerte ingen paroler i 8.-marstogene med krav om å fjerne denne forskjellsbehandlingen.
Bjørnsons Fædrelandssang er et dikt med indre sammenheng. Saganatt i første strofe peker fremover mot de neste fem, og “Alt, hvad fædrene har kæmpet, / mødrene har grædt,” i nest siste strofe viser nok til 3. strofe. Og den avsluttende oppfordringen må da være kjønnsnøytral så det holder?
(Innlegget ble påbegynt 22.05.2020 og fullført 22.05.2020)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no