På dagens dato i 1872 ble det på Charlottenlund slott nord for København født en gutt som ble døpt Christian Frederik Carl Georg Valdemar Axel. Men han ble mest kjent under navnet Haakon, og var den syvende med det navnet som var konge av Norge.
Da prins Carl ble født, tenkte vel ingen at han skulle bli konge. Han var nest eldste sønn av den daværende danske kronprinsen, og tok etter hvert utdannelse som sjøoffiser. Etter unionsoppløsningen mellom Sverige og Norge 7. juni 1905 ble han tidlig spurt om å bli norsk konge, og sa seg villig til det hvis han derved kunne gjøre Norge en tjeneste. Men mange arbeidet for at Norge skulle bli republikk, og prins Carl ville derfor ha en folkeavstemning om styreformen. Ca. 80 prosent stemte for kongedømme i avstemningen 12. og 13. november 1905, og 18. november valgte Stortinget enstemmig prins Carl til konge. 25. november kom han til Norge, og idet han satte foten på Akershuskaien skiftet han navn til Haakon, mens hans tre år gamle sønn samtidig ble kronprins Olav.
Haakon 7. s regjeringstid viste at han tok alvorlig det å være en konge valgt av folket og deres representanter. Hans “nei” til de tyske angriperne i aprildagene 1940 er vel kjent bl. a. gjennom filmen Kongens nei. Men han hadde vist seg som en konstitusjonell konge allerede i 1928, da han ba Arbeiderpartiets leder, Christopher Hornsrud, om å danne regjering etter at partiet var blitt størst ved stortingsvalget høsten 1927. Da kong Haakon kom hjem etter landflyktighet i Storbritannia under krigen, var han nærmest forgudet. En historie som professor Frank Aarebrot fortalte, viser at dette ikke gikk til hodet på kong Haakon (hentet fra blogginnlegget Hurra for de som fyller sitt år i februar).
Haakon 7.s etterkommere, Olav 5. og Harald 5., har vist seg å ha de samme kvalitetene som sin forgjenger. Kongedømme er på mange måter en gammeldags styreform, men her til lands har vi vært så heldige at kongefamilien selv har tilpasset seg nye tider og modernisert monarkiet. Republikanere pleier å argumentere prinsipielt med at det ikke er riktig at man skal arve makt. Selv synes jeg det er en fordel at kongemakten slik den fungerer i Norge, blir arvet og er tilnærmet nøytral når det gjelder politiske partier. Jeg synes vi skal være takknemlige for at noen påtar seg slike livsvarige forpliktelser, og synes erfaringene fra 1905 til nå viser at det går bra.
Kronprins Haakon Magnus fylte 45 år for to uker siden. Jeg husker at jeg så NRKs intervju med ham da han var blitt 18 og myndig, og at jeg da syntes han virket svært voksen for alderen. Han blir nr. 65 i den norske kongerekken, og enten han tar Haakon eller Magnus som kongenavn, blir det i hvert fall den åttende.
(Innlegget ble påbegynt 23.07.2018 og fullført 23.07.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no