En oktav i musikken inneholder tolv halvtonetrinn, og det er egentlig ganske utrolig at disse få tonene har gitt oss så mange forskjellige melodier i årenes løp, selv om rytme og harmoni også bidrar til ulikhetene. Men når alle elementene i en melodi likner påfallende mye på en påstått annen melodi, blir man mistenksom.
Noen av denne bloggens lesere har sikkert blitt bysset i søvn til denne lille vuggesangen:
Teksten er fra tidlig 1800-tall, mens melodien står oppført som “trad.”, og den er trolig mye eldre. Den kommer fra et eller annet sted i Europa, og er brukt av flere komponister. Da jeg underviste i musikk i ungdomsskolens 7. klasse (nå 8. klasse) på 1970-tallet, spilte jeg av og til platen der Joseph Haydn bruker melodien i 2. sats av symfoni nr. 94. Min hensikt var den samme som Haydns: å vekke slumrende tilhørere. Jeg tror Haydn hadde større suksess enn meg.
Haydn lager variasjoner over melodien utover i satsen. Det samme har Luigi Boccherini gjort i 4. sats av strykekvartett opus 58 nr. 2. Han skrev verket i 1799, åtte år etter Haydns symfoni, og det kan jo tenkes at han har latt seg inspirere av Haydn. Men melodien er altså “allemannseie”.
På Haydns og Boccherinis tid var det både lettere å slippe unna med “lån” fra andre komponister, og det var visst også sett på som greit. Med vår tids massedistribusjon av musikk blir likheter lettere oppdaget. I omtalen av fjorårets finale i European Song Contest (Melodi Grand Prix, 13.05.2017) påpekte jeg her i bloggen at to tidligere norske finalebidrag høres ut til å ha sine tydelige forbilder. Mest åpenbart synes jeg det er at Arne Bendiksen har brukt Paul Desmonds innledende takter i Take five (1959, Dave Brubeck Quartet) som innledning til Intet er nytt under solen. I lydklippet nedenfor har jeg har skjøtet sammen de to introene (og hevet Take five ett tonetrinn slik at den går i samme toneart som Åse Klevelands gitar). Da høres det slik ut:
Nå er Intet er nytt under solen en fin liten melodi, og absolutt ikke noe plagiat, så hør dette norske finalebidraget som kom på tredjeplass i ESC-finalen i 1966, den beste norske plasseringen til da. Take five er i en annen klasse, og kan høres igjen og igjen.
I 1995 vant Norge ESC-finalen med Nocturne, fremført av den irsk-norske duoen Secret Garden (Fionulla Sherry og Rolf Løvland). Hør på den, og sammenlikn med Waterfall fremført av den irske artisten Enya. Det er mye likt, og jeg tror Enya var først ute. Enda mer lik hverandre er Månemannen (Vamp, 2002) og Te stein (Publiners, 2010).
Harald Sæverud har selv fortalt hvordan Kjempeviseslåtten ble til:
Min private teori er at Sæverud helt ubevisst har tenkt på “skottetoget” i 1612, under Kalmarkrigen mellom Danmark-Norge og Sverige. Svenskene hadde hyret inn en avdeling skotske leiesoldater, som kom til Romsdalsfjorden og skulle ta seg over til Sverige, men som ble tilintetgjort i “slaget” ved Kringen i Gudbrandsdalen. Begivenheten ble beskrevet i Sinclairvisa, og den tror jeg Sæverud ubevisst har hørt inni seg. Gruppa Folque utga en versjon av sangen i 1973.
Det er innledningstonene i pianoversjonen, de Sæverud referer til i sin fortelling, som er svært like i Sinclairvisa og Kjempeviseslåtten, tempoet er også likt, men Sæveruds verk har en stigning i styrke som bare gjenfinnes i folketonens tekst. Av de mange innspillingene som finnes av pianoversjonen, synes jeg Kjell Bækkelund står for den beste:
Siden Sæverud i sin fortelling presiserer at piano- og orkesterversjonene av Kjempeviseslåtten er to selvstendige verk, tar vi til slutt med Bergensfilharmoniens fremføring av verket:
(Innlegget ble påbegynt 16.07.2018 og fullført 18.07.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no