Idet jeg begynner med ferdiggjøring av denne bloggen, er det ti kuldegrader på gradestokken utenfor inngangsdøren. Det er litt kaldt, men en slik temperatur må man vel regne med å oppleve på denne tiden av året i Oslo-området, så etter min vurdering er det ingen nyhet. Men NRK Alltid nyheter sendte tirsdag et innslag på litt over syv minutter om tilsvarende temperatur. Ifølge programleder
Tonje Grimstad var det ventet “tosifrede antall kuldegrader” (kaldere en minus ti …), og da fant redaksjonen det nødvendig å konsultere Forsvarets vinterskole (FVS) på Elverum. Den het tidligere Skyte- og vinterskolen for infanteriet (SVI), og er nå NATOs kompetansesenter for vinterkrigføring. Stabssersjanten som var intervjuet, hadde oppsiktsvekkende opplysninger som at det er lurt å ha romslige sko eller støvler med sokker i for ikke å fryse på bena, og at det kan være lurt å bruke votter for å holde seg varm på fingrene. Han hadde også andre tips for å unngå “nedskjøling” (han uttalte det slik).
I 1968 avtjente jeg de siste tre månedene av militærtjenesten på Setermoen i Troms. dit jeg kom i begynnelsen av oktober. I november kom kulden for alvor, det var ned mot 20 minusgrader. Da husket leirledelsen at fyringsanlegget trengte reparasjon, og radiatorene i alle kasernene ble avstengt. Som kurskorporal i sanitetstroppen hadde jeg tilgang til troppens lager i kjelleren, og kunne holde varmen i rommet jeg delte med en annen kurskorporal ved hjelp av to primuser. Når vi var på øvelse, og det var vi et par ganger i løpet av tremånedersperioden, var min plass i sanitetsteltet på bataljonens hjelpeplass, der det var ovn, klappstoler og en interessant tannlege å snakke med.
Nå hadde jeg erfaring fra adskillig tøffere overnattingsforhold i vinterkulden, ski-vegring til tross. Som jeg fortalte i innlegget Fredriks fødselsdag, hadde 2. Blommenholm speidertropp en årlig “uteliggertur” om vinteren, der vi overnattet i bivuakk. Jeg var troppsassistent (og ski-vegrer), og lærte mye om å ta vare på både meg selv og de andre i kulda. Han som er avbildet til høyre, hadde planer om å iføre seg pyjamas før han krøp i soveposen, slik han pleide å gjøre hjemme. På en annen tur spurte vi stadig en av de yngste om han frøs, og fikk svaret nei. Så sier han plutselig: “NÅ fryser jeg!” – og da måtte vi nærmest holde ham over bålet for å få tint ham opp.
Med erfaring fra disse turene tok jeg som lærer noen år senere sjansen på å gjennomføre et tilsvarende arrangement med den 7.-klassen jeg var klasseforstander for. Jeg foreslo at vi skulle gjøre det i forbindelse med skidagen, og vi gjennomførte overnattingen uten skader.
Nå har jeg vokst fra å sove utendørs om vinteren. Og når det gjelder skigåing, holder jeg meg langt unna det, og følger dermed Arne Garborgs advarsel i prologen til Haugtussa (1895): “Gud hjelpe oss for brotne Bein og Mannefall!”
.
(Innlegget ble påbegynt 27.02.2018 og fullført 27.02.2018)
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no