19 år siden Fornebu-forurensningen flyttet

I dag er det 19 år siden siste rutefly tok av fra Oslo lufthavn Fornebu. Da lå jeg med båten min mellom Torvøya og enden av øst-vest-rullebanen med min gode venn fra Luftfartsverket som gjest om bord. Det siste flyet skulle egentlig vært et Braathen-fly, men selskapet var rammet av streik, så det ble SAS som tok av med siste passasjerfly. Men det aller siste flyet var et ambulansefly fra Kjevik, som fikk dispensasjon tll å lande  tre timer etter at flyplassen egentlig var stengt, og deretter tok av igjen med kurs for Vigra.

Med 3,2 km avstand til enden av rullebanen merket vi godt her på bruket at det lå en flyplass i nærheten,  De fleste avgangene gikk vestover, slik at Oslos befolkning ikke skulle bli plaget av støyen (det var ikke så farlig med oss), og når SAS-Caravellen dreide sørover og snudde bakenden til Langset, var det vanskelig å føre en samtale utendørs. Innflygningen foregikk også for det mest fra vest, med mindre støy. Men vi fant spor av både ut- og inngående fly på eplene, som hadde et tynt lag med flybensin og sot, slik at vi var svarte på fingertuppene etter innhøstingen. Noen ganger skvatt vi til  når et Braathen-fly hadde dårlig tid og valgte snarveien over Sandviksåsen. Vi hverken så eller hørte flyet før det plutselig var i lav høyde rett over Langset.

Klikk på kartet for å se det i fullskjerm-størrelse

Det sterkeste minnet fra flyplassen på Fornebu er også knyttet til flyselskapet Braathens SAFE. Lille julaften 1972 forsvant et Braathen-fly fra radaren under innflyging. Det skjedde om ettermiddagen, og det tok seks timer før vraket ble lokalisert ved Asdøltjern, ca. 5 km nord for Lierskogen. Vi trengte ikke høre nyheter for å skjønne at flyet var funnet, for plutselig ble E-18 fylt med 20-30 ambulanser med blålys og sirener på vei vestover. Dessverre ble det ikke bruk for dem til syketransport. 40 omkom i ulykken, og de fem som overlevde, ble fraktet ut i helikopter. Det året falt lille julaften på en lørdag, og søndagsaviser var ennå ikke oppfunnet, så Aftenpostens reportasje kom først tredje juledag. Men NRK var på plass da flyvraket ble funnet. Lars Sigurd Sunnanå forteller om dette i NRK-serien En sterk historie. Jeg husker reportasjen, og at jeg reagerte på at NRK sendte intervju gjort på ulykkesstedet med en av de overlevende.

Som passasjer opplevde jeg Fornebu første gang en gang på slutten av 1950-tallet, med tomotors propellfly (antakelig Douglas DC-3) til Bergen. Da jeg arbeidet i forlagsbransjen, reiste jeg via Fornebu flere ganger årlig, særlig når lærerstevnene foregikk om høsten. Det var unektelig behagelig å ha bare 20 minutters reise til flyplassen, og det var greit å kunne se ut av flyvinduet ved innflygning og konstatere at alt så ut som vanlig på Langset. Den militære delen av flyplassen har jeg også benyttet, i 1972, på den første av mine fire repetisjonsøvelser.

Nå er rullebanene og terminalbygningen på Fornebu borte. Men kontrolltårnet er bevart, og rett ved siden av ligger Café Odonata, som har overtatt den eldste ekspedisjonsbygningen. Der er det bilder fra tidligere tider, da flyene og publikum var skilt med et stålrørsrekkverk, og små barn kunne løpe bort til flytrappen for å møte mor og far. Hva med en mimrestund med kaffe og smørbrød, høreplugger i ørene og Leaving on a Jet Plane med Peter, Paul and Mary?
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no