I dag er det 18 år siden Stortingets forsvarskomite avga innstilling om forsvarsbudsjettet for 2003, der ett punkt handlet om kostnader i forbindelse med at heimevernssoldater som hadde mobiliseringsvåpen hjemme, skulle levere inn våpenets tennstempel (til hjelp for de som ikke er fortrolige med skytevåpen, har jeg laget en enkel våpenbeskrivelse). Bakgrunnen var noen saker der slike våpen var blitt brukt av (såvidt jeg husker) psykisk ustabile personer rulleført i Heimevernet. Komiteens innstillng ble vedtatt to dager etter at innstillingen var avgitt. Bestemmelsen om innlevering av tennstempelet ble også gjort gjeldende for vernepliktig befal.
På alle militære kontorer hang (henger?) “plakaten på veggen”, med direktiver om hva militære befalingsmenn skal gjøre hvis Norge blir utsatt for et militært angrep. Direktivene bygger på beredskapslovene fra 1950, som trolig er utformet på bakgrunn av erfaringene fra det tyske angrepet på Norge 9. april 1940.
Som vernepliktig løytnant (nå pensjonert) kjente jeg selvsagt til «plakaten»s strenge direktiv. Derfor høynet jeg beredskapen ett av de årene Danmarks grunnlovsdag ble feiret på holmen Danmark i Sandviksbukta, og en av småbåtene som fraktet folk dit ut fra Kadettangen, førte dansk orlogsflagg. Men så vidt jeg kunne observere (med kikkert!) var det ikke snakk om et væpnet angrep e.l. som beskrevet i direktivets punkt 3, og dessuten var (og er) Norge og Danmark NATO-allierte. Så jeg forholdt meg rolig, ble hjemme og organiserte ingen motstand. Det ser ut til å ha vært en riktig vurdering.
Men det er tankevekkende at etter vedtaket i 2002 om at tennstempelet i militære hjemmevåpen skal innleveres, er alle militære befalingsmenn (og -kvinner, går jeg ut fra) pålagt å yte militær motstand mot en eventuell angriper, selv om vernepliktsvåpenet de har hjemme, er gjort ubrukelig.
Direktivene i «plakaten på veggen» har ingen praktisk betydning, vil mange mene, siden en militær konflikt der Norge er involvert, ikke er særlig sannsynlig, og i hvert fall trolig vil utvikle seg så langsomt at beredskapstiltak er iverksatt lenge før militære befal og offiserer må handle i henhold til plakat-direktivene. Jeg tror likevel vi har sett praktisk utslag av innleveringsbestemmelsen én gang. 22. juli 2011 hadde Oslo – så vidt jeg vet – to militære avdelinger oppsatt med personlige våpen: HM Kongens Garde (våpen med tennstempel) og Heimevernet (våpen uten tennstempel?). Garden, med våpen som kunne brukes, iverksatte sikring av Slottet straks bomben ved regjeringsskvartalet hadde gått av (ingen visste da at bare én person sto bak terroraksjonen), og hadde dessuten kapasitet til sikring/vakthold andre steder i byen, f.eks. den israelske ambassaden. Den dagen var nok vakthavende offiser i Garden én som hadde lest plakaten på veggen.
Bladet Gardisten skrev i nr. 3 2011 om Gardens innsats i tilknytning til terroraksjonen 22. juli .
.
.
.
Vurderte å grave maskingeværstillinger rundt Slottet (Aftenpostens nettavis 23. juli 2011)
Slik har du aldri sett Garden (Aftenpostens nettavis 19. april 2013)
(Innlegget ble påbegynt 01.12.2020 og fullført 03.12.2020)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no