I dag er vi tre dager inn i hundedagene, som i år varer fra 22. juli til 22. august. I den anledning kan man gjerne lese (eventuelt lese på nytt) innlegget Menneskets beste venn, som sto her i bloggen i september 2018, selv om betegnelsen “hundedagene” har lite med dyrearten hund å gjøre.

Som for mange andre merkedager man holdt seg med tidligere, er værtegn knyttet til hundedagene. Ett av dem (de varierer fra sted til sted) er at været når hundedagene går ut, blir omtrent motsatt av hva det var da de gikk inn. Bloggens lesere oppfordres til å tenke over hvordan været var for et par dager siden, og se om været rundt 22. august er omtrent motsatt. Meld gjerne fra (f.eks. via kommentarfeltet) om resultatet.

Forrige gang jeg skrev om værtegn her i bloggen, var på Allehelgensdag:
__“Det var knyttet værtegn til allehelgensdag. Ett av dem var at hvis __det la seg is denne dagen, ville det ikke bli isvinter, men la den seg __like etter, ville det bli mye is.”
Isen la seg ikke 1. november i fjor, men ikke så lenge etter. Likevel var det så lite is på Sandviksbukta vinteren 2019/2020 at isoppsynet i Bærum aldri satte ut grankvister for å merke sikker vei på isen fra Sandvika forbi Høvikodden, og vinteren ble behagelig mild og snøfattig. Ifølge snøfreserloggen kjørte jeg maskinen én gang (11. november), og det kunne jeg spart meg, for den snøen smeltet den følgende uken. Så fjordisen på Allehelgensdag er neppe noe pålitelig grunnlag for langtidsværvarsel.

Når det gjelder værvarsel, har jeg nok større tro på Meteorologisk institutt og liknende institusjoner. Men jeg tror ikke dagens værdamer og -menn kan operere magnettavle og pekestokk like elegant som Vidar Theisen kunne den gang området øst for Finland og  Baltikum het Sovjetunionen (dvs. før 1991):

(Innlegget ble påbegynt 23.07.2020 og fullført 23.07.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no