I hyllen over PC-skjermen står noen få bøker som det er nyttig å ha lett tilgang til. En av dem er The Advanced Learner’s Dictionary of Current English, innkjøpt etter sterk anbefaling fra lektor Oskar Sik, min engelsklærer og klasseforstander da jeg tok engelsklinjen på Valler. Denne 1961-utgaven kostet kr 25,60 (tilsvarer kr 299 i dag) i Sandvika Bok- og Papirhandel, prisen står skrevet inn med blyant på forsatsbladet. Boken er litt slitt i ryggen, men har ellers holdt seg godt. “Forfar” til min bok er Oxford English Dictionary, som kom ut for 135 år siden i dag.
The Advanced Learner’s gir forklaringer og eksempler på engelske ord – på engelsk. Jeg forsto tidlig at Gyldendals blå norsk-engelsk ordbok ikke var nok. Den hadde mange oppslagsord, men også mange varianter av engelske ord. Da var The Advanced grei å ty til, for den ga forklaringer som Gyldendals ikke hadde. I dag bruker jeg mest nettbaserte ordbøker, deriblant Oxford Learner’s Dictionaries. Men det var i gode, gamle The Advanced Learner’s jeg fant ut hva firmanavnet Dun of Norway (de selger dundyner og slikt– dun heter down på engelsk) egentlig betyr.
Riksmålsordboken var lenge det nærmeste man kom en norsk variant av The Advanced Learner’s. Den hadde forklaringer og eksempler på bruk av norske ord, og jeg har heldigvis hatt lett tilgang til bibliotek der den fantes. For et år siden kom nettversjonen, Det Norske Akademis ordbok, og den er uovertruffen for bokmåls- og riksmålsbrukere. For nynorsk og dialekter finnes Norsk ordbok, som har vært i arbeid siden Stortinget ga første bevilgning i 1929. Papirutgaven ble utgitt av Det norske Samlaget, og da jeg var ansatt der på begynnelsen av 1980-tallet, var man kommet til bind 2, med oppslagsord fra dokument til flusken. Jeg husker at salgssekretæren syntes det var vanskelig å svare når folk i 80-årene, som hadde abonnert på oppslagsverket siden 1940-tallet, lurte på når det ble ferdig … Siste halvdel av I Norsk ordbok er tilgjengelig på nett, mens første halvdel fortsatt bare finnes på papir.
Med sin fulle tittel Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftspråket, var vel dette verket også en del av den langvarige språkstriden i Norge. Den sto først mellom riksmål og landsmål (senere nynorsk), det første en norsk tilpasning av dansk skriftspråk, det andre Ivar Aasens skriftspråk basert på norske dialekter. Da jeg begynte på skolen, var det “samnorsk” som gjaldt, og som var i bruk i lærebøkene. Jeg tror både riksmåls- og nynorskfolk var motstandere av samnorsken. Min klasse bodde for det meste på Blommenholm, og der wo ikke samnorsken særlig høyt i anseelse. De av oss som behersket lesekunsten godt nok, var påpasselige når det skulle leses høyt, og forandret a-endelser (boka ble lest boken, kasta ble lest kasta), leste “frem” for “fram” osv.
I gymnaset var jeg en periode medlem av Riksmålsforbundet, og etter hvert som jeg ble bevisst på egen språkbruk, landet jeg på noe som trolig er “konservativt bokmål”. Språkstriden er ikke over, men forsøket på å innføre samnorsk tok slutt da Norsk språkråd ble opprettet på dagens dato i 1972.
Sett i det store perspektivet er det bare i drøyt hundre år vi har hatt rettskrivingsregler på norsk. De er egentlig ganske løse. Vi har to skriftspråk, bokmål og nynorsk (og i tillegg samisk), og for hvert av de to er det tillatt med flere varianter av bøyningsformer. Etter min mening kunne dette gjerne vært strammet inn, og helst i retning av “mine” varianter. Vi får være takknemlige over at det ikke har sklidd ut den andre veien. Da kunne vi endt opp med hvert vårt skriftspråk, slik bl. a. Roald Amundsen begynte med etter at han hadde vært på Sydpolen i 1911.
(Innlegget ble påbegynt 29.01.2019 og fullført 29.01.2019)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no