På dagen i dag, 22. juli, er det én begivenhet som står frem: drapene på 77 mennesker i Oslo og på Utøya for seks år siden. Tanken på det som hendte, setter mange følelser i sving. Men jeg kan ikke huske å ha hørt rop om hevn, hverken fra de som ble direkte berørt eller fra “folk flest”. Blomster og sanger var det vi så og hørte, og mange ble for første gang kjent med Nordahl Griegs dikt Til ungdommen (1936) med Otto Mortensens melodi:
Sanggruppen Hummer & Canari i Tanum kirke 21. desember 1992
I 1870 utkom Bjørnstjerne Bjørnsons Digte og sange, bl. a. med diktet Bergljot. Det fikk tonefølge av Edvard Grieg, ikke som melodi til en sang, men som en stemningsillustrasjon. Diktet handler om Bergljots følelser rett etter at ektemannen Einar Tambarskjelve og sønnen Eindride var blitt drept av Harald Hardråde. Mot slutten av diktet sier hun:
“Hævn? – Hvem nævner hævn? –
Kan hævnen vække mine døde?”
Bergljot med Griegs musikk tar ca. 20 minutter. På YouTube-innspillingen spiller Geir Henning Braaten klaver, og jeg tror det er Astrid Folstad som fremfører teksten. Jeg synes denne tolkningen av Bergljot er en verdig måte å markere 22. juli på.
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!