“Endelig! Det var da godt!” tenkte jeg da beslutningen om at Y-blokken i Regjeringskvartalet skal rives, ble gjort kjent. Dermed har jeg avslørt min manglende kompetanse innen arkitektur, og har ertet på meg mange som av grunner jeg ikke forstår, har ønsket å bevare dette heslige bygget. Én av dem er Stig Andersen, som i debattinnlegget De kommer til å angre i Dagsavisen viser til det han mener er historiske paralleller. Han er trolig blant de Kjetil Rollness karakteriserer som “en elitistisk elite” i Aftenposten-innlegget Fra oven er selv det menneskefiendtlige vakkert.

I blogginnlegget Drammensveien / E-18 ved Sandviksbukta gjennom 160 år er én av overskriftene 1960-tallets brutalisme herjer Sandviksbukta. På samme måte som E18 raserte min barndoms Lakseberget, knuste Y-blokken Arne Garborgs plass mellom Deichmanns biblioteksbygning og regjeringskvartalet. På Arne Garborgs plass sto en av Oslos få skulpturer som jeg har et personlig forhold til, Edvin Öhrströms Nils Holgerssons gås. Den viste mormor meg etter et besøk på Dampkjøkkenet der jeg pleide å få vaniljepudding, og jeg tror hun må ha løftet meg opp slik at jeg kunne sitte på gåseryggen og leke Nils Holgersson. Men jeg har også opplevd området som voksen, og synes at den åpne plassen foran hovedbrannstasjonen ga nødvendig rom mellom Deichmann-bygningen og høyblokken i regjeringskvartalet. I stedet kom det lokk over plassen og en mastodont av en kontorbygning ble klemt inn. Nå skal det endelig bort!

 
To bilder fra Arne Garborgs plass i 1966 (foto: Knut B. Eng). Aviskiosken er innringet for å vise vinkelen bildene er tatt fra. Klikk på bildene for å se dem på Digitalmuseets nettsider, der det er mulig å zoome kraftig inn.

Y-blokken mellom Høyblokken i regjeringskvartalet og Deichmann-bygningen – og over Arne Garborgs plass (tårnet på Hovedbrannstasjonen i rød teglstegn er også på bildet ovenfor til venstre). Her kan man virkelig snakke om arkitektonisk brutalisme!

Barnemorderen fra Utøya hadde neppe arkitektur i tankene da han raserte regjeringskvartalet, men handlingen er blitt brukt som argument mot å rive Y-blokken. Jeg synes Monica Mælands protest mot dette er lavmælt saklig. Andre motstandere av riving er enige i at Y-blokken er stygg, men mener at stygt/pent ikke skal ha noen betydning når man vurderer arkitektur. Der strekker som sagt min kompetanse ikke til, men jeg tillater meg å mene at arkitektur som får frem dårlige følelser, ikke har livets rett. Når Y-blokken rives, er Ulf Grønvold fornøyd med det. Men før den endelige avgjørelsen ble tatt, skrev han debattinnlegget Hva kan vi lære av Y-blokken? i Aftenposten.

Etter at Arne Garborgs plass kom under lokk, ble Nils Holgerssons gås flyttet til Damstredet ved Akersveien. Tro om den nå kommer tilbake?

(Innlegget ble påbegynt 25.12.2019 og fullført 02.01.2020)
Se også:Tilbakeblikk 21.02.2020 og Tilbakeblikk 04.12.2020.
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no