I dag begraves Alf Cranner fra Skåtøy kirke. Men han kommer til å leve lenge gjennom sitt bidrag til norsk kultur. Alf Cranner skrev tekst og musikk til egne viser, han skrev musikk til andres tekster og når han fremførte visene, var det ofte til eget akkompagnement på gitar. Hans første album, Fiine Antiquiteter, utkom i 1964, det siste, Presang (med Knut Reiersrud Band) kom i fjor, og hele tiden sang han med den samme karakteristiske stemmen. Det er vemodig når en som har gitt så mye glede, går ut av tiden.

Alf Cranner bodde i Kragerø, og mange av hans viser og melodier er knyttet til kysten. I Båt til lyst, som han selv har skrevet tekst og musikk til,  beskriver han båtferielivet slik jeg husker det fra 1970- og 1980-tallet, og han har små, ironiske spark både til trebåtentusiaster og til de med plastikkbåt.

Skjærgårdsvise 1977 handler også om sommerferie ved kysten, men sett fra de fastboendes side utpå høsten en gang. Jeg synes det er vemodig-vakkert!

Av Alf Cranners melodier til andres tekster har jeg plukket frem Sjømannsvise, med tekst av Harald Sverdrup. Jeg synes den passer til avslutning her, på den dagen da Alf Cranner blir begravet.

Underr: Alf Cranner på scenen i Oslo konserthus under Oslo Jazzfestival i august 2019.

(Innlegget ble påbegynt 12.03.2020 og fullført 12.03.2020)
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no