I dag er det 60 år siden de to Romatraktatene ble undertegnet. Den ene etablerte Det europeiske atomenergifellesskapet EURATOM. Den andre etablerte Det europeiske økonomiske fellesskapet, her til lands kanskje bedre kjent under sin engelske forkortelse EEC. For en som to ganger har stemt ja til norsk medlemskap i dette fellesskapet og dets etterfølgere, er dette en dag for vemod og ettertanke.
Ved folkeavstemningen i 1972 stemte jeg ja til norsk medlemskap i EF. Jeg landet på dette standpunktet da Halfdan Hegtun (V) i en debatt – slik jeg husker det – var opptatt av internasjonalt samarbeid og av hva Norge kunne bidra med i et europeisk fellesskap. Ved avstemningen i 1993 hadde jeg ikke forandret mening.
Ved 1972-avstemningen opplevde jeg (som altså stemte ja) særlig nei-siden som svært aggressiv. Én episode jeg husker, er fra speiderlandsleiren på Røros i august, halvannen måned før folkeavstemningen. Statsminister Bratteli var på besøk og skulle si noen ord til leirdeltakerne ved leirbålet om kvelden. Leirbålslederen la opp til en velkomst i speiderstil, og sa: “Vi skal hilse statsministeren med et rop …”, hvorpå han ble avbrutt av en som satt rett bak meg, og som skrek: ” … og det skal være nei til EF!”.
Valgkampen i 1972 var altfor alvorlig til at man kunne tillate seg spøk. På selve avstemningsdagen var jeg på repetisjonsøvelse i Nord-Norge. De som ønsket, kunne avgi stemme i valglokalet på Setermoen, og i militær stil ble de stilt opp og marsjert til lokalet under sersjant Petterøes kommando . Han var i familie med tobakks-Petterøe, og alle visste at han var ja-tilhenger. Da han skulle forklare prosedyren i valglokalet, sa han – med et smil: “Når alle har vært inne og stemt ja …”, hvorpå det brøt det løs et alvorlig spetakkel.
I 1993 var valgkampen mer avslappet, men ikke helt. NRKs daværende Brüssel-korrespondent sa i en litt spøkefull kommentar at EF/EU nok ville puste lettet ut hvis de slapp å ha 4-5 millioner kranglevorne nordmenn som medlemmer – og da ble det bråk.
Ingen vet om utviklingen i Norge og Europa ville vært annerledes med Norge som EU-medlem, og det er vel neppe sannsynlig at jeg får delta i en tredje folkeavstemning om saken. I EU regner de neppe med oss. Da de første østerrikske euro-myntene kom i 2002, var det med et europakart uten Norge.
___________________________________________________________________________
 |
Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Når du trykker på knappen “Publiser kommentar” nedenfor,
blir kommentaren sendt til Torgeir, som senere legger den ut her.