VJ-day

 

Forsiden på Aftenpostens aftennummer 14. august 1945. Klikk for å lese detaljer.

Blogglesere som (helt riktig) oppfatter meg som en norskspråklig purist, stusser nok over den engelske overskriften. Men jeg har ikke funnet noe norsk uttrykk med samme innhold som det engelske “VJ-day”, som jeg derfor har brukt. Eller er uttrykket egentlig amerikansk? Når vi feirer 8. mai som “Frigjøringsdagen 1945” (betegnelsen i flaggforskriftens § 4), er det vel egentlig “VE-day” vi feirer. For å klargjøre begrepene: VE står for “Victory Europe”, m.a.o. den tyske kapitulasjonen (hør Alistair Cookes kåseri om dette ved femtiårs-jubilieet i 1995 , VJ er forkortelse for Victory Japan, som skjedde på dagens dato i 1945 (offentliggjort i en tale av keiser Hirohito 15. august), og som nok fikk større oppmerksomhet i USA enn i Europa.

Kapitulasjonen ble møtt med motstand i Japan, endog med et slags forsøk på statskupp for å hindre den. Keiser Hirohitos radiotale som skulle offenliggjøre kapitulasjonen for Japans befolkning, var innspilt på forhånd, og “kuppet” var et forsøk på å finne opptaket for å hindre at det ble sendt. Det førte ikke frem. Kapitulasjonen kom få dager etter at Nagasaki, som den andre japanske byen, var blitt tilintetgjort av en amerikansk atombombe. Det er uklart om atombombene over Hiroshima og Nagasaki var bakgrunnen for kapitulasjonen, men mye kan tyde på det. Ifølge Alaistair Cookes kåseri om “VE-day” hadde general MacArthur anslått at kampene om de japanske øyene kunne komme til å vare helt til sommeren 1946 – han baserte trolig dette på erfaringer fra slaget om Okinawa, som varte fra april til midten av juni 1945.

Et europeisk land som hadde stor grunn til å glede seg over den japanske kapitulasjonen, var Norge. Landet var “atter fritt”, som det het,  etter den tyske okkupasjonen, men norske skip seilte fortsatt i krigsfarvannene i Det fjerne østen, der man hadde skremmende erfaringer med hvordan japanske ubåter kunne gå frem mot sivile sjøfolk. (Tidligere omtalt i blogginnlegget Nordmenn i krig i Det indiske hav, Biafra og Lyngør,  bl.a. med en levende fortelling av  Guri Hjeltnes i NRK-programmet Torp; sjøforklaringen om ALCIDES forteller en lignende historie).

Atombombene over Hiroshima og Nagasaki var kanskje det som måtte til for å få Japan til å kapitulere i 1945, og som dermed gjorde at tusenvis av liv (japanske og amerikanske soldater) ble spart. Therese Sollien i Aftenposten tar dette som utgangspunkt i en kommentar knyttet til den kalde krigen, med overskriften “Verdens grusomste fredsbevaring” (forhåpentlig tilgjengelig for flere enn Aftenpostens abonnenter).

(Innlegget ble påbegynt 09.08.2020 og fullført 10.08.2020)
___________________________________________________________________________

Share
Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.
Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no