Partiene krangler sier Astrid Randen i NRKs Politisk valgkvarter. Her er et utdrag av sendingen onsdag 9. august, der hun var programleder for en “verdidebatt” mellom Knut Arild Hareide (KrF) og Sylvi Listhaug (FrP).
Utdraget, som er satt sammen av flere utsnitt fra programmet, utgjør ca. ti prosent av programmet. Sammen med de øvrige nitti prosentene, NRKs “valgomat” m.m.m. skal det gjøre velgerne i stand til å foreta et velbegrunnet valg 11. september. Tro det den som vil.
Heller ikke denne gang skal jeg komme med råd om hvilket parti denne bloggens kloke lesere bør velge. Men valget står etter mitt syn mellom to hovedretninger, som grovt sett dreier seg om hvor mye fellesskapet skal bestemme og hvor mye den enkelte velger selv skal bestemme. I den sammenhengen tror jeg ytterpunktene blant de “etablerte” partiene representeres ved Rødt (staten bestemmer nesten alt) og FrP (den enkelte bestemmer nesten alt). De fleste velgerne befinner seg et sted mellom disse ytterpunktene. Da tror jeg tillit til partiene på de enkelte saksområdene bør avgjøre hvor på skalaen man havner. Enkeltsaker bør ikke avgjøre. Som før sagt (Advarsler og råd før stortingsvalgkampen begynner): det eneste man vet om de kommende fire årene, er at man ikke vet noe som helst. Derfor bør man velge folk som kan fatte kloke beslutninger når (ikke hvis) uforutsette vanskeligheter dukker opp.
Likevel er det enkeltsaker som dominerer i debatten. Én av sakene er oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen. Venstre og SV hadde fellesarrangement om dette i Svolvær. Begge partiene ønsker at det skal fattes beslutning nå om at det ikke skal være oljevirksomhet der. Andre partier ønsker konsekvensutredning, altså en utredning om argumenter for og imot oljevirksomhet. Så langt er diskusjonen grei nok, selv om mer overordnede synspunkter (jfr. forrige avsnitt) avgjør mitt partivalg. Men SVs Audun Lysbakken tar ikke sjansen på å vente til velgerne har avsagt sin dom, og sier:: “Nå må Høyre og Arbeiderpartiet lytte til folk som vil gi opp dette…”. Det fremgikk også av NRKs reportasje at tilhengere av konsekvensutredning ble buet ut før de fikk komme med sine argumenter. Slik kan man jo også “vinne” en diskusjon.
Uttrykket skattebetalernes penger har hittil heldigvis vært stort sett fraværende i valgdebatten. Jeg tror uttrykket stammer fra 80-tallet og Margareth Thatcher, og jeg synes det antyder en udemokratisk holdning. Implisitt ligger nemlig at bare de som betaler skatt, har medbestemmelsesrett, Skattebetalernes penger tilhører de som betaler skatter og avgifter. Jeg er en av dem, og mine penger står på bankkonti m.m. som disponeres av meg. Det jeg har betalt i skatt, er fellesskapets penger, og disponeres av Stortinget på vegne av fellesskapet. Det er en del folk som tilhører fellesskapet og har stemmerett, men som ikke betaler skatt eller avgifter. Derfor mener jeg det riktige uttrykket er fellesskapets penger, som alle med stemmerett kan være med på å bestemme over.
Valgkortet har kommet i posten, og siden mandag 10. august har det vært mulig å forhåndsstemme. For meg blir det stemmegivning i valglokalet 11. september.
___________________________________________________________________________
 |
| Bli følger av denne bloggen – se øverst i spalten til venstre |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventelt legger den ut her.
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig!