Skolenes julegudstjenester

For mange år siden var jeg lærer i ungdomsskolen. Som ved de fleste andre skoler ble høsthalvåret før jul avsluttet med gudstjeneste i nærmeste kirke. Selv var jeg ikke medlem av statskirken, men hadde samtidig ansvar for at min klasse møtte frem til gudstjenesten. Jeg løste dilemmaet ved å følge klassen til kirkedøren, vente utenfor og dele ut karakteroppgjøret for høsthalvåret på kirketrappen etter gudstjenesten. Jeg tror min klasse var den eneste som stilte fulltallig i kirken …

I Dagsavisen 23. desember skriver Aslak Sira Myhre bl. a.  om skolegudstjenester. Politisk er nok han og jeg uenige om det meste, men akkurat her uttrykker han synspunkter jeg kan si meg enig i.

___________________________________________________________________________

Share
Skriv kommentar til dette innlegget
Knappen “Publiser” under det du skriver, sender kommentaren til Torgeir, som leser den og legger den ut her – forutsatt at den er saklig og i samsvar med vanlig folkeskikk.

Vil du følge denne bloggen? Registrer deg øverst i spalten til venstre, så mottar du hver lørdag  melding om innholdet i ukens blogg.

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

 

.

Share

Én kommentar til “Skolenes julegudstjenester”

  1. Joda, kirken og vår variant av kristendommen har mye hyggelig å by på som f. eks. god musikk, fellesskap med mer eller mindre likesinnede, staselige bygninger med glassmalerier og flott arkitektur. Men her stanser det opp.
    Etter å ha vært en aktiv misjonerende kristen, ikke en kulturell, kirkegående søndagskristen, men en som tok Jesu misjonsbefaling bokstavelig og som deretter viet livet sitt til å spre evangeliet til verdens ende og vel så det, og deretter fant ut at det hele ikke nødvendigvis var slik vi har blitt fortalt det, så er jeg ikke interessert i å støtte opp om en religion som lever av statsstøtte som vi alle ufrivillig er med på å sponse. Jeg er selvsagt heller ikke interessert i å støtte opp om andre religioner. Det er noe absurd i å være med på å gi penger til diverse religioner som alle kjemper om vår gunst og hevder å besitte den eneste hele og fulle sannhet om alt.
    Det er først i moderne tid at vi har fått temmet religionen og gjort den tilsynelatende ufarlig. Hvis en har lyst til å se hva religion i fri utfoldelse og med reell poiltisk makt er i stand til, så er det bare å la tankene vandre tilbake til middelalderen hvor kirken var herre over liv og død.
    Jeg kunne lett blitt en fanatisk religionsmotstander da det ikke er vanskelig å få øye på de skadelige virkningene religion har hatt og fremdeles har på mennesker. Men i stedet har jeg inntatt en leve og la dø holdning og håper vi kan la kristendommen forsette å svinne hen slik at den vil bli henvist til historiebøkene sammen med læren om Tor, Odin, Zeus, Jupiter og alle de tusen andre gudene vi engang tilba.
    God Jul!

Det er stengt for kommentarer.