I kveld skal jeg i bursdagskonsert. Det er hundre år i dag siden Filharmonisk Selskaps Orkester, som nå kaller seg Oslo-Filharmonien, avholdt sin første konsert i Gamle Logen. Jeg har hatt glede av orkesteret siden jeg gikk på gymnaset på begynnelsen av 1960-tallet.

Så kulturelt aktiv som jeg var på gymnaset, tror jeg ikke jeg har vært senere. Fra inspektør Rud kom det stadig tilbud på oppslagstavlen om restbilletter for en billig penge til ulike forestillinger på Oslo-teatrene. Kanskje var det også han som formidlet kontakt til Filharmoniskes ungdomskonserter. De var en opplevelse i seg selv, men i tillegg fikk vi innledning til konsertene med universitetslektor Jon Medbøe, som var en svært dyktig formidler.

To år etter gymnaset begynte jeg på musikk grunnfag, og konserter med Filharmoniske var bortimot obligatorisk. Universitetets Aula var konsertlokalet (dette var før Konserthuset var bygd), der billett for en ståplass kostet fire kroner etter hva jeg husker. Ståplassområdet var bak seteradene i salen, under galleriet, og sofabenkene langs veggene var også “ståplass”. Så var man tidlig ute, ble det sitteplass uten særlig utsikt, men med fullt lydtrykk fra orkesteret.

Både da jeg abonnerte på ungdomskonsertene og da jeg tok musikk grunnfag var Øyvin Fjeldstad sjefdirigent for Filharmonisk Selskaps Orkester. På dirigentpodiet så jeg ham jo mest bakfra , men jeg husker ham som en hvithåret, stødig orkesterleder – alt var liksom under full kontroll. Filmopptak av ham som dirigent har jeg ikke funnet, men jeg anbefaler en innspilling der han dirigerer Filharmoniske i Dvořáks 9. symfoni, “Fra den nye verden” . Den symfonien hørte jeg første gang med nettopp dette orkesteret og denne dirigenten.

Sist jeg hørte Oslo-Filharmonien i Konserthuset, var det også en niende symfoni, denne gang Beethoven. Dirigent var Klaus Mäkelä, som blir ny sjefdirigent fra 1. august 2020. Knapt 22 år gammel var han rent visuelt den rake motsetningen til Øivin Fjeldstad, som var i sekstiårene da jeg opplevde ham, men også Mäkelä hadde full kontroll. Hele konserten er tilgjengelig på YouTube. De siste drøyt fem minuttene av opptaket utgjøres av applausen, som nesten er en opplevelse i seg selv, så nedenfor har jeg laget et eget klipp med de siste taktene av Beethovens niende og den etterfølgende applausen.

Som man ser der, var det proppfullt i salen, så det var ikke vanskelig å bli kvitt den ene billetten jeg av forskjellige grunner hadde i tillegg til min egen. Om det var Sigvart Dagsland som fikk den, kommer jeg nok til å lure lenge på, hvis han ikke tilfeldigvis leser denne bloggen og bekrefter eller avkrefter.

Bursdagskonserten i kveld er litt annerledes enn en vanlig konsert med Oslo-Filharmonien. Den er med konferansier (Hans Olav Brenner), og på programmet står hele ti innslag, noen av dem deler av større verk. Det hele foregår i Oslo Konserthus, og man er bedt om å være på plass ti minutter før konserten begynner, så kanskje kommer Kongen …

(Innlegget ble påbegynt 25.09.2019 og fullført 25.09.2019)
1 kommentar
___________________________________________________________________________

Del dette innlegget med andre på Facebook, Twitter, e-post o.l.

Følg denne bloggen

Kommenter dette innlegget

Til innholdsliste for denne utgaven

 

 

 

 

 

 

 

 

.

 

Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no