Randi var mors navn, og er derfor et navn jeg har nær tilknytning til.
Mor ble født i 1912, og vokste opp på Kampen i Oslo (som da het Kristiania). Morfar var kurvmaker som faren og broren, mormor var hjemmeværende med Randi og hennes lillesøster. De bodde i et av trehusene i Normannsgate, med utsikt fra stuevinduet i 2. etasje over hele byen (det lå en eplehage rett over gaten, der et leilighetsbygg nå stenger for utsikten). Mors mormor bodde også der. Jeg mener å huske at det var gasskomfyr på kjøkkenet, trolig med gass fra Christiania Gasværk, som hadde ledningsnett over hele byen fra sitt anlegg på hjørnet av Storgata og Hausmanns gate, og som holdt det gående til 1978 (gass ble etter hvert utkonkurrert av elektrisitet).
Mellom Kampen kirke og huset der mors familie holdt til, bodde familien Egner, der sønnen Thorbjørn var født samme år som mor. De må ha kjent hverandre og gått samtidig på Kampen skole (jeg tror det var rene gutte- og jenteklasser), men jeg kan ikke huske at mor fortalte noe om det, heller ikke da jeg hørte på barnetimen for de minste der Thorbjørn Egner var en populær programleder.
Mors foreldre ble skilt; jeg tror det var mens mor var tenåring. Ved hjelp av Digitalarkivet (folketellingene i 1910 og 1920) og Oslo adressebok har jeg funnet ut at mormor «flyttet hjem til mor» rundt 1930, men hun tok tilbake sitt pikenavn først mange år senere.
Mor fulgte en spesiell skoleordning som Kristiania hadde en periode, der elevene etter 5. klasse i folkeskolen kunne gå rett over i «fortsettelsesskole» som jeg tror førte videre til middelskole. Jeg husker mor fortalte at hun hadde gått på Nissens fortsettelsesskole for unge piker. I løpet av skoletiden lærte hun litt fransk, og kunne seksti år senere gjøre seg forstått på fransk overfor en kambodsjansk flyktning som var på besøk hos oss, så det må ha vært en god skole (eller mor hadde lett for språk). Etter middelskolen hadde mor lyst til å fortsette på gymnaset, men det hadde familien ikke råd til. Hun gråt, fortalte hun, da hun måtte slutte på skolen.
Så ble det handelsskole og kontorjobb som bokholder. Mor og far giftet seg i 1944, og det var et annerledes bryllup. Selvsagt var det preget av krigstid og okkupasjon, bl. a. ved at vielsen foregikk borgerlig (for å unngå nazi-prest) og ved at serveringen i bryllupsfesten kom i stand ved hjelp av vennekretsens rasjoneringskort. Men særlig ble bryllupsfesten preget av at bruden ikke kunne være til stede; hun var innlagt på Ullevål sykehus med difteri.
Senere ble det mange sykehusopphold for mor, ikke på grunn av difteri, men fordi hun fikk leddgikt, noe som skjedde omtrent da jeg begynte på skolen. Til å begynne med var det mest merkbart i fingrene, men etter hvert ble også andre ledd angrepet. Mor var en av de første her til lands som fikk kunstig hofte; det var den gang en operasjon som medførte et par måneders opphold på Oslo Revmatismesykehus. Senere ble begge knærne operert og var etter det lite bøyelige, så mor kunne ikke gå trapper (trappeheisen hun fikk innvilget av trygdevesenet, eksisterer fortsatt i hovedbygningen på Langset). Etter at mor hadde fylt åtti, måtte hun amputere først høyre, senere også venstre ben, og ble helt avhengig av rullestol. Det må ha vært særlig vanskelig for henne å miste førligheten slik; da hun var ung, hadde hun drevet med bl.a. orientering, og hadde vunnet over Laila Schou Nilsen.
Med økende uførhet gjennom femti år kunne mor ha god grunn til å klage, men det kan jeg ikke huske at hun gjorde. Hun var glad i musikk, men visste nok ikke om Randi’s Rag, som Eubie Blake skrev til en annen Randi (Hultin) i 1977. Derimot snakket hun av og til om Indian Love Call med Jeanette MacDonald og Nelson Eddy. Musikken tror jeg hun kjente fra 1936-filmen Rose-Marie, og jeg synes den passer her til slutt– to dager før morsdag:
Se også De som bygde landet, som jeg skrev på fars navnedag i 2017.
(Innlegget ble påbegynt 10.02.2021 og fullført 10.02.2021)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no