Med bare én dags mellomrom i november i fjor skrev både Aftenpostens Andreas Slettholm og Dagsavisens Arne Strand om samarbeidsklimaet på “sin” side av den politiske skillelinjen. Det er interessant å lese igjen nå, etter at Fremskrittspartiet har forlatt regjeringen.
Klikk på bildene for å lese Andreas Slettholms og Arne Strands vurderinger av “sine” partigrupperinger – for to måneder siden.
Om årsaken til at Frp velger å avslutte regjeringssamarbeidet, skal jeg ikke mene noe her. Men jeg synes partiet har etterlatt et godt inntrykk som regjeringsparti, og ser det gjerne tilbake igjen senere. Til sammen 16 Frp’ere har bekledt ulike statsrådsposter siden 16. oktober 2016, da Erna Solbergs regjering tiltrådte.
Partileder Siv Jensen er den eneste som har hatt samme verv hele tiden, som finansminister. Hvor stor nytte hun har hatt av sin grad som diplomøkonom i denne stillingen, vet jeg ikke. Men jeg har hatt følelsen av en stødig hånd på rattet når det gjelder norsk finanspolitikk, og da hun ble finansminister, hadde jeg lenge inntrykk av at hun var bare det, ikke partileder. Som politiker ellers synes jeg hun virker jordnær (med et mye omtalt “Morna, Jens!” som unntak…). Frps to samferdselsministere, Ketil Solvik Olsen og Jon Georg Dale, vil jeg også karakterisere som jordnære. De har ellers gitt klart uttrykk for at det ikke er mulig å fjerne bompengene så lenge et flertall på Stortinget vil ha bompenger. De mange justisministrene fra Fremskrittspartiet skrev jeg om her i bloggen i mai i fjor. Én av dem var Sylvi Listhaug, som er oppført med femten referanser i bloggens personregister etter diverse utspill fra henne selv og fra hennes motstandere.
I regjering har Fremskrittspartiet hatt en hånd på rattet, som man sier. Men partiet har utvilsomt påvirket samfunnsutviklignen også før det kom i regjering, noe som er helt naturlig for et parti som hadde hver sjette velger bak seg da det gikk inn i regjeringen i 2013. Det blir spennende å se hvilken “farge” regjeringen får etter neste års stortingsvalg. Da har regjeringen Solberg sittet i åtte år (hvis intet skjer før den tid), og flertallet skifter kanskje til noe annet, noe jeg tror jeg er sunt i et demokrati. Oversikten ovenfor viser vekslingen mellom regjeringene etter krigen og hvor lenge regjeringer eller regjeringskoalisjoner dominert av Arbeiderpartiet (rød farge), Høyre (blå farge) eller andre partier (gul farge) har sittet til sammen i perioden. Ut fra den statistikken burde kanskje Solberg-regjeringen få en periode til?
I Wikipedias omtale av Siv Jensen er hun sitert med en uttalelse jeg har stor sans for, om de folkevalgtes rolle:
___“Vi skal være folks tjenere, ikke deres herskere. Måten å løse ___folks hverdagsproblemer på, er å snakke med dem. Til syvende og ___sist dreier seg om å snakke med folk, og ikke til dem.”
Likevel har Fremskrittspartiet aldri fått min stemme ved valg, men det fremgår vel av det jeg har skrevet, at jeg ikke tilhører partiets argeste motstandere. Det tror jeg derimot at Julian Slettaøien gjør. Jeg skjønner likevel ikke vitsen med å raljere over partiets regjeringsdeltakelse slik han gjør i Aftenpostens Si;D, men tar det med for balansens skyld. Karine Haaland har som vanlig sin egen innfallsvinkelt tll Frps avskjed med regjeringen.
(Innlegget ble påbegynt 23.01.2020 og fullført 24.01.2020)
___________________________________________________________________________
 |
| Følg denne bloggen |
Til innholdsliste for denne utgaven
Knappen “Publiser kommentar” sender kommentaren til Torgeir, som leser den og eventuelt legger den ut her.
Husk å svare på regnestykket før du klikker på publiser-knappen!
For å stoppe eventuelle automatiske reklamehenvendelser, legger WordPress inn en sperre med et regnestykke som skal besvares med et tall. Forhåpentlig er ikke det engelske regnestykket for vanskelig! Har du problemer, så bruk e-post: ttt(krøllalfa)skoletjenesten.no